Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling...


Gidske
 Share

Recommended Posts

Jeg skal prøve mitt beste å forklare et lite innkallings-problem her, og håper på mange gode tips slik at vi blir kvitt et irriterende problem.

Jeg vil si vi har en ganske god innkalling på fuglehunden vår. Greit nok, noen ganger har hun bomull i øra, men det er ikke ofte, og det går lenger og lenger mellom hver gang. Vi kan kalle henne inn over matskål, leker, lokkende folk osv. I forrige uke kalte samboer henne inn fra å løpe etter rådyr, hun tverrvendte og kom tilbake i full gallopp. Hurra hurra.

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Hvor lenge har du ventet før du har gitt opp da?

Jeg synes det er rart at hun som er såpass flink til å komme på innkalling ikke kommer hvis du bare snur, går og setter deg på trappa, roper en gang og bare venter henne ut.. Når hun da kommer, så får hun en kjempe belønning.. Funker ikke det, nei da har jeg ikke noen gode forslag egentlig.. Fordi det har som regel funket på alle hunder som har prøvd dette til meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, det der gjør den derre apporterende fuglehunden min også. Hun har fin innkalling, men noen ganger blir hun bare så himla tett i pappen, og da står hun bare og glaner. Når hun til slutt klarer å komme, eller vi går og henter henne, kan hun iblant være skikkelig fortvila, snålingen :P

Jeg har egentlig sett på det som en slags jaktadferd; apportører skal jo være helt passive selv når driftene river i dem ( :P ), og hun her har en ypperlig passivitet - og ser akkurat lik ut når hun sitter og glaner på ting hun ikke får lov til å spise/leke med/jakte på som når hun står og glaner på meg og ikke kan komme inn når jeg roper. Bruker "værsågod" og "fri" som løse-ut-ord ellers, og de pleier å funke når hun blir sånn dum. Men om jeg har rett i antakelsene mine, og om det fungerer på münstern din, aner jeg ikke. Egentlig er jeg veldig spent på om det er noen som har en bedre analyse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du er ganske nærme i å forklare hvordan hun ser ut Pim! Hun ser litt slik ut når vi trener sitt og bli under forstyrrelser, kanskje hun misforstår helle settingen og jeg bare skal prøve å fri henne ut?

Æsj, det er så kjedelig å ikke skjønne hunden. Jeg tenker A) hun driter i hva jeg sier eller B) hun misforstår situasjonen. Har vært veldig flink til å bortforklare A-atferd med B-atferd før, og prøver å skjerpe meg, men akkurat her er det ikke godt å vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min hund er veldig "ustabil" når det gjelder innkalling. Den ene dagen kan han være kjempeflink og komme hver gang jeg roper (må aller helst ha godteribiter klart), og en annen dag kan han gi fullstendig F og bare løpe etter fugler og annet moro.. :icon_confused:
Merker vi må øve mer på det, men skulle gjerne hatt et tips som kan fange hundens oppmerksomhet når fuglene og annet bevegelig er mest interessant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Nope, hun er ikke opptatt av noe annet. Hadde hun snust eller noe slikt hadde jeg tenkt at det "bare" er dårlig trening, at vi må trene mer. Da hadde jeg ikke synes det var noe rart i det hele tatt. I disse situasjonene blir hun bare stående eller sittende og med oppmerksomheten på meg/samboer. Altså null forstyrrelser. Tror Pim over her var inne på noe med jakthunder og de passive instinktene (det er vel ikke noe ord eller uttrykk, men kom ikke på noe annet). Vi har trent veldig mye på bli, så kanskje hun rett og slett blir forvirret noen ganger, og tror at vi tester henne. Så når vi løper fra henne tenker hun litt slik at "nei, jeg faller ikke for den, jeg blir her jeg" eller noe i den duren?

Nå er det fryktelig mye snø her hos oss, så har henne mest i bånd pga rådyra, men får vel bare trene mer når vi kommer oss opp på fjellet etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...