Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Jeg ser absolutt poenget til Gidske jeg. Jeg velger toller denne gangen nettopp fordi livssituasjonen min kan være ustabil i den alderen jeg er i. En fuglehund blir rett og slett for risky. Jeg føler at tolleren blir en lettere tilpasselig hund for meg. Bosted er også et poeng, men det er ofte vanskelig uansett rase. Men ja, jeg fikk faktisk første leiligheten mye fordi hunden var liten og søt. Så det er realitet dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Hei igjen dere!

Jeg ville bare fortsette litt på denne tråden her :)

Jeg er nå på en valpeliste på toller som blir født rundt helgen, og får da vite om det er en valp i kullet til meg. De her bor ca 30 min vekke fra meg. Som dere vet har jeg også vært interessert i aussien. Jeg har nå funnet ut at det er kommet et kull med en valp som jeg har veldig lyst på. Rett farge og rett kjønn. Men det er da i Larvik, lengre vekke fra meg.

Jeg er nå plutselig blitt veldig usikker igjen fra og ha funnet ut at jeg vil ha toller til å bli usikker.

Først og fremst har jeg hatt lyst på aussie, men så fant jeg et tollerkull i nærheten som jeg også var interessert i.

Jeg vil jo bruke hunden til så mye den kan brukes til. Redningshund, sporhund, vannhund, agility, lydighet, freestyle, etc. Og så er det vell gjeting for aussien og jakt for tolleren.

Det hadde vært veldig kjekt om noen kunne ha kommet med noen gode innspill her :)

Jeg beklager at jeg er så vims, men når jeg først skal ha en hund, vil jeg være sikker på at jeg kjøper den jeg virkelig vil ha :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg. Men ikke greit å reise opp til Nord-Norge når jeg ikke har bil, og når det er en oppdrettter i nærheten har du på en måte litt trygghet i det også. Blir mer kjent med moren, og får besøke valpene fra dem er små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du funnet en rase leter man jo etter oppdrettere, for å snakke og lære mer av dem.

Ja? Men du har jo satt deg på valpeliste, men vurderer et kull av annen rase rett etter. Da virker det for meg som at du trenger å gå tilbake noen hakk, og finne ut hva slags rase du faktisk ønsker deg. Snakke med oppdrettere i den fasen du er i; ja! Sette seg på valpeliste; nei.

Men det er bare et tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man tenker seg at man trenger mye oppfølging fra oppdretter synes jeg det er helt kurrant å legge vekt på geografisk nærhet. Om man bor i samme by/område, så er det jo enklere å holde kontakten, trene sammen, og oppdretter (om h*n er erfaren) kan kanskje se anløpet til problemer før de slår til for fullt, og luke de bort på et tidlig tidspunkt.

Men om du bare har tenkt til å hente valpen, og ha sporadisk kontakt, gi oppdateringer til oppdretter om utstillingsresultat, HD-røntgen osv, så ville jeg ikke brydd meg så mye om avstanden. Valpen får du på et eller annet vis, slikt ordner seg.

Når det gjelder rase så tror jeg enkelte her inne legger litt for mye vekt på rasenes "unikhet". Om du vil ha en aktiv treningskompis passer begge rasene helt fint. Ja, det er noen forskjeller, men de er da ikke SÅ store. Synes det er fornuftig at du ser på oppdrettere, for det er viktigere å luke ut linjer med egenskaper du ikke vil ha (f.eks. stress og lyd). Her er det som du skriver en stor fordel å selv kunne bedømme tispa, og gjerne hannhunden også. Selv kunne jeg blitt fornøyd med mange ulike raser, at det ble fuglehund er kun fordi det er en til her i heimen som vil bruke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skjønner jeg. Men ikke greit å reise opp til Nord-Norge når jeg ikke har bil, og når det er en oppdrettter i nærheten har du på en måte litt trygghet i det også. Blir mer kjent med moren, og får besøke valpene fra dem er små.

Fly for å besøke valpene 1-2 ganger, og få valpen sendt på fly ved 8 uker =)

Jeg ville heller ventet hvis du er usikker. Dette valget varer i 10-15 år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fly for å besøke valpene 1-2 ganger, og få valpen sendt på fly ved 8 uker =)

Det koster jo sitt da, jeg besøkte forrige valp en gang, og kom på nesten 1000kr det, med fly og alt annet som følger med. Og jeg var heldig å hadde en oppdretter som leverte valpen på døra (var litt tilfeldigheter da, og familie like ved meg). Det er fort det man hadde tenkt å bruke på et valpekurs f.eks.

Nå er jeg kanskje en av dem som gjerne vil ha oppdretter i nærhet, hvis ikke skal jeg virkelig være veldig trygg på oppdretter. Og da må en gjerne bli godt kjent med denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det koster jo sitt da, jeg besøkte forrige valp en gang, og kom på nesten 1000kr det, med fly og alt annet som følger med. Og jeg var heldig å hadde en oppdretter som leverte valpen på døra (var litt tilfeldigheter da, og familie like ved meg). Det er fort det man hadde tenkt å bruke på et valpekurs f.eks.

