Trenger tips til miljøtrening..

[Mud]

Nå har jeg altså hatt pelsen i snart 5 måneder og jeg synes ikke vi kommer noen vei på miljøtreningen.Han er jo så fryktelig tent på trene så jeg trodde det kom til å ta 2-3 måneder før jeg kunne trene for fullt med andre hunder..Men neida,vi må fortsatt holde oss et godt stykke unna og det går forstatt i enkle kontaktøvelser

Dette er hva jeg tror er hovedproblemet:

Inntil han kom til meg har synet av andre hunder stort sett betydd lek og herjing.Han har sannsynligvis fått hilse på alt han har møtt av hunder på tur hos de siste familiene han bodde hos og dette gjør at han får en enorm forventnig ved synet av andre hunder ,med påfølgende stress.

Som nevnt er han omplasseringshund så det er ikke godt å vite roten til alt ondt,men jeg finner det mest sannsynlig etter å ha observert han i møte med andre hunder.

Dette er hva jeg har gjort til nå:

På begynnelsen lot jeg han bare kikke på de andre hundene i mens jeg ventet på at han skulle roe seg.Dette var helt fånyttes da han faktisk ikke roer seg!Han har funnet en slags løsning på stresset ved å hoppe opp og ned som en kenguru i timesvis samtidig som han lager en "jupp jupp"lyd...Det virker fryktelig selvforsterkende så det får han rett og slett ikke lov til..

Det jeg gjør nå er å engasjere han med enkle kontakt øvelser..jeg klikkertrener så alt skjer på hans initiativ men jeg holder meg i bevegelse hele tiden slik at han må følge meg,jeg gir han heller aldri noen komandoer på fellestrening da han rett og slett ikke kan noen av de godt nok enda..Med tette mellomrom legger jeg han ned og så trener vi "ligge å se på de andre hundene" lenge av gangen,reiser han seg tar jeg han et par meter lenger unna før jeg legger han igjenn.Når de andre har pause trener vi der de andre hundene trente.Han får ikke snuse på bakken og vi gjør morsomme øvelser med mye fart og jeg belønner med lek.Når de andre kommer ut igjenn trekker vi oss unna og begynner å pusle med vårt på avstand igjenn.

Dette ser ut til å gå veldig fint men vi kommer altså ingen vei...Med engang vi kommer litt for nærme de andre blir han fryktelig oppskjørtet og glemmer alt som heter kong og nam-nam.

Jeg kan nevne to grove feil jeg har gjort:

jeg lot han herje med ei gronnistispe første gang han var på fellestreningen ](*,) og jeg var litt lat og orket ikke bære rundt på buret hans så han sto bindt og hauset seg opp over de andre hundene når jeg gikk på et 10 ukers lydighetskurs :oops:

I tillegg får jeg ikke trent hver uke pga jobben

Er det noen som har gode tips til meg?Jeg kjenner jeg begynner å bli stresset og demotivert av å ikke se noen fremskritt

[-sheriff-]

Det er vel det største problemet til de vi har hatt på kurs i klubben også..

Det vi gjør er å kjøre kun kontakt treneingen så sterkt at du virkelig har fanget hundens oppmerksomhet. Dette gjør vi først utenfor synsvidde av de andre hundene.

Da kan du gradvis jobbe deg nærmere treningsplassen igjen og fortsette å jobbe masse kontakt. Hvis han igjen begynner og miste kontakten går du noen steg tilbake igjen.

Dette er også en tålmodighetsprøve for deg som eier.

en annen ting er også at når han har pauser og ligger i buret sitt skal han ikke få se de andre hundene, da skal han slappe av og ikke bygge en masse energi ved å ligge å kikke på de andre.

Men som du sier, jeg har også omplasserings hunder og det er ikke lett og vite hvordan ting er gjort tidligere.

[Mud]

Det vi gjør er å kjøre kun kontakt treneingen så sterkt at du virkelig har fanget hundens oppmerksomhet. Dette gjør vi først utenfor synsvidde av de andre hundene.

Da kan du gradvis jobbe deg nærmere treningsplassen igjen og fortsette å jobbe masse kontakt. Hvis han igjen begynner og miste kontakten går du noen steg tilbake igjen.

