Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjertet mitt gråter...


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Du får si ifra til henne at hun får hunden når det er blitt betalt for pass i nesten et år!

Bare fortsett med troen din, ring gjerne Politiet og be om råd til hva du skal gjøre med pengene. Evt. om du skal overføre dem tilbake.

Husk på alle bevisene du faktisk har, for all del ikke gi opp. Virker som om hun bare prøver å psyke deg ut, fjerne alle rettighetene du har. Men hun kan ikke fjerne at du faktisk overførte det beløpet i god tro, og at dette er din hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker at nå må du bestemme deg. Hvor mye vil du kjempe for hunden din? Det er nå du må ta stilling til det. Jeg synes at du skal gå på do og gråte en skvett, så trekker du pusten dypt og finn

Update ifra oss Har ikke hørt noenting hele uka, og har bare tatt det med ro Idag lå det brev ifra politiet i postkassen,hvor det stod ganske klart og tydelig: "UNDERRETTER OM AT FOR DERES VE

Det er mange grunner. Det foreligger et besøksforbud mot min far, pga legemsfornærmelse. Noe min mor mente jeg fortjente pga en sak jeg er 100% fri, i! Men det er ikke det her dette handler om.

Nå kjenner jo ikke jeg din mor og alt som er sagt. Hva med å spille dum?

"Hvilke penger"? "Hva mener du" etc.

Da blir hun tvunget til å evt si hva pengene er for. Viss hun så igjen svarer at det er for hunden kan du igjen svare at du ikke vil selge hunden DIN og at du har sagt det flere ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du i alle fall nå bevis for at du i sin tid betalte for hunden (hvem gjør det for å få passe den i ett år, liksom?)

Hun kan jo ikke bevise at hun har krevd deg for mer penger (annet enn en kontrakt du ikke har signert). For å komme noen vei rettslig må hun ha sendt rekommanderte brev, etc. Og ikke minst - innen rimelig tid (da snakker vi uker - ikke et år)

DU vil ikke selge hunden - ergo skal du returnere pengene fra henne og si at du ikke er interressert i å selge den. Og i samme vendingen sier du at du skal vrurdere om hun kan få omgjort salget mot kompensasjon for oppstalling, fôr etc for dette året (estimer 100-150,- i døgnet for oppstalling + ca kostnader på fôr, godbiter, veterinærbehandling, etc - da er du ikke grådig i alle fall - HVIS det skulle komme til en "rettssak").

Hold kontakt med politiet og hør hva de råder deg til - men ikke bruk det som "trussel" mot din mor før du evt. må..

Spar på SMS'er og alt som taler til din fordel.

HVIS det skulle komme til forliksrådet e.l. så skal du med hånden på hjertet sitte der og kunne svare ærlig og redelig på alt, bevise så mye som mulig - være rolig og saklig. Ha med vitesutsang på hundens tilstand fra når du fikk den og den endring som er gjort, etc.

Men stakkars deg - må jo være grusomt dette du går igjennom! Men pust med magen og slapp av - dette går over hvis du ikke gir deg.

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hvis du virkelig vil ha denne hunden og ikke orker et skikkelig familieoppgjør, så syns jeg du skal koste på deg en time hos en advokat. Det koster ca 1500kr og få denne til å skrive et brev til din mor, da vil sannsynligvis det meste løse seg ganske greit. I hvertfall hvis advokaten skriver regning på oppstalling etc som Susanne foreslår. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye sms'er tikker inn...spurte henne "hvilke penger?"

Alt svaret var, var; Har kvittering jeg. Si fra når de er inne..

Saken er at jeg sliter skikkelig med å formulere meg tilbake til henne.

Hvordan sier jeg at jeg ikke har tenkt å gi opp? Og at jeg ikke leverer fra meg hunden?

Hvordan formulere det?

Jeg tror jeg er altfor "snill" til å være skikkelig dritt,men dette med anmeldelse,skremmer meg skikkelig :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye sms'er tikker inn...spurte henne "hvilke penger?"

Alt svaret var, var; Har kvittering jeg. Si fra når de er inne..