Nå er jeg kanskje en av dem som gjerne vil ha oppdretter i nærhet, hvis ikke skal jeg virkelig være veldig trygg på oppdretter. Og da må en gjerne bli godt kjent med denne.

Ja det koster, men det koster da å ha hund :icon_confused: Hvis det er en bra valp så er det vel verdt det tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har selv stått mellom aussie å toller, endte opp me aussie.

en ting har værtfall jeg lært, den største forskjellen mellom disse to rasene er at aussien har vakt det skal ikke toller ha. Derfor er det noe jeg mener man bør ha i bakhodet om man orker.

jeg er veldig usikker på om jeg vil ha aussie neste gang nettopp pga av vakten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det koster, men det koster da å ha hund :icon_confused: Hvis det er en bra valp så er det vel verdt det tenker jeg.

Det koster å ha hund ja, men jeg foretrekker fremdeles å ha oppdretter i nærheten. Det er jo mange andre fordeler for meg ved et slikt valget også. Men det er opptil hver enkelt hva man foretrekker.

Jeg skal snart (forhåpentligvis) ha hund og kommer til å følge med på valpene, og det blir nok en god del besøk, noe som hadde blitt svært dyrt og vanskelig dersom oppdretter er langt unna. Dette er jo fordi jeg ønsker å følge utviklingen, og finne den valpen som virkelig egner seg best til meg. Men nå er jeg farget av å ha vært litt uheldig tidigere da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine svar her, setter pris på det :)

Jeg må ærlig si at dette er et vanskelig valg. Lenge har jeg hatt lyst på aussie, og så har jeg også lyst på toller. Som Siri Eveline sier, så er det både kjekt og praktisk å ha oppdretter i nærheten.

Jeg tror jeg velger aussie. Jeg har snakket litt med eier, og hun sier at hennes linjer ikke er preget av stress og gjeting og slikt. Hennes hunder er familiehunder, og er blitt brukt til mye forskjelligt. Hun har også selv unger, så de fungerer godt som familiehunder.

Siden jeg aldri har møtt denne personen før, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det hun sier :)

Ellers er det fortsatt litt vanskelig å velge. Valget varer jo lenge, det er en viktig avgjørelse.

Jeg har også brukt youtube og søkt på begge rasene. Aussien virker litt mer morsom og gøyal å drive med. Men det kan jo vær at de snuttene av film jeg har sett, og vinklet seg slik også. Så valget er fortsatt vanskeligt :(

Har dere noen andre innspill eller noe er det bare å komme med det!

Takk igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg aldri har møtt denne personen før, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det hun sier :)

Min erfaring sier meg at du ikke skal tro på alt du blir fortalt. Jeg spurte og gravde selv mye før jeg kjøpte min border collie. Dessverre, får jeg vite en stund etter jeg fikk henne, og oppdaga et viss antall problemer, at mye var løyet om, og usagt. Det unner jeg ingen!

Jeg sitter idag med en hund jeg ikke kan bruke til noe av det jeg ønsket(lydighet, agility, spor, redning++), fordi hun ikke kan gå løs hvor det er andre hunder og mennesker.

Mitt råd til deg, som har erfart "det verste en kan ende opp med" er å finne rase. Og finn deretter en oppdretter du liker. Besøk denne oppdretteren(gjerne flere ganger), vær med de på eventuell trening, konkurranse ol. og SE hundene mye med egne øyne. Dette være seg både mor og far om mulig. Det er gull verdt! Og du vil, mest sannsynlig, da, ikke bli overraska når du ett år etter valpekjøp får høre at tispa hadde en aggressiv fortid. Liker du ikke alt du ser ved hundene, så leter du opp og ser om du finner en annen oppdretter du kan "sjekke ut" på samme måte. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har en anelse om hvem oppdretter du snakker om, og skulle jeg ha kjøpt en til aussie, hadde hun vært en av de jeg hadde kjøpt valp av. Hun er veldig særiøs, og vet hva hun vil ha i oppdrettet sitt.

Har intrykk av at det er mer tull med ''kjøkkenavl'' på toller enn aussie... Aussie er komplisert, og det er dette som gjør at det ikke er like mye tulleavl på den. Nå sier ikke jeg at alle med aussie er særiøse oppdrettere, det er mye dårlig her også, men de fleste har iallefall et kennel navn.

Men husk, en aussie er en mye mer komplisert hund, enn en toller. Det er noe av det som gjør den mer ''gøyal''. Alså gjør mye mer ut av av seg enn tolleren, og det (i de fleste tilfeller) på mer vondt enn hva godt er. Har selv et vennepar som sto mellom aussie v.s toller. De valgte toller, rett og slett fordi den er en til dels enklere hund å ha med å gjøre, og fordi de ikke har erfaring nok om de skulle få en veldig komplisert aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I norge synes ikke jeg det er mange som avler seriøst på aussien, det avles for mye på utseende og alt for lite på bruksegenskapene.

Joda, om man vil ha en hardbarka brukshund som du må bo hunder mil ute på landet med for at den skal trives, så er det mye dritt avl.

(neida jeg bare kødder) Det kommer jo ann på hva man vil ha i aussien sin. Jeg for min del er veldig fornøyd med bruksegenskapene til showaussien min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...