Mulig jeg utrykkte meg uklart(jeg ser at jeg gjorde det ) men jeg begtynnte altså ikke på 20 m avstand...Kontakt begynnte vi å trene første gang han tasset inn døren her ,det trener vi hele tiden enda og vi startet sågradvis med å nærme oss de andre hundene at de faktisk ikke var der de første gangene engang.Vi trente på apellplassen etter at de var reis hjem etc Men det har altså stagnert fullstendig..Det nærmeste jeg har kommet er under 10 m før han mistet konsentrajonen og det skjedde bare en gang Vi trekker oss selvfølgelig tilbake med engang jeg merker han synes det er vanskelig.Som sagt så klikkertrener jeg og jeg er derfor avhengig av at han tilbyr kontakt frivillig uten noen påvirkning fra meg derfor merker jeg fort hvis det blir for mye.

en annen ting er også at når han har pauser og ligger i buret sitt skal han ikke få se de andre hundene, da skal han slappe av og ikke bygge en masse energi ved å ligge å kikke på de andre.

Det er to hovedgrunner til at jeg ikke bruker bur på trening.Først og fremst det praktiske ,jeg har ikke førerkort og å dra på trening innebærer 45 min gange og 10 min med tog hver vei.Det frister så lite å drasse med seg buret da.Selv om det er lettvektsbur så er det Strl L og fryktelig klønete å bære..og så er jeg lat :oops:

En annen (og viktigere) grunn er at jeg vil ha en hund som jeg kan legge ned og få til å koble av på komando.Han kommer mest sannsynlig til å bli en konkurransehund ev vil jeg trene han mot redning og da mener jeg det er viktig at han skal kunne koble av uten å være avhengig av et bur,med en valp ville jeg ha trent dette fra første dag.Dette har vi også trent veldig gradvis og vi trener mye på det overalt.Fra å måtte holdes i bånd og omtrent tvangsroes kommer han nå spontant springende og legger seg ved beina mine med engang jeg stopper opp på tur .De første treningene trente vi dette 200 m unna de andre ut på et jorde:wink:

Nå går det altså greit med 20-25 avstand,da stresser han seg ikke opp og ligger rolig.Når han skal ha ordentlig pause går vi vekk og tusler litt rundt i nærområdet.

Men du skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å bruke bilburet på nyåret når/hvis jeg får lappen.Matmor trenger pause hun og,og jeg kjenner jeg begynner å jekke litt på krava sånn i første omgang

Det blir mye ekstra med de omplasseringshundene noen ganger ja

Men man lærer jo utrolig mye av de...

[-sheriff-]

okei...ja, også har jeg vært lite borti belgere på trenings fronten og vet svært lite om deres spesielle trekk og oppførsel.

men du må nesten bare prøve alt som faller i tankene dine når du er så uviten om tidligere trening eller hva de andre har godtatt og ikke godtatt fra hunden.

Lykke til iallefall.

Ja jeg vil si at jeg har lært utrolig mye av mine omplasseringshunder. og i tilegg så har disse vært misshandlet, så jeg føler jeg har lært en del om tegn til usikkerhet o.l av dem.

[Kristina]

Ah Loke. Jeg veit hvordan du har det. Lunah er også sånn (ikke så ille da, også er det jo min feil at hu er blitt sånn).

Lunah har vært oversosial helst siden vi fikk hennen som liten valp, kan ikke akkuratt si jeg gjorde noe for å forebygge vidre utvikling, men så er jo jeg førstegangs hundeeier også da, så vi skylder på det.

Anyway.. Vi var på kurs her i høst (klikker) og Lunah var helt bortreist i sin egen leke-med-hunder verden de første par ukene på kurs. Men etterhvert roa hu seg faktisk og siste kursdag kunne vi trene fot et par meter unna de andre hundene. Dessverre stakk hu av under dekk uka etter og lekte med en hund, og det ødla det meste av treninga.

Nå skal vi på kurs igjen over nyttår, så det blir spennendes å se hvordan det går der.

Og alt vi gjorde på begynnelsen av klikkerkurset var å trene kontakt, kontakt, kontakt og roligtrening. Det så dystert ut i begynnelsen men det ble bedre allså!