Saken er at jeg sliter skikkelig med å formulere meg tilbake til henne.

Hvordan sier jeg at jeg ikke har tenkt å gi opp? Og at jeg ikke leverer fra meg hunden?

Hvordan formulere det?

Jeg tror jeg er altfor "snill" til å være skikkelig dritt,men dette med anmeldelse,skremmer meg skikkelig :/

Skriv følgjande (eller liknande): "Er det kjøpesummen til hunden du returnerer?" Pass på at denne meldinga blir lagra på telefonen din. Når ho då svarar "Ja", har du prov på at du har kjøpt hunden. Då svarar du "Jeg er ikke interessert i å selge hunden tilbake til deg. Jeg returnerer pengene til deg straks jeg får dem." Pass òg på at denne meldinga blir lagra. Når pengane kjem, sender du dei attende til henne, og får kvittering på at du har gjort det. Kvittering kan du få i nettbanken, om du er usikker på korleis du gjer det, går du i banken din og får det gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er altfor "snill" til å være skikkelig dritt,men dette med anmeldelse,skremmer meg skikkelig :/

Hvorfor er du så redd for anmeldelse? Det betyr ikke automatisk at du er skyldig, men gir deg faktisk muligheten til å få ryddet opp i dette av nøytrale folk. Blir saken henlagt, vel da er saken over fra politiets side, og det skal mye til før de gidder å blande seg inn igjen. Blir det tatt en avgjørelse, kan du anke den om den ikke gikk i din favør. Det er slett ikke farlig å bli anmeldt, det er bare ord på et papir ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN... NÅ nettopp fikk jeg en sms fra henne om at jeg skulle si ifra når pengene var inne på kontoen min?

Mao har hun nå overført tilbake kjøpssummen ?

Hva i all verdens gjør jeg nå da?

Du skriver en sms til henne: "Det er ikke nok! Det mangler penger for pass og fôring i 11 måneder!??"

Og hør på rådet til Olav Emil ovenfor innlegget mitt... ikke svar muntlig på tlf fra henne, ta ALT pr sms! Da får du det bekreftet og skriftlig, noe som kan vise seg viktig å ha til senere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Jankaa seier, då har du beviset du treng. Då skriv du berre den neste meldinga eg skreiv i mitt innlegg, at du ikkje vil selje hunden att. Etter det treng du igrunn ikkje skrive meir, då kan du leggje saka død. Skal ho få gjort noko meir då, må ho gå til retten, og då har du som sagt bevis på at du har kjøpt hunden.

Problem solved :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg ser poenget med å bruke SMS for å lagre bevis, men SMS er generelt en temmelig dårlig måte å diskutere på siden man ofte ender opp med en hel haug korte utsagn som kan tolkes og misforstås i alle mulige retninger. Jeg tror kanskje ikke det hadde skadet om du og moren din hadde tatt en ordentlig prat om hva dere skal gjøre med denne hunden. Jo mer penger dere sender frem og tilbake og jo flere merkelige smser med trusler og uforståelige utsagn dere sender, jo mer rot og konflikt blir det. Kan dere ikke i det minste ta det på mail?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket jo med henne på tlf forrige uke,og sa at jeg ville betale hva som helst, og jeg gråt og sa at jeg syns det her var forferdelig!

Men hun brydde seg lite om det,for jeg måtte jo skjønne at de var glad i hunden,og,

Forståelig,men hun beviste for meg da, at det kun står på å "svi" meg.

Så å SNAKKE sammen er for meg,uaktuelt.

Hun har overført halve,visstnok men de har ikke kommet inn enda.

Når de har kommet inn, DA svarer jeg at jeg ikke vil selge hunden tilbake.

Så får vi se hva som skjer :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallbra at du har klart å skaffe bevis!

Og noen ganger er da bare å slippe seg litt løs, altså ikke være for snill. Men det er bra å holde seg litt kald i hodet så man ikke begynner med dumme trusler som kan redusere sjansene dine :)

Helt enig med at du bør ha det skriftlig, sms eller mail. Evt. om du skal snakke på telefon så ta opp samtalen, men husk at det ikke alltid er godt nok bevis for stemmer kan hørtes forskjellig ut osv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket jo med henne på tlf forrige uke,og sa at jeg ville betale hva som helst, og jeg gråt og sa at jeg syns det her var forferdelig!

