Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.dyrebar.no/artikkel/store-hannhunder-faar-oftest-nye-hjem-20296690

Store hannhunder får oftest nye hjem

Mange som eier en stor hannhund, gir opp når hunden er to, tre år gammel.

Av Gjermund Glesnes - 08.11.2012 kl. 06:21

224259.jpg

Her går schæferen Joe pent foran Emilie Kayser. Inne i hundegården hadde hun det mer strevsomt med å holde ham. Foto: Gjermund Glesnes

Hundeglamen fyller lufta på gården til Foreningen for omplassering av dyr. Nedover grusveien mellom hundegårdene kommer Emilie Kayser og schæferen Joe. Joe først og Emilie etter, bak et stramt bånd og med en høyrearm så utstrakt at den umulig kan ha så mye som en millimeter mer å gi.

- Jeg har kontroll over ham, forsikrer Emilie så snart hun er forbi de andre hundene og Joe har roet seg ned.

Det er ikke tilfellet med alle som har en stor hund å lufte.

Store hannhunder er en gjenganger hos Foreningen for omplassering av dyr (FOD). De fleste må omplasseres allerede når de er ett til to år gamle. Grunnen er ofte svært enkel: Eieren kan ikke ha hunden fordi den er for stor.

- En del hunder er femti kilo tunge. Det er nesten like mye som mange voksne damer. Dermed er det ikke alle i familien som klarer, eller føler seg komfortable med, å lufte den, sier FOD-gårdens hundeansvarlige, Sindre Engen.

- I sommer har vi hatt to grand danoiser her, på nær sytti kilo, legger han til.

Gården i skogen sør for Oslo har plass til tretti omplasseringshunder. Det siste året har den vært full nesten hele tiden.

Har du en problemhund? Få hjelp tett på nett av atferdsekspert Gry Løberg. Hun svarer torsdag klokka ni. Send inn spørsmål til Gry her.

Krevende

Engen tar VG med inn i innhegningen til de to huskyene Falk og Viking. Viking har helt blå, klare øyne, og at Falk er nydelig hvit i pelsen. De er kjælne og lekne, men det hjelper lite. Huskyer er en av rasene som oftest kommer inn til omplassering.

Sjekklisten

* Har du tilstrekkelig tid til å ta deg av hunden?

* Passer omgivelsene der du bor til å ha hund?

* Tillater borettslaget og evt. utleier kjæledyr?

* Vil hele familien dette? Er alle sjekket for allergi?

* Hvor mye plass har du til hunden?

* Hvem skal lufte hunden? Hvor stor og sterk hund vil de takle?

* Hvor mye tid og krefter har du til å mosjonere hunden?

* Hvor mye mental stimuli har du tid og lyst til å gi hunden?

* Må hunden være mye alene hjemme?

* Hva slags lydnivå tåler naboene?

* Hvor mye pelsstell krever hunden?

* Hvor store veterinærutgifter må du regne med?

- Det er mange som undervurderer huskyene. De krever veldig mye mosjon, og er nokså sterke, sier Engen. Han tror at mange setter ambisjonene altfor høyt. De lover seg selv at de skal stå opp og jogge med hunden hver morgen, men så kommer hverdagen og de har akkurat like lite tid og overskudd til å trene som før.

- En del folk lar utseendet bestemme når de skal kjøpe hund, tror han.

Andre glemmer at det faktisk koster en god del penger å ha et firbeint familiemedlem. De tenker ikke over at hunden skal være del av familien i mange år, og at det hverken fins trygdeordninger eller blå resept for kjæledyr.

Også plassproblemer kommer som en overraskelse på enkelte.

- En stor hund tar mer plass og spiser mer enn en liten. Hvis du bor i en liten leilighet, kan det passe dårlig å ha en femti til seksti kilo tung hund.

For lett

Og en del hunder trives ikke i bymiljø i det hele tatt, minner Sindre Engen om.

Han mener at det er altfor lett å kjøpe et kjæledyr. Og tror at en god del oppdrettere unnlater å stille helt grunnleggende kontrollspørsmål til vordende kunder.

- Vi ser at enkelte hunder som krever mye, har blitt overlatt til folk som har nok med seg selv. Bare de blar opp nok penger, får de kjøpe den, sier Sindre Engen.

- Det kan være at du bør avstå fra å ha hund. De fleste frivillige her på FOD-gården har gjort det. Jeg er for eksempel altfor opptatt med studier, derfor har jeg ikke egen hund, sier Sindre Engen.

224255.jpg

Gjengangere

Disse rasene blir oftest sendt til omplassering gjennom FOD: Schæfer, rottweiler, border collie, husky, dobermann og mastiffer. Foto: Robert Eik

- Oppdrettere har et anvar

Espen Engh, administrerende direktør i Norsk Kennel Klubb (NKK), mener at ikke alle oppdrettere er like opptatt av hundenes beste.

- En seriøs oppdretter vil stille spørsmål. Hvis han ikke gjør det, er det heller ikke ham du bør kjøpe hund av. Og for all del: besøk oppdretteren, og se moren og gjerne også faren til valpene. Da vet du hvor store de blir, hvor hårete de blir, og så videre, sier han.

Han anbefaler folk å tenke grundig gjennom situasjonen både nå og de neste 10-15 årene før de kjøper valpen. NKK har laget en brosjyre som går gjennom de ulike spørsmålene.

- Se det i perspektiv. Du skal ha hunden i kanskje 13 år. Hvilken rolle spiller det da om du venter i to uker ekstra? spør Engh.

LES MER OM DYREBAR, VGs NYE NETT-PORTAL OM KJÆLEDYR

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...