Bør en aggresiv hund få leve??

[Frisbee]

Slike hunder har ikke livets rett.

Henviser til den nye hundeloven,og ansvaret en har som eier til en slik hund.

Hva mener du med "slike hunder". Hvilke situasjoner "trigger" en slik hund? Og hvordan reagerer en "slik hund"??

Synes du generaliserer litt. Men bare jeg får en forklaring p hva "slike hunder" er, så hvem vet.. Kanskje jeg er enig?

[Richard]

ser mange som bor som regel alene ute på landet med hunder som ikke tåler folk utenom , bikkjene har det vel greit men det er vel eierne som må sitte og håpe på at folk ikke kommer på besøk.

Kan vel ikke akkurat nekte de og leve men og ha de blandt folk som de ikke tåler burde de vel ikke være

[akela]

Som Thomas skrev, mye kommer an på - de ytre forhold, eiers kompetanse etc. Bor man stille og fredelig til, med forutsigbare naboer, solid gjerde, lås på porten etc… så kan en hund leve greit lenge. Men husk, kommer det likevel inn noen på tomten - selv om det står skilt - så er eier ansvarlig, og hunden kan kreves avlivet… Det er et EVIG ansvar å ha en hund som kan bite folk.

Jeg vil nå skille mellom mennesker og hunder…

Hunder som føler seg truet både av folk og fe har det neppe godt, med mindre de bor på Finnmarksvidda. Blir ikke mye sosialt liv igjen, hvis alt annet levende oppleves som farlig. Og hunder ER flokkdyr, et sosialt vesen - akkurat som oss folk. Til slutt, hvis den må vernes og holdes unna og passes på og gjetes… så blir det ikke rare livet igjen. Og jeg, som mener at hunder som får løpe løs jevnlig er lykkeligst, synes også synd på båndhunder uten tilgang til hage eller løpegård.

Hunder som reagerer på andre hunder.

Ja, det er egentlig "naturlig". Men så finnes det svært unaturlige variasjoner - hunder som flyr på ALT av andre hunder, som går på dem av motsatt kjønn og BITER, som hopper over hele serier av handlingsrekker og går i fullt angrepsmodus på null tid, så de andre ikke REKKER å gå unna. Noen på grunn av dårlige gener, lave terskler for å avreagere, noen på grunn av rase (en del hunder velger fight før flight), eller på grunn av uheldige erfaringer.

(Og for å si det: Hunder BØR tåle noen negative erfaringer, det hører med; takler de ikke EN gang å bli skremt, så er det en for lav terskel. Flokklivet kan være barskt :-))

Der blir det VELDIG opp til eier, og de fleste hunder finner seg gjerne noen venner eller bekjente på fire bein som de tolererer - så kan de ha det hyggelig likevel.

Men når det gjelder hunder som uhyre raskt føler seg truet av folk, så er det litt annerledes. Det er stort sett mennesker overalt, og ikke kan vi komme viftende med båndtvangsreglene heller - slik eiere av aggressive hunder gjerne bruker som "trøst" :-)

Vi kan heller ikke FORVENTE at andre skal oppføre seg "riktig" i forhold til våre hunder; vi må trene våre hunder til å takle "rare" mennesker og underlig adferd, og ikke skylde på folk som blir bitt at det er deres skyld "fordi de plutselig bøyde seg over hunden". Hunder skal tåle såpass! Iallfall hvis de er hos vanlige mennesker uten spesialkompetanse...

Hvor mange eiere som Fanny finnes det rundt om i dette land, som klarer å ta så fullstendig ansvar og prøve å styre det. Og som LIKEVEL opplever at det går "nesten-galt", som i eksemplet hun beskriver med de to barna som skulle hilse på hunden - og den gjør utfall i det de snur ryggen til og går?

Dessuten er dessverre ikke Fanny noe "bevis" ennå, for at dette kan "kureres". Det gjenstår å se… når hunden blir gammel nok til å tørre noe mer. Den er ung ennå, først når den er blitt helt psykisk moden VET man om det nyttet. For en del redde hunder tør "plutselig" mer når de blir rundt tre år, da TØR de å jage vekk det de før ikke turte…. Og selv om hunden skulle bli dramatisk mye bedre, så betyr det faktisk IKKE at eieren kan begynne å slappe av… fordi hunden har et reaksjonsmønster som ligger der inne et sted, og som kan dukke opp i pressede situasjoner. Full årvåkenhet i kanskje 15 år, dét er krevende det!