Du fikk sikkert lite hjelp ut av innlegget mitt, men du har ihvertfall min forståelse

Lykke til

[Mud]

Ja jeg vil si at jeg har lært utrolig mye av mine omplasseringshunder. og i tilegg så har disse vært misshandlet, så jeg føler jeg har lært en del om tegn til usikkerhet o.l av dem.

Det har heldigvis ikke min ramp blitt -det er vel heller han som har mishandlet dem

Men man lærer mye av hunder med litt ballast ja...Sheriff får nyte godt av dine erfaringer da vil jeg tro

[-sheriff-]

Ja det er helt sant...skal bli godt å få en valp hjem som ikke har hatt tidligere eiere og som jeg kan forme selv.

Slippe alt det for arbeidet som har vært med mine to andre...Prosjekt bare å få dem til å komme frem fra hjemmestedene de hadde.

[akela]

Det høres ut som du gjør litt mange ting på én gang her:

- Du skal miljøtrene hunden

- Du skal lydighetstrene den

- Du skal etablere et solid forhold dere imellom, siden det er en omplasseringshund du har hatt kort tid i hus.

Tiden løper jo ikke fra deg, med en ellers lettlært hund så kan det kanskje lønne seg å bruke litt lenger tid enn du hadde håpet. Ville du hatt det optimalt tidsmessig, så tar man jo kanskje ikke en omplasseringshund... da tar man en valp fra den beste oppdretteren man finner, og former den fra dag én. Gjør man ikke det, så får man bruke mer tid - siden avlæring av uvaner etc. kan være tidkrevende. Og så heller legge ambisjonene på hylla en stund.

Du skriver kun om treningen, men ikke noe om hvordan han er ellers. Ulempen ved måten du gjør ting på nå - ved at du gjør to ting på en gang - er at du kan risikere å ta med deg assosiasjonen hans til trening (stress, ha fokus på andre hunder, at du selv blir litt på tærne) videre - selv når du har klart å få ham til å roe seg rundt andre hunder, eller dette går over av seg selv. Det kan skje de rareste koblinger.

Hvis du nøyer deg med å gå på tur og la ham treffe - og ikke treffe - andre hunder, og få til en real hverdagslydighet, slik du allerede beskriver at du dels har, så kanskje du kan vente en stund med "formell" lydighetstrening? Eller at du gjør den hjemme... eller drar på treningen UTEN hund, hvis det er du som trenger å lære hvordan øvelsene skal gjøres?

Jeg trener inn og befester øvelser i våre "normale" settinger (i marka, eller i parken), fordi jeg erfarte hvordan mye mas (fra andre hundeeiere og deres gaulende hunder) på treningsplassen til klubben i en litt utsatt periode for eldstehunden førte til at den fremdeles assosierer "treningsplass" med noe litt ubehagelig - inklusive de stedene vi konkurrerte på. Hadde jeg visst det jeg vet idag, ville jeg droppet treningen, og heller trent øvelsene inn hjemme, for så å se an hunden - til den roet seg, var blitt litt eldre - og så heller dro øvelsene inn i den felles treningssammenhengen igjen.

Med yngste hunden har jeg en dekk som "sitter" i alle sammenhenger, den er trent inn i hverdagen - og selvsagt lå han som spikret første gangen i konkurranse på fellesdekk. Fordi den var terpet på i lettere sammenhenger, så vanskeligere, og i alskens sammenhenger til slutt - inklusive mens det var en løpetispe ved siden av ham - så var det en selvfølge å gjøre øvelsen inne i ringen også. Den var blitt fullstendig generalisert.

Dette med andre hunder er det jo mange som sliter med. Men er du konsekvent, lar ham både få hilse på noen, og måtte gå forbi andre, og at du hele tiden styrer det - og dessuten blir den "morsomste"; at noe bra venter ham så lenge han holder øye med deg, så går det seg nok til. Skaff deg en superbelønning også.

Og er han i en dum periode, så er det jo også lurt å legge terskelen lavt. Og ikke vet jeg om han nærmest har blitt innlært denne adferden overfor andre hunder (at de forrige eierne har sluppet ham bort til altfor mange), eller om han er "underernært" på kontakt med artsfrender... Men jo mer DU styrer ting, og tar initiativ - også til de morsomme tingene, jo mindre opptatt blir hunden av alt rundt. Hvis han ikke er helt på det ekstreme da...

