Gå til innhold
Hundesonen.no

Innkalling...


Gidske
 Share

Recommended Posts

Jeg skal prøve mitt beste å forklare et lite innkallings-problem her, og håper på mange gode tips slik at vi blir kvitt et irriterende problem.

Jeg vil si vi har en ganske god innkalling på fuglehunden vår. Greit nok, noen ganger har hun bomull i øra, men det er ikke ofte, og det går lenger og lenger mellom hver gang. Vi kan kalle henne inn over matskål, leker, lokkende folk osv. I forrige uke kalte samboer henne inn fra å løpe etter rådyr, hun tverrvendte og kom tilbake i full gallopp. Hurra hurra.

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan løpe i fra, med leke, hoiende og hoppende, men nei. Hun blir stående. I stad tok jeg den andre hunden og katten med meg og bare gikk, ingen fuglehund kom etter... Satte de andre inn, gikk tilbake, med et rådyrbein, men nei, hun ville fremdeles ikke.

Hvor lenge har du ventet før du har gitt opp da?

Jeg synes det er rart at hun som er såpass flink til å komme på innkalling ikke kommer hvis du bare snur, går og setter deg på trappa, roper en gang og bare venter henne ut.. Når hun da kommer, så får hun en kjempe belønning.. Funker ikke det, nei da har jeg ikke noen gode forslag egentlig.. Fordi det har som regel funket på alle hunder som har prøvd dette til meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, det der gjør den derre apporterende fuglehunden min også. Hun har fin innkalling, men noen ganger blir hun bare så himla tett i pappen, og da står hun bare og glaner. Når hun til slutt klarer å komme, eller vi går og henter henne, kan hun iblant være skikkelig fortvila, snålingen :P

Jeg har egentlig sett på det som en slags jaktadferd; apportører skal jo være helt passive selv når driftene river i dem ( :P ), og hun her har en ypperlig passivitet - og ser akkurat lik ut når hun sitter og glaner på ting hun ikke får lov til å spise/leke med/jakte på som når hun står og glaner på meg og ikke kan komme inn når jeg roper. Bruker "værsågod" og "fri" som løse-ut-ord ellers, og de pleier å funke når hun blir sånn dum. Men om jeg har rett i antakelsene mine, og om det fungerer på münstern din, aner jeg ikke. Egentlig er jeg veldig spent på om det er noen som har en bedre analyse :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du er ganske nærme i å forklare hvordan hun ser ut Pim! Hun ser litt slik ut når vi trener sitt og bli under forstyrrelser, kanskje hun misforstår helle settingen og jeg bare skal prøve å fri henne ut?

Æsj, det er så kjedelig å ikke skjønne hunden. Jeg tenker A) hun driter i hva jeg sier eller B) hun misforstår situasjonen. Har vært veldig flink til å bortforklare A-atferd med B-atferd før, og prøver å skjerpe meg, men akkurat her er det ikke godt å vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min hund er veldig "ustabil" når det gjelder innkalling. Den ene dagen kan han være kjempeflink og komme hver gang jeg roper (må aller helst ha godteribiter klart), og en annen dag kan han gi fullstendig F og bare løpe etter fugler og annet moro.. :icon_confused:
Merker vi må øve mer på det, men skulle gjerne hatt et tips som kan fange hundens oppmerksomhet når fuglene og annet bevegelig er mest interessant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men, noen ganger skjer det noe snodig. Hun blir nemlig bare stående. Vi kan rope, plystre, lokke, banne, løpe fra eller mot. Det skjer ingenting, hun blir bare stående. "Fordelen" er jo at vi bare kan gå å hente henne, hun går jo ingen vei, men når dette er oppi en bakke eller langt avgårde er det veldig kjedelig og ikke minst irriterende.

Noen tips? Råd? Hva skal vi trene på?

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som vanligvis skjer i slike situasjoner er at hunden er opptatt med noe annet. Om den virklig er engasjert i hva den ser, hører eller lukter, så er rett og slett hørselen "skrudd av". Den er i en annen modus og jeg synes ikke man har noen grunn til å bli irritert egentlig fordi det er ikke slik at den ikke gidder å høre, saboterer eller noe slikt.

Nope, hun er ikke opptatt av noe annet. Hadde hun snust eller noe slikt hadde jeg tenkt at det "bare" er dårlig trening, at vi må trene mer. Da hadde jeg ikke synes det var noe rart i det hele tatt. I disse situasjonene blir hun bare stående eller sittende og med oppmerksomheten på meg/samboer. Altså null forstyrrelser. Tror Pim over her var inne på noe med jakthunder og de passive instinktene (det er vel ikke noe ord eller uttrykk, men kom ikke på noe annet). Vi har trent veldig mye på bli, så kanskje hun rett og slett blir forvirret noen ganger, og tror at vi tester henne. Så når vi løper fra henne tenker hun litt slik at "nei, jeg faller ikke for den, jeg blir her jeg" eller noe i den duren?

Nå er det fryktelig mye snø her hos oss, så har henne mest i bånd pga rådyra, men får vel bare trene mer når vi kommer oss opp på fjellet etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...