Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skriver man?


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan begyner man en mail til en oppdretter man er intressert i å evt kjøpe valp av? (Har aldri snakket med vedkommede før, og har skikkelig noia for å snakke i telefon, så holder meg helst til mail :oops: )

Hva skal jeg skrive? Leste i en annen tråd her at det ikke er så bra å spørre om hvilke farger osv som forventes. Men hva er "forventet" å spørre om i første mail?

Jeg har allerede kontakt med èn oppdretter, men han forventer ikke valp av den fargen jeg har lyst på. Så jeg tenkte jeg skulle forsøke å finne en annen (like seriøs og dyktig) oppdretter som venter valper i den ønskede fargen. Og da må jeg til sverige.

Er redd for å virke useriøs.. og er redd for å få avslag... :?

Dette ble surrete.

Skrevet

Hva for slags rase skal du ha da ?

Det e rvel bare å skrive rett frem. at du ønsker an valp i sånn og sånn farge, skriv om hvem du er, hvor du bor oge rfaringen du har med hunder. Skriv at du ikke er så flink til å formulere deg osv .. hehe :D Eller... vet ike jeg.. skriv rett frem .. 8)

Skrevet

Fikk et veldig godt råd av Victoria (calina) her på hundesonen når jeg skulle skrive brev til en oppdretter i utlandet. Hun sa jeg burde skrive mer som en kunde enn som en kjøper, og det hjalp utrolig mye.

Jeg prøve å virke litt sånn "sålangt er jeg veldig interessert i å vite mer om kombinasjonen blabla", og ikke "ååh, kennelen din er fantastisk, og alt det lille jeg vet er helt fantastisk, åååh, jeg bare MÅ ha valp, å helledussen, gi meg en valp pliiis?".

Hvis du skjønner hva jeg mener :D Da fikk oppdretteren vite at jeg virkelig er nøye med dette valget, og stiller mange spørsmål og krav osv :wink:

Skrevet

Skjønner. Takk for råd. :D

Vanskeligere enn jeg trodde dette her. :D Siden jeg kun er intressert i "kosehund" (eller for å si det på en annen måte; jeg er ikke intressert i å konkurere i noe. Muligens lure coursing, men da kun for morro skyld) , er det noe spesielt jeg bør spørre om? Utstillingsresultater osv blir jo da ikke så intressant/aktuelt for meg, siden jeg ikke kommer til å stille ut så mye. Kanskje bare en gang eller to for morro skyld.

Jeg bør vel spørre om hvordan helsa på foreldre (og bakover i slekten) er antar jeg. Noe mer ?

Handler91, hadde vært intressant å sett mailen du skrev til den utelandske oppdretteren du snakker om. (Kanskje du kan sende den på PM, hvis du ikke vil legge den ut her? :D )

Uff, dette er skummelt. :D

Skrevet

Vær helt ærlig og fortell mye om hvordan livsituasjonen din er, hvordan du bor, omgivelser, planer osv. Vil du ha en kosehund, så si det. Det beste i mine øyne er helt klart telefon. Da får man et bedre bilde på selger og selger får bedre inntrykk av deg. Den første telefonen kan være litt nervøst, men jeg skrev ned viktige ting på et ark som jeg hadde med. Somregel går praten av seg selv etterhvert, for somregler liker de godt å snakke om hund :wink: Jeg snakket med mange forksjellige oppdrettere. Spurte mye om foreldrene, gemytt, erfaringen, osv. Bare hopp i det. Ta en telefon. Det værste er vel egentlig å slå nummeret. :lol:

Skrevet

Jeg sender deg en PM :lol:

Siden jeg kun er intressert i "kosehund" (eller for å si det på en annen måte; jeg er ikke intressert i å konkurere i noe. Muligens lure coursing, men da kun for moro skyld) , er det noe spesielt jeg bør spørre om?

Helse :) Spør og grav, ikke alt kommer på papirene vettu. F.eks er det veldig mange newfoundlandshunder som får våteksem, men hvordan kan valpekjøperen vite at begge foreldrene lider av det når det ikke kommer på papiret? Sådan ørebetennelse osv. Spørs hvordan avkommene til foreldrene er helsemessig, søsken osv :wink:

Skrevet

Trenger ikke å gjøre det så alvorlig mener jeg. Jeg bare sendte en mail hvor det sto litt om meg, mine mål og hva jeg ville ha. Det var ikke mange linjene. Dette sendte jeg ut til alle aktuelle oppdrettere, og etter hvert som jeg fikk svar svarte jeg og spurte om det jeg ville vite og svarte på det de ville vite. Det er jo bare vanlige mennesker :lol:

Skrevet

I den første mailen jeg skrev til Inga(kennel Sigerdriva), spurte jeg litt om mudien. Hvordan den var i forhold til BC med gjeting, hvordan den var hjemme(fikk jeg svar på det.. hmm :-k ) og litt sånt.. Etterhvert som vi hadde skrevi litt spurte jeg hvor mye en mudi kosta, fikk svar på det og så skrev hu at hu kunne sette meg på interesse lista, og det sa jeg jo så klart ja til.. Og nå står jeg på interesselista :lol:

Jeg starta med å spørre om slike ting som ikke står i en rasebeskrivelse :D

Skrevet

... er å svare tilbake når oppdretter har tatt seg bryderiet med å svare på henvendelsen din! Enten man liker det man hører eller ikke, så er akkurat DET et minimum av hva man forventer. Husk at oppdrettere får mange henvendelser fra allslags folk, og det tar tid og omtanke å svare på en ordentlig måte. Som oppdretter må man også ta de fleste henvendelser på alvor, da man aldri kan vite om den perfekte valpekjøper skjuler seg bak den mest klønete henvendelsen...

Korrespondanse/dialog vil ofte også vise oppdretter om denne valpekjøperen overhode er noe å selge valp til, og valpekjøper vil også kunne danne seg et bilde av oppdretter - uansett er det vanlig folkeskikk å takke for tilbakemelding på en høflig måte.

MVH/Trendy

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...