Ser du et stort skille mellom hverdagslydighet og på treningsplassen, ja, da har du en solid utfordring. Da hadde jeg kanskje heller spurt belgerfolk til råds, som har vært borti det samme på samme rase/type. De er jo lettlærte, og hvis kun én episode skulle ha "tippet" ham over til å assosiere treningsplassen med lek og herjing... da har du en hund som er like lett å lære både bra og uheldige ting!

[Mud]

Takk for godt svar Ser du har mye rett i at jeg gjør litt mye på en gang..Når jeg tenker meg om..Uff..I tillegg er han i en litt *kremt*uggen alder (19 mnd) og at jeg allerede har hatt han lengst av alle eierene slår vel ikke bare positivt ut.

Hjemme går hverdagslydigheten relativt greit.Fra å være en rimelig frekk terrorist uten noen form for dressur er han nå blitt en relativt høflig ung herremann...relativt - han er av den energiske og viljesterke typen

Oppførselen hans når han ser en annen hund eller noe som ligner (bæreposer,barnevogner,akebrett,vesker -anything goes :roll: ) er den samme hvor enn han er -fullstendig idiot.Faktisk vil jeg påstå at han er blitt bedre på trening enn hjemme og det er da noe

Men mener du jeg bør legge miljøtreningen helt på is inntil videre?Jeg innbilder meg det har skjedd en læring og at han rett og slett har en for høy forventning.Jeg vet han har bodd på kennel hos opptretter en periode og jeg vet at han bodde sammen med en annen hund og hadde mye kontakt med andre hunder hos de som hadde han nest før meg -så jeg tror neppe han er underærnært.Han har i tillegg et godt språk,men bærer litt preg av å ha liten erfaring med hunder av andre grupper under lek.

[Guest Belgerpia]

Altså - nå trener jo ikke jeg med klikker - jeg klarer meg mye bedre uten - men man har jo hatt ett par hunder med litt sånn "heftig og begeistret" oppførsel.

Men helt ærlig, jeg aner ikke hvordan man løser sånt med klikker - til det har jeg altfor lite tålmodighet - så jeg hadde vel blitt mer eller mindre fly forbanna om jeg skulle stølle med sånt i flere måneder *flir* - men det er meg.

For ett par år siden fikk vi tilbake ei tispe som ble for mye for sine eiere. Hun kunne beskrives som heftig og begeistret om jeg er snill - ved synet av andre hunder tok hun av til uante høyder og bare stod å brøla mens hun spant fram og tilbake i båndet. Det er det værste jeg har sett noen gang - for eieren hadde dette vært ett av flere problemer, hos dem hadde hun den adferden ovenfor syklister, biler og busser også. Heldigvis så ikke vi noe til det her hos oss - og utover sin noe odde reaksjon på andre hunder hadde hun en veldig god grunnlydighet og var veloppdratt og svært velfungerende.

Jeg tok dyret med på hundeklubben - og folk trodde bikkja hadde rabies eller dilerium - hun stod bare å skreik .......

Selv om jeg ikke bruker klikker - så er det ikke noe alternativ å stikke fingrene borti en hund som er så til de grader blokkert - så jeg brukte båndet, stemmen og beina. (nei, jeg sparka ikke bikkja og jeg røska ikke hardt i båndet) - jeg nappet, trampet med beina og i den brøkdelen av ett sekund som hunden da snudde hodet og så på meg så roste jeg høyt opp i skyene.

Etter to kvelder på sidelinjen gikk jeg inn i gruppen og fortsatte på samme måte - og jeg måtte jobbe for det - fikk ingenting gratis, det skulle ikke mye til før hun bikket liksom - men etter fem treningskvelder hvor jeg stilte krav om at hun skulle fokusere på meg (ja, jeg brukte nei og nappa i båndet for å få henne til å bryte etthvert tegn til hysteri) så lærte hun å beherske seg til en sånn grad at hun kunne fokusere på meg over lengre tid og hun ble ikke hysterisk når jeg slapp opp på kravet men tittet bare interessert over på de andre hundene.