Derfor er det beundringsverdig at noen gjør dette. Vel å merke så lenge det ikke går utover andre! Et barn kan bli skremt for livet, selv om det ikke blir noe hull!

Men at en dyktig og svært bevisst eier klarer å håndtere situasjonen betyr ikke at så veldig mange andre enn "spesielt interesserte" vil klare det. Hundeeiere flest er lykkelig uvitende om den spesialistoppgaven det kan være å ha en problemhund, og mange takler det ikke godt nok. Jeg har selv opplevd en hund som Missy, men som var større, hadde mer tyngde og til slutt klarte å bite to barn ut av de tre som kom brått rundt hjørnet, og det på et bånd som var 30 cm langt omtrent. Den eieren var utrolig forutseende, hunden levde i tre år, men det var med eiers 100 prosent beredskap HELE tiden.

Og du milde så mye bedre livet ble uten den hunden… men du milde hvilket årvåkenhet eier og alle vedkommendes bekjente som var med på tur som "hjelpeutkikksmannskap" fikk trent seg opp! Er fremdeles tilnærmet "synsk" i forhold til mange andre eiere, på grunn av den effektive treningen den hunden gav - i å forebygge og unnngå situasjoner!

Nå kjenner jeg en annen eier med en liten problemhund, som synes dette hundeholdet begynner å bli tøft. Eieren tar hele runden, har oppsøkt de aller aller beste, og er "terapeut" for hunden sin - og ikke eier. Jeg vet ikke hvor "fint" jeg synes det er… eieren er trist, lei seg, lever seg inn i sin hunds kjedelige liv (kan knapt gå nær en park, fordi folk slipper hunder de har null kontroll over - og de flyr på den fryktaggressive hunden til denne eieren; de kan gå en stor bue utenom mine to barskinger, og fly rett på ham), orker ikke ha besøk fordi hunden kanskje kan fly på etc. Dette er også en "dårlig hund", ikke så bra foreldre, kort lunte, dårlig avreagering - og med uheldige erfaringer fra oppdretterens andre hunder før levering. Ja, eier lærer også mye, men en stor del av hverdagen er bekymring og engstelse. Og en viss porsjon at det tipper over, "uff, kan du aldri være snill og grei" som hunden merker...

Og så er det hva hundene GJØR… Jeg har opplevd hunder som bjeffer iherdig, dytter borti det som oppfattes som truende, men som simpelthen ikke biter. Andre biter hull altfor, altfor fort - i situasjoner som ikke er så truende. Også i forhold til folk.

I mine øyne er det dessuten en forskjell på hunder som oppfatter "store mennesker" som truende, og de som oppfatter barn som truende - akkurat som det er forskjell på hunder som går til åtak på mer "reelle" motstandere og hunder som flyr på og biter hvalper og små eller usikre hunder eller av annet kjønn …. De siste/feigeste er de jeg synes er skumlest, fordi det blir på en måte "imot reglene". Jeg hadde lenger tolerert en hund av førstnevnte kategori, enn av sistnevnte - de som går på barn eller hvalper, fordi disse er så mye, mye mer utrygge (i min erfaring), at jeg ikke ville hatt en i hus.

Om Herverket… Jo, han hadde en grunn. Er han fryktaggressiv, og har tenkt å løse noe med å fly på nærmeste hund når det blir for tett, og så er i bånd… ja, da er det dessverre enkelte hunder som går på eier. Noen gjør det fordi de har opplevd noe ubehagelig i den situasjonen før, at eier har "tatt dem" (selv om det bare har vært for å få dem bort, altså ikke straff) og går derfor i forsvar. Andre gjør det fordi båndet strammer - og det er nok.

At en hund ikke stoler på eieren sin i slike situasjoner, eller at den har så lav terskel for å bite rundt seg… det er ikke noe jeg ville beholdt. I det første eksemplet fordi dette neppe blir bedre; tidligst lærte erfaringer "the hard way" sitter gjerne sterkere i og for resten av livet, også om man bare trener positivt resten av livet. Det andre eksemplet er også "dårlige hunder" for meg - hunder som ikke kan noe annet enn å reagere slikt.

