Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Foreldra mine har en BC hann på 4/5 år, han har alltid vært en snill, rolig og koselig hund. Han har vært i aktivitet hele livet, løper fritt det meste av tiden, gjeter sau på ganske høyt nivå (ikke konkurranse nivå, men gårdsarbeid nivå) Han er med pappa over alt, alltid og elsker å være med å kjøre bil, blir fornærmet om han blir etterlatt hjemme. Han blir brukt på sau ofte, men er litt lite akkurat nå som sauen er inne og bare skal fòres osv.

MEN nå den siste mnd har det skjedd noe, han hoppet opp på en dame og bjeffet å knurret henne rett i ansiktet mens pappa sto å snakka med henne. Han sende bikkja rett inn i gangen med en streng tone å bikkja fikk klar beskjed att dette ikke var greit. Så gikk dagene, folk gikk forbi gården uten att Fant ga noe interesse, bestemor bodde der i en uke uten att han ga det en tanke. Ingenting skjedde videre før nå forrige helg, da kom tante på besøk og ville hilse på Fant (fant bor i gangen og har derfor en liten grind mellom seg og stua) tante lente seg over grinda, Fant logret og var glad, helt til hun kom over han, da knurret han og "ligna en ulv" sa mamma.

Tenker att han kanskje ikke liker å ha folk over seg på den måten på hans territorium, men hvorfor bare enkelt folk? hvorfor gjorde han ikke slik mot bestemor eller bestefar for den del?

Mamma er redd han kanskje er syk eller noe, jeg tror kanskje han er en frustrert han hund å kanskje kastrering hadde vært lurt ellernoe slik...

Hva tror dere?

Mamma syns ikke dette er noe koselig, å skjønner ikke hvordan en så snill kosete hund kan bli til dette på kun sek. Er også litt redd hvor langt dette vill gå...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg tror helseskjekk alltid bør være første punkt på programmet ved adferdsendringer. Om ikke annet så for å utelukke sykdom og smerte før man begynner å spekulere på hvorfor og trene :)

Skrevet

Jeg tror helseskjekk alltid bør være første punkt på programmet ved adferdsendringer. Om ikke annet så for å utelukke sykdom og smerte før man begynner å spekulere på hvorfor og trene :)

Ja okei, pappa spurte dyrlegen om han kunne se på bikkja når han var å vaksinerte noe sau, men han ville ha han på kontoret så da bestilte de time så han skal bli sjekka. :)

  • Like 2
Skrevet

helt enig med helsesjekk, og gjerne en grundig en. Hvis det ikke foreligger noe fysisk, kan mye sånt bunne i usikkerhet blanda med for lite aktivitet (som du skriver så får han ikke gjeta så mye lenger og en BC som er vant til å gjete på daglig basis skal ha noe å bryne seg på i rolige perioder). Mennesker som bøyer seg over grinder osv kan være skremmende. Hun burde heller ha satt seg på huk og venta til han kom bort for å lukte og hilse og latt han være ifred når han var ferdig. Vi må alltid ha respekt for kroppssonen til hunder og de individuelle forskjellene som finnes. At det var ubehagleig, det kan jeg forstå, men å lære seg å se på hunden kroppspråk og mange advarsler er kjempeviktig!

Å knyte tråden på han trenger ikke hjelpe i denne situasjonen, i tillegg skal det foreligge medisinsk grunn for det inngrepet på hunder.

Håper det løser seg! og du finner nok masse gode tips til trening og aktivisering her inne dersom det ikke er noe fysisk galt med han ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...