Hun er ifølge ny eier fortsatt opptatt av andre hunder - det er gøy, men fokuserer og er grei å jobbe med.

Som sagt, jeg er ingen klikkertrener - og jeg ser ikke for meg at en belger skal slutte å være hysterisk på eget initiativ - så dersom det er klikkeraprouch du satser på så ville vel jeg hendvendt meg til noen som virkelig KAN klikkertrening og som også har erfaring med å løse adferdsproblemer med klikker....... om noen har sånn erfaring

[Mud]

og jeg ser ikke for meg at en belger skal slutte å være hysterisk på eget initiativ -

Det var akkurat det jeg etterhvert oppdaget

Tross gode råd fra andre som også hadde stress raser (BC) om hvordan de hadde løst det så gikk det bare ikke med pelsen min.Han klarer helt fint å stresse seg opp til uante høyder helt på egenlabb og han lander bare ikkemed mindre jeg bruker mild tvang.Min milde tvang er da å holde han i bevegelse og fokusert på meg ved hjelp av båndet og å ta en sjefsavgjørelse på at han skal ligge i ro...Jeg får vel bare smøre meg med tålmod og se om det løsner når hormonene roer seg

[akela]

Hehe, joda, jeg er nok i bunn og grunn en tilhenger av å gjøre som Belgerpia - rent praktisk, og med hunder som har pådratt seg uvaner som egentlig ikke er så voldsomt fryktbaserte. Si fra fysisk, ikke som noen straff eller irettesettelse men bare for å tvinge frem en oppmerksomhet, litt sånn "ey, nå hører du på MEG", få dem til å "snap out of it", så de retter oppmerksomheten mot meg - og så få ros. Ellers kan det ta laaaang tid før du kommer videre. Det handler vel egentlig om å "tilrettelegge" litt, så du får noe du kan rose! Eller så blir det å holde seg på en mils avstand fra de andre lenge, lenge :-)

Det handler vel egentlig kanskje om lydighet eller det utskjelte ordet lederskap? At dette er litt ulydighet - og kanskje også udannet å stå og vræle og hisse seg opp sånn sammen med "flokken" sin? Iallfall hvis jeg skal tro det eldstehunden her har "fortalt meg" - gjennom praktiske demonstrasjoner.

Har en hundebekjent som er gal etter katter, en omplasseringshund som nok har hatt noen kattejakter bak seg før den kom til nåværende eier. Den uler så folk kommer ut fra butikkene, bare den ser en katt i det fjerne, og er helt fjern. Og hva gjør den eldste hunden min, når dette skjedde første gang?

Jo, gikk rett på den andre, de var begge i bånd, og kjeftet den huden full. Ikke ble den redd, ikke ble den sint eller tok til motmæle, men den dempet seg betraktelig - det var nok det den ble bedt om, så den ikke stod og vrælte rett oppi oss alle. Pussig greie... men denne eldstehunden er nå en vaktmester som sørger for at alle er snille og greie og ikke maser for mye; den stopper både gruffing og vilter lek, dersom det går over styr.

Har også sett andre tisper som har gått mellom yngre hannhunder de kjenner godt, og sagt hvor skapet skal stå - at "nå får de pikadø holde fred". De er ikke sinte, bare kontante, og mottagelsen er tilsvarende - gutta har holdt opp, og hverken blitt redde eller sinte.

Man skulle nok vært hund...

[Mud]

Nå brøler han jo ikke..det er mer sånn hysterisk pipelyd som har gått over til en slags "yup" lyd..."yupyupyyupyupyupyupyupyup"er det nærmeste jeg kommer å forklare det skriftlig..Utrolig irriterende lyd!Han er så hinsides at jeg tror ikke han hører seg selv en gang.Han er fullstendig rabiat og hopper opp og ned på samme plassen eller så er det et hopp frem et tilbake.Og sånn ser han ut i trynet------> Banana

Heldigvis er jeg vant med å ha utålelige hunder så jeg er blitt dyktig på å ignorere enkelte av blikkene vi får

Jeg får se hvordan det går på neste fellestrening.Da har han ikke vært der på over en måned pga juleferie og kennelsyke,mulig pausen har gjort ham godt.Noen som har lyst til å låne han litt?