[Fanny]

Hvor mange eiere som Fanny finnes det rundt om i dette land, som klarer å ta så fullstendig ansvar og prøve å styre det. Og som LIKEVEL opplever at det går "nesten-galt", som i eksemplet hun beskriver med de to barna som skulle hilse på hunden - og den gjør utfall i det de snur ryggen til og går?

Dessuten er dessverre ikke Fanny noe "bevis" ennå, for at dette kan "kureres". Det gjenstår å se… når hunden blir gammel nok til å tørre noe mer. Den er ung ennå, først når den er blitt helt psykisk moden VET man om det nyttet. For en del redde hunder tør "plutselig" mer når de blir rundt tre år, da TØR de å jage vekk det de før ikke turte…. Og selv om hunden skulle bli dramatisk mye bedre, så betyr det faktisk IKKE at eieren kan begynne å slappe av… fordi hunden har et reaksjonsmønster som ligger der inne et sted, og som kan dukke opp i pressede situasjoner. Full årvåkenhet i kanskje 15 år, dét er krevende det!

Jag kanske är en otroligt oansvarig hundägare. Jag tror nämnligen inte på att jag som ägare till en utagerande hund måste vara på helspänn hela tiden och hela tiden tänka på vad som kan hända. Jag tror helt enkelt att det är kontraproduktivt. Jag ger min hund förtroende, jag låter henne lösa situationer, jag lägger mig i så lite som möjligt. Min hund är inte farlig, och vi umgås till största delen med hundvana människor. Missy kan gå lös i skogen och gå förbi folk, hon kan gå i koppel på ett torg fullt med folk, vi kan få besökare hemma, hon kan hjälpa oss att träna folk på kurs. Sådan här var hon inte från början, det har kommit med träning och mognad. Men jag vägrar att gå runt på helspänn för att det finns en viss risk att hon någon gång faller tillbaka i gamla beteenden, jag tar den risken, och jag får framgång därför att jag kan vara avslappnad och lita på min hund.

[ThomasS]

En "problemhund" defineres som ikke som en avviker fra en tenkt "idealhund", men oftest defineres hunden som et problem når det ikke er samsvar mellom hundens atferd og eiers forventninger eller oppfatninger om hvordan en hund skal oppføre seg.

De fleste som kjenner Fannys Missy opplever henne ikke som en problemhund, men vi som bor og lever med henne opplever det på en annen måte. Missys reaksjonsmønster er ikke uforutsigbart og hun er på ingen måte noen tikkende bombe. I de aller fleste situasjoner i hverdagen har Fanny lært Missy hvordan hun skal oppføre seg slik at hun takler situasjonen på en utmerket måte. Men nettopp fordi det ikke alltid har vært en selvfølge at Missy selv kunne takle slike situasjoner, men har måttet trenes til det så faller hun inn under vår definisjon av "problemhund".

[Fanny]

Den farliga lilla Missy-musen har varit på stor internationell utställning imomhus i helgen. Klarade sig kanonfint och vi bestämde oss faktiskt i sista stund för att ställa ut henne. Även det gick bra, och domaren skrev i kritiken "bra temperament". Alla ni som någonsin trodde att utställning var en fin utvärdering av en hunds temperament eller mentalitet kan glömma det nu...

Är i alla fall stolt över att Missy klarade miljön kanonbra och pussade alla som ville hälsa på henne

[Mud]

Den farliga lilla Missy-musen har varit på stor internationell utställning imomhus i helgen. Klarade sig kanonfint och vi bestämde oss faktiskt i sista stund för att ställa ut henne. Även det gick bra' date=' och domaren skrev i kritiken [i']"bra temperament". Alla ni som någonsin trodde att utställning var en fin utvärdering av en hunds temperament eller mentalitet kan glömma det nu...

Är i alla fall stolt över att Missy klarade miljön kanonbra och pussade alla som ville hälsa på henne

=D> =D>

Så flink!

[marcoograya]

en hund som er aggressiv har det ikke bra og bør få slippe!