Men hun brydde seg lite om det,for jeg måtte jo skjønne at de var glad i hunden,og,

Forståelig,men hun beviste for meg da, at det kun står på å "svi" meg.

Så å SNAKKE sammen er for meg,uaktuelt.

Hun har overført halve,visstnok men de har ikke kommet inn enda.

Når de har kommet inn, DA svarer jeg at jeg ikke vil selge hunden tilbake.

Så får vi se hva som skjer :/

Jeg ville svart med en gang så det er klippet og klart, og jeg ville svart at du har kjøpt hunden og ikke vil selge den, basta. Viss du nå venter et par dager, så kan de senere si, hmm, merkelig, har hun ombestemt seg, det virker som om dette er en merkelig historie?

Jeg syns det er et godt fra en anenn her inne om å få en advokat til å hjelpe deg. Men jeg ville i allefall ta stilling med en gang på sms at du ikke vil selge og refere til tidligere samtaler der du har sagt at det "ikke er aktuelt" å selge. Du kan jo også gjerne henvise til at dyrelegen den gang ikke ville gi henne hunden og at du lovet de å beholde hunden og det er en forpliktelse du står ved.

Håper det går din vei dette her, ikke gi opp!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med det som blir sakt over.

Svar henne med en gang "Jeg er ikke interessert i å selge hunden tilbake, så jeg overfører pengene tilbake til deg med en gang jeg har fått dem. Jeg er ikke interessert i å selge hunden!".

Nå har du fått skriftlig bevis på at hunden faktisk er solgt til deg, og at tidligere eier prøver å kjøpe den tilbake. Så du har alt på din rett nå.

Stå på! Utrolig kjip situasjon du er i, og du er sterk som klarer å holde ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som dei to siste seier, det vil vere lurt å svare at du ikkje er interessert i å selge hunden med ein gong. Det er ingen som helst fordel med å vente til pengane kjem. Om du tenkte at du ville vente fordi du ikkje er sikker på at pengane kjem i det heile, så er det ikkje relevant i høve til at du må poengtere at hunden er din, og ikkje til sals.

Om du ikkje alt har sendt den meldinga, gjer det no i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg snakket jo med henne på tlf forrige uke,og sa at jeg ville betale hva som helst, og jeg gråt og sa at jeg syns det her var forferdelig!

Men hun brydde seg lite om det,for jeg måtte jo skjønne at de var glad i hunden,og,

Forståelig,men hun beviste for meg da, at det kun står på å "svi" meg.

Så å SNAKKE sammen er for meg,uaktuelt.

Hun har overført halve,visstnok men de har ikke kommet inn enda.

Når de har kommet inn, DA svarer jeg at jeg ikke vil selge hunden tilbake.

Så får vi se hva som skjer :/

Dere har telefonert og fortsetter å SMS'e. Det er åpenbart å snakke sammen. Det vil være veldig lurt å ikke svare dette mennesket noe mer, da det tydeligvis er det hun ønsker. All kontakt bør skje gjennom advokat.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du skriver ble hunden erklært deprimert, hun gjorde fra seg inne osv. Mattilsynet kjære deg! ring og fortell om situasjonen, og si ifra om at det er grunn til bekymring over hundeholdet! Hvis du virkelig, virkelig vil ha hunden, må du bare stå på når det er værst! Det er ingen grunn til å legge seg flat her nå, du må bare stå på!

Supert med skriftlig bevis!

Stå på! dette klarer du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DER var saken igang,og politiet har hun igjen kontaktet.

Så fikk jeg sms nå: Blir koselig for deg fremover nå,tror jeg!

Så dette blir jo veldig spennende! :/

Tror dette går veien for deg! Jeg krysser i alle fall alt jeg har. Stå på, og kjemp for hunden din, av og til er den rette veien ikke alltid din letteste, men du er flink! :heart::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...