Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skriver man?


Rosin

Recommended Posts

Hvordan begyner man en mail til en oppdretter man er intressert i å evt kjøpe valp av? (Har aldri snakket med vedkommede før, og har skikkelig noia for å snakke i telefon, så holder meg helst til mail :oops: )

Hva skal jeg skrive? Leste i en annen tråd her at det ikke er så bra å spørre om hvilke farger osv som forventes. Men hva er "forventet" å spørre om i første mail?

Jeg har allerede kontakt med èn oppdretter, men han forventer ikke valp av den fargen jeg har lyst på. Så jeg tenkte jeg skulle forsøke å finne en annen (like seriøs og dyktig) oppdretter som venter valper i den ønskede fargen. Og da må jeg til sverige.

Er redd for å virke useriøs.. og er redd for å få avslag... :?

Dette ble surrete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva for slags rase skal du ha da ?

Det e rvel bare å skrive rett frem. at du ønsker an valp i sånn og sånn farge, skriv om hvem du er, hvor du bor oge rfaringen du har med hunder. Skriv at du ikke er så flink til å formulere deg osv .. hehe :D Eller... vet ike jeg.. skriv rett frem .. 8)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk et veldig godt råd av Victoria (calina) her på hundesonen når jeg skulle skrive brev til en oppdretter i utlandet. Hun sa jeg burde skrive mer som en kunde enn som en kjøper, og det hjalp utrolig mye.

Jeg prøve å virke litt sånn "sålangt er jeg veldig interessert i å vite mer om kombinasjonen blabla", og ikke "ååh, kennelen din er fantastisk, og alt det lille jeg vet er helt fantastisk, åååh, jeg bare MÅ ha valp, å helledussen, gi meg en valp pliiis?".

Hvis du skjønner hva jeg mener :D Da fikk oppdretteren vite at jeg virkelig er nøye med dette valget, og stiller mange spørsmål og krav osv :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner. Takk for råd. :D

Vanskeligere enn jeg trodde dette her. :D Siden jeg kun er intressert i "kosehund" (eller for å si det på en annen måte; jeg er ikke intressert i å konkurere i noe. Muligens lure coursing, men da kun for morro skyld) , er det noe spesielt jeg bør spørre om? Utstillingsresultater osv blir jo da ikke så intressant/aktuelt for meg, siden jeg ikke kommer til å stille ut så mye. Kanskje bare en gang eller to for morro skyld.

Jeg bør vel spørre om hvordan helsa på foreldre (og bakover i slekten) er antar jeg. Noe mer ?

Handler91, hadde vært intressant å sett mailen du skrev til den utelandske oppdretteren du snakker om. (Kanskje du kan sende den på PM, hvis du ikke vil legge den ut her? :D )

Uff, dette er skummelt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær helt ærlig og fortell mye om hvordan livsituasjonen din er, hvordan du bor, omgivelser, planer osv. Vil du ha en kosehund, så si det. Det beste i mine øyne er helt klart telefon. Da får man et bedre bilde på selger og selger får bedre inntrykk av deg. Den første telefonen kan være litt nervøst, men jeg skrev ned viktige ting på et ark som jeg hadde med. Somregel går praten av seg selv etterhvert, for somregler liker de godt å snakke om hund :wink: Jeg snakket med mange forksjellige oppdrettere. Spurte mye om foreldrene, gemytt, erfaringen, osv. Bare hopp i det. Ta en telefon. Det værste er vel egentlig å slå nummeret. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sender deg en PM :lol:

Siden jeg kun er intressert i "kosehund" (eller for å si det på en annen måte; jeg er ikke intressert i å konkurere i noe. Muligens lure coursing, men da kun for moro skyld) , er det noe spesielt jeg bør spørre om?

Helse :) Spør og grav, ikke alt kommer på papirene vettu. F.eks er det veldig mange newfoundlandshunder som får våteksem, men hvordan kan valpekjøperen vite at begge foreldrene lider av det når det ikke kommer på papiret? Sådan ørebetennelse osv. Spørs hvordan avkommene til foreldrene er helsemessig, søsken osv :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke å gjøre det så alvorlig mener jeg. Jeg bare sendte en mail hvor det sto litt om meg, mine mål og hva jeg ville ha. Det var ikke mange linjene. Dette sendte jeg ut til alle aktuelle oppdrettere, og etter hvert som jeg fikk svar svarte jeg og spurte om det jeg ville vite og svarte på det de ville vite. Det er jo bare vanlige mennesker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den første mailen jeg skrev til Inga(kennel Sigerdriva), spurte jeg litt om mudien. Hvordan den var i forhold til BC med gjeting, hvordan den var hjemme(fikk jeg svar på det.. hmm :-k ) og litt sånt.. Etterhvert som vi hadde skrevi litt spurte jeg hvor mye en mudi kosta, fikk svar på det og så skrev hu at hu kunne sette meg på interesse lista, og det sa jeg jo så klart ja til.. Og nå står jeg på interesselista :lol:

Jeg starta med å spørre om slike ting som ikke står i en rasebeskrivelse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... er å svare tilbake når oppdretter har tatt seg bryderiet med å svare på henvendelsen din! Enten man liker det man hører eller ikke, så er akkurat DET et minimum av hva man forventer. Husk at oppdrettere får mange henvendelser fra allslags folk, og det tar tid og omtanke å svare på en ordentlig måte. Som oppdretter må man også ta de fleste henvendelser på alvor, da man aldri kan vite om den perfekte valpekjøper skjuler seg bak den mest klønete henvendelsen...

Korrespondanse/dialog vil ofte også vise oppdretter om denne valpekjøperen overhode er noe å selge valp til, og valpekjøper vil også kunne danne seg et bilde av oppdretter - uansett er det vanlig folkeskikk å takke for tilbakemelding på en høflig måte.

MVH/Trendy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...