Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

http://www.dyrebar.no/artikkel/store-hannhunder-faar-oftest-nye-hjem-20296690

Store hannhunder får oftest nye hjem

Mange som eier en stor hannhund, gir opp når hunden er to, tre år gammel.

Av Gjermund Glesnes - 08.11.2012 kl. 06:21

224259.jpg

Her går schæferen Joe pent foran Emilie Kayser. Inne i hundegården hadde hun det mer strevsomt med å holde ham. Foto: Gjermund Glesnes

Hundeglamen fyller lufta på gården til Foreningen for omplassering av dyr. Nedover grusveien mellom hundegårdene kommer Emilie Kayser og schæferen Joe. Joe først og Emilie etter, bak et stramt bånd og med en høyrearm så utstrakt at den umulig kan ha så mye som en millimeter mer å gi.

- Jeg har kontroll over ham, forsikrer Emilie så snart hun er forbi de andre hundene og Joe har roet seg ned.

Det er ikke tilfellet med alle som har en stor hund å lufte.

Store hannhunder er en gjenganger hos Foreningen for omplassering av dyr (FOD). De fleste må omplasseres allerede når de er ett til to år gamle. Grunnen er ofte svært enkel: Eieren kan ikke ha hunden fordi den er for stor.

- En del hunder er femti kilo tunge. Det er nesten like mye som mange voksne damer. Dermed er det ikke alle i familien som klarer, eller føler seg komfortable med, å lufte den, sier FOD-gårdens hundeansvarlige, Sindre Engen.

- I sommer har vi hatt to grand danoiser her, på nær sytti kilo, legger han til.

Gården i skogen sør for Oslo har plass til tretti omplasseringshunder. Det siste året har den vært full nesten hele tiden.

Har du en problemhund? Få hjelp tett på nett av atferdsekspert Gry Løberg. Hun svarer torsdag klokka ni. Send inn spørsmål til Gry her.

Krevende

Engen tar VG med inn i innhegningen til de to huskyene Falk og Viking. Viking har helt blå, klare øyne, og at Falk er nydelig hvit i pelsen. De er kjælne og lekne, men det hjelper lite. Huskyer er en av rasene som oftest kommer inn til omplassering.

Sjekklisten

* Har du tilstrekkelig tid til å ta deg av hunden?

* Passer omgivelsene der du bor til å ha hund?

* Tillater borettslaget og evt. utleier kjæledyr?

* Vil hele familien dette? Er alle sjekket for allergi?

* Hvor mye plass har du til hunden?

* Hvem skal lufte hunden? Hvor stor og sterk hund vil de takle?

* Hvor mye tid og krefter har du til å mosjonere hunden?

* Hvor mye mental stimuli har du tid og lyst til å gi hunden?

* Må hunden være mye alene hjemme?

* Hva slags lydnivå tåler naboene?

* Hvor mye pelsstell krever hunden?

* Hvor store veterinærutgifter må du regne med?

- Det er mange som undervurderer huskyene. De krever veldig mye mosjon, og er nokså sterke, sier Engen. Han tror at mange setter ambisjonene altfor høyt. De lover seg selv at de skal stå opp og jogge med hunden hver morgen, men så kommer hverdagen og de har akkurat like lite tid og overskudd til å trene som før.

- En del folk lar utseendet bestemme når de skal kjøpe hund, tror han.

Andre glemmer at det faktisk koster en god del penger å ha et firbeint familiemedlem. De tenker ikke over at hunden skal være del av familien i mange år, og at det hverken fins trygdeordninger eller blå resept for kjæledyr.

Også plassproblemer kommer som en overraskelse på enkelte.

- En stor hund tar mer plass og spiser mer enn en liten. Hvis du bor i en liten leilighet, kan det passe dårlig å ha en femti til seksti kilo tung hund.

For lett

Og en del hunder trives ikke i bymiljø i det hele tatt, minner Sindre Engen om.

Han mener at det er altfor lett å kjøpe et kjæledyr. Og tror at en god del oppdrettere unnlater å stille helt grunnleggende kontrollspørsmål til vordende kunder.

- Vi ser at enkelte hunder som krever mye, har blitt overlatt til folk som har nok med seg selv. Bare de blar opp nok penger, får de kjøpe den, sier Sindre Engen.

- Det kan være at du bør avstå fra å ha hund. De fleste frivillige her på FOD-gården har gjort det. Jeg er for eksempel altfor opptatt med studier, derfor har jeg ikke egen hund, sier Sindre Engen.

224255.jpg

Gjengangere

Disse rasene blir oftest sendt til omplassering gjennom FOD: Schæfer, rottweiler, border collie, husky, dobermann og mastiffer. Foto: Robert Eik

- Oppdrettere har et anvar

Espen Engh, administrerende direktør i Norsk Kennel Klubb (NKK), mener at ikke alle oppdrettere er like opptatt av hundenes beste.

- En seriøs oppdretter vil stille spørsmål. Hvis han ikke gjør det, er det heller ikke ham du bør kjøpe hund av. Og for all del: besøk oppdretteren, og se moren og gjerne også faren til valpene. Da vet du hvor store de blir, hvor hårete de blir, og så videre, sier han.

Han anbefaler folk å tenke grundig gjennom situasjonen både nå og de neste 10-15 årene før de kjøper valpen. NKK har laget en brosjyre som går gjennom de ulike spørsmålene.

- Se det i perspektiv. Du skal ha hunden i kanskje 13 år. Hvilken rolle spiller det da om du venter i to uker ekstra? spør Engh.

LES MER OM DYREBAR, VGs NYE NETT-PORTAL OM KJÆLEDYR

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...