Gå til innhold
Hundesonen.no

Holdbarhet på kjøtt i fryser


Recommended Posts

Skrevet

Foreldrene mine har funnet frem endel gammelt kjøtt fra sau og storfe i bunnen av fryseren de ikke skal ha selv da det har ligget der mellom 2-3 år (!).

Kan jeg gi det til hunden? Kjøttet er ikke behandlet på noen måte siden det er fra egne slaktedyr.

Skrevet

Dypfryst kjøtt holder seg nærmest uendelig, men fett kan harskne noe. Tin og lukt på det, rett og slett, er det dårlig vil det lukte. Lukter det fint og bare rått kjøtt, kan selvsagt hunden få det.

Skrevet

Mammaen min lærte meg som menneskemat:

Frys: 1 år

Fryseskap: 6 mnd

2 år hadde jeg nok gitt til bikkjene, men prøvd men en liten prosjon først.

3 år syns jeg høres litt mye ut.

Skrevet

Mammaen min lærte meg som menneskemat:

Frys: 1 år

Fryseskap: 6 mnd

2 år hadde jeg nok gitt til bikkjene, men prøvd men en liten prosjon først.

3 år syns jeg høres litt mye ut.

Det synes jeg høres rart ut. Selv spist kjøtt som har ligget pakket inn i fryseren minst 3-4 år og det var overhodet ikke dårlig og smakte veldig godt. :) Men eneste måten å finne ut av det på er å lukte på forhånd når det er tint.

Skrevet (endret)

Det synes jeg høres rart ut. Selv spist kjøtt som har ligget pakket inn i fryseren minst 3-4 år og det var overhodet ikke dårlig og smakte veldig godt. :) Men eneste måten å finne ut av det på er å lukte på forhånd når det er tint.

Min mor har jobbet på kjøkken/servitør i hele sitt liv. Så jeg vil tro hun også mener kvaliteten på kjøttet i seg selv, ikke nødvendigvis at det er "farlig" å spise. :)

Hentet fra matprat.no

Endret av Jonna
Skrevet

Til mennesker skjønner jeg at holdbarheten er begrenset, men tenker det kanskje ikke er såå farlig når det gjelder dyr.

Men da lukter jeg først og ser an ;)

Skrevet

Har selv gått på kokkelinje, jobbet på kjøkken og jobber nå i kantine, og har alltid vært om å gjøre å kaste minst mulig mat for å si det slik. :P Men vi selger selvsagt ikke melk e.l som har gått ut, da smakes det heller på forhånd og brukes til bakverk e.l ved behandling om det ikke er smakt/luktet dårlig av oss på forhånd, for i de aller fleste tilfeller er både kjøtt og annet helt fint selv etter holdbarhetsdato.

Skrevet

Denne tråden var midt i blinken for meg akkurat nå. Jeg tok nemlig nettopp ut lammekoteletter fra fryseren som har ligget der i et halvt år. Da spiser jeg dem med god samvittighet jeg da. (At jeg ikke har hverken poteter eller ris er en helt annen sak. Lammekoteletter med pasta? Jeg har penne og skruer og litt forskjellig ...).

Skrevet

Ja kjøtt kvaliteten foringes men ikke værre enn at ejg hadde gitt det til hundene. Hadde helt sikkert spist noe selv også. Det er så klart ikke topp kvalitet på kjøtte men dårlig nei.

Skrevet

Hadde luktet på det og spist det selv uten problem. Vi spiste elgsteik i forrige uke som hadde ligget i fryseren i fem år, den var namnam :D Om kjøttet har vært dypfryst så holder det (stor sett) veldig, veldig lenge er min erfaring.

Skrevet

Viltkjøtt tåler lang tid i fryseren i alle fall; det ser man også på matpratlinken til JeanetteH; der er reinsdyrkjøtt oppført med over 12 mnd.

Sjølv har jeg spist årgangshjort (!) som er i alle fall 7 år gammel... og det smakte helt ok.

Så til bikkjene hadde jeg ikke stusset med å gi kjøtt som er noen år nei :)

Skrevet

Jeg tror jeg hadde spist det selv også, uten å bekymre meg så veldig mye om hvor lenge det har vært i frysern.

Skrevet

Håper det er greit for TS at jeg kupper tråden litt??

Fryseren her jeg bor er rar. Trodde først den lekker, altså tiner, fryser, tiner, fryser. Fordi det er rim/is på skuffene (fryseren ble avrimet for 2 uker siden) og kjøttet blir hvitt. Men den virker så vannvittig kald! Kan den rett og slett være for kald? Kjøttet ser tørrfryst ut hvis dere skjønner... Og hvor lenge holder evt menneskemat i denne fryseren?

Skrevet

Håper det er greit for TS at jeg kupper tråden litt??

Helt i orden, jeg har fått svar på det jeg lurte på jeg :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...