Gå til innhold
Hundesonen.no

Macbook og finansiering


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Hei

Jeg driver og sikler om dagene jeg :P Eller, siklet har jeg vel egentlig gjort lenge, men jeg savner å ha en bærbar maskin her i heimen. Macene er jo.. nydelige, to say the least, og jeg føler det vil passe best til mitt bruk (som først og fremst er "underholdning" og da tenker jeg på fotoredigering, filmredigering, skriving, surfing og sånt). Så var det prisen da. Den er litt stiv :P Og å spare til 13 og noe tusen til maskin er ikke noe jeg har planer om å gjøre i nærmeste fremtid da det er andre ting jeg må spare til først. Så har jeg sett at de tilbyr finansiering. Det hadde jeg jo faktisk hatt råd til, det hadde glidd ganske fint inn i budsjettet her egentlig.

To cut to the chase: Er det noen som har erfaring med mac finansiering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring med å kjøpe mac på finn :P Finansiering er generelt fryktelig dyrt, så det beste er nok å unngå det :) Stort sett er det langt lurere å spare i stedet for å basere seg på lånefinansiering (med mindre du vet at det du skal finansiere er så lønnsomt at du vil tjene på det, åff kårs).

Men jeg fikk kjøpt en 1 år gammel MacBook Pro til mindre enn halv pris; og nå bør det være mulig å få ikke-Retina til veldig bra pris! Mer enn nok for de aller fleste. Alstå, 13" fullspekka Macbook fra 2011 er bra nok for meg inntil jeg går ut fra Industridesignlinja våren 2013, og da kjører jeg rimelig heavy programmer som de fleste slipper å bruke maskinkraft på :P Og så har jeg råd til å kjøpe meg ny eplekjærleik når jeg får jobb (håper vi) til sommeren :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Med en effektiv rente på 32.98% bør du nedbetale den raskt.

Eksempel:

Etter den rentefri periode med betalingsutsettelse gjelder følgende betingelser: Kontokreditt inntil kr 50 000. Månedsrente 1,75 %, kr 45 i gebyr pr mnd. Gebyr kr 0 ved saldo under kr 1 000. Minste månedlig betaling er 3 % av det du skylder, begrenset nedad til kr 199,-. Eff.rente 32,98 %, kr 15 000 o/12 mnd, totalt kr 17 446.

Er vel grunn til å tro at det eksemplet er med 4 måneders betalingsutsettelse og viser dermed bare rente over 8 måneder uten at jeg gidder regne på det.

Månedlig rente på 14000,- er 245 og det er uten gebyr på 45,- :o

Lykke til. Min konklusjon er at dette er dyrt. Se heller om du kan få finansiert den på andre måter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du setter av disse pengene du har mulighet til ift budsjettet, så bør det jo ikke ta så lang tid før du har spart nok? I tillegg går det an å ønske seg penger til jul o.l. Om du jobber får du jo skattefritak til jul (om jeg har forstått rett?) og om du studerer så får man ekstra stipend i januar.

Finansiering og forbrukslån er ikke økonomisk fordelaktig alt i alt!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du klarer å spare opp pengene i løpet av betalingsutsettelsen er det jo grei skuring, men skal du betale de mndelige avdragene sånn som avtalen er, blir det dyrt :)

Men om det er eneste måten at du klarer å få råd ser ikke jeg problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå på Eplehuset og spør om de har en avtale med GE Moneybank.

De (GE) har en avbetalingsmåte som heter her og nå https://www.gemoney.no/handlekonto/her-na-handlekonto/, hvor du bare betaler et engangsbeløp på noen hundrelapper så er det rentefritt i opp til 9 måneder.

Det er en god løsning, vi tilbyr det her jeg jobber også, så lenge du betaler innen tidsfristen, ellers kan renten bli vond:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart heller satt av og spart pengene du ville brukt på finansieringen og heller ventet med å kjøpe til du har råd. Finansiering er som de andre sier fryktelig dyrt!

Skulle du glemme å betale en regning eller ikke ha mulighet en måned pga andre uforutsette utgifter blir det stygge gebyrer i tillegg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...