Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man venter, bekreftelse på valp osv


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner at hun ikke kan garantere :) Det forventer jeg ikke! Men et lite hint til om hun ser på meg som høyt på interesselisten eller langt ned hadde vært kjekt? Hvor sannsynlig det er at jeg får valp eller bør jeg virkelig han en i bakhånd liksom fordi hun har 5 andre som hun vet hun vil selge valp til :)

Akkurat det synes jeg det er helt legitimt å spørre om, rett ut. Hvorfor ikke, liksom? Hvis oppdretter egentlig tenker at du ikke er spesielt interessant å selge valp til er det bedre at du får vite det nå enn siden. Hvis oppdretter mener det motsatte trenger du ikke bruke masse energi på å finne mange andre kull du kan finne interessante. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke før valpene var født om vi fikk, og hvem som ble vår ble ikke 100% sikkert før de var 7 uker, selv om vi hadde bra følelse (som stemte) både på om vi skulle få og hvem som ble vår. Var ikke veldig pushy, men litt. Vi fikk veldig god kjemi med oppdretterne, så ble endel utenom-valp snakk også, det hjalp sikkert litt på å få er helhetlig bilde av oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er himla vanskelig for en oppdretter å si "Javisst, skal du få valp" eller "Du får nok sannsynligvis valp" utifra mailer; litt fordi det er vanskelig å vite hvor oppriktig folk er på mail, og at det rett og slett kan være vanskelig å huske hvem akkurat du er ut av potensielt veldig mange mailer...

Jeg har litt sånn telefonskrekk sjøl, men det er bare å hoppe i det. Vil man ha valp av et potensielt ettertraktet kull, tenker jeg at man må gjøre så mye man kan for å etablere en god kontakt med oppdretter; sånn at man blir både lagt merke til og ansett som en engasjert valpekjøper. Jeg både mailet, ringte (hadde greit med angst mens jeg ventet på at hun skulle ta telefonen, men bare man kommer igang med skravlinga så går det jo greit), og insisterte på å besøke oppdretter før valpene kom (pga div omstendigheter rakk jeg ikke å besøke oppdretter før valpene var 6 dager gamle, men da hadde vi allerede etablert god kontakt og planlagt når jeg skulle komme, som uansett var før valpene kunne tafses på) - og hun ringte dagen etter valpene ble født og gratulerte meg med at valpen min var født :ahappy: Hun hadde mange på liste, særlig på tisper, og jeg tror rett og slett det at jeg ringte og ville besøke før jeg kunne hilse på valpene, og at hun hadde fått bekreftet fra både meg og andre oppdrettere at jeg hadde reist rundt for å hilse på hunder av samme linjer og dermed hadde gjort et overveid og informert valg, gjorde utslaget. Jeg var den siste i køen som fikk tispevalp, men jeg fikk likevel den beste valpen :heart:

Det er ni timers reisetid herfra til oppdretter, men den dagen vi hentet frøkna var tredje besøket hos oppdretter, og det gjorde nok henne ganske trygg på at vi virkelig ønsket valpen, og ikke bare ville forsvinne med valpisen ut i norsketåka :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...