Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ha to!


Jeenie
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg skjønner det.. Men bør ikke mine VELbegrunnede argumenter bli møtt med noe mer enn "nei, vi skal ikke for jeg vil ikke, så derfor vil jeg ikke snakke om det?"

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Ligger mer under her på hvorfor jeg ikke "gir meg".

Jeg har selv strekt meg langt og enda lenger for at han skal kunne følge sine hobbyer og drømmer..

Jeg synes virkelig det skal gå begge veier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han vil jo ikke, så enkelt er det. Det er ikke alltid man kan begrunne så glupt hvorfor man vil eller ikke vil. :sweat:

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Det høres litt trist ut. Da må du prøve å nullstille deg tror jeg. Virkelig si det rett ut at du føler at han ikke lytter og at det er veldig viktig for deg å diskutere dette. Det har vel mer med mellommenneskelige ting enn valper å gjøre. La han forstå at du vil snakke om dette, uten at han føler seg truet. Jewg håper at dere kan bli enig, at han kan se hvor viktig det er for deg. Kanksje kan du si det er ditt ansvar, at han ikke behøver å gi noe mer, at er ansvarlig? Lykke til uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Jeenie, jeg håper det blir en god samtale! Prøv å vær ydmyk, men si klart hva du mener, at du trenger en samtale. Jeg ønsker deg alt mulig hell, og sender deg styrke fra meg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Da ville jeg forsøkt å tenkt litt på grunnene til at han reagerer slik, og ikke minst åpnet for at jeg kanskje kan ha bidratt til det også. Det kan være mange årsaker til at han ikke vil gå inn i en diskusjon. At han føler seg overkjørt, at han føler han ikke blir hørt, at han føler det ikke nytter, at han er konfliktsky og synes slike diskusjoner er ubehagelig, at han føler at han ikke skulle trenge å ha innfløkte grunner til å ikke ønske en hund til, ja, det er noen mulige. Jeg kjenner jo ikke dere.

Jeg ville lagt hundediskusjonen til side og heller fokusert på hvorfor kommunikasjonen skranter når det kommer til dette, for jeg tipper at årsakene til at du ikke får det oppgjøret du ønsker deg ikke handler like mye om hund som om andre ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Mari. Det er like viktig at begge to ønsker to hunder, fordi to hunder blir liksom "litt mer", og det legges merke til. Han vil involveres om han vil eller ikke, og det er umulig å bare si "jeg melder meg ut", fordi hunder er en så stor del av hverdagen. Det er mye lettere om begge er på laget og kan samarbeide. For to hunder (særlig valp og voksen) krever ulik aktivitet. Da må man kunne samarbeide og dele på jobben. Og hunder skal være til glede for alle. Tror ikke samlivet vil ha godt av at 1 ikke vil ha hund, for da kan det lett bli gnissinger og krangling. Det er bare sånn generellt snakk :) Det er mer jobb med to kontra en hund.

Håper dere finner ut av det, og at du får din samboer til å ha lyst å få en til hund :) Kan være lurt å ikke mase, men at dere sammen ser på hunder og valper, kanskje han har lyst på en annen rase? Omplasseringshund? Hør litt hva han kunne tenkte seg, eller om han er helt anti hund. (da bør han jo generellt sett være litt lei hund da, får jeg følelsen av)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har små barn, 2 1/2 og 5 år, og en mann på sjøen, men jeg klarer ikke helt å se hvor det blir MER arbeid sånn når man først blir ferdig med den verste valpetiden, hunden(e) må jo luftes uansett, de må få turene sine, og treningen tar vi både hjemme og på hundeklubben..

jeg vet ikke jeg, jeg _klarer_ meg jo med en hund, men jeg vil ha to lell.. :angel:

Nå har jeg ikke lest resten av svarene her. Så kommer noe dobbelt, så shit au :P

Men, to hunder trenger dobbelt så mye tid til trening. Joda, den ene skal ha pause, så kan du trene den andre. Men hva om du egentlig kunne tenkt deg den pausen selv?

Og sånn som i hundeklubben her har vi feks 1 t med miljøtrening... det er egentlig fint det, for en hund.... det blir nesten bare stress med to. 30 min (inkl bytting av hund, lufting av den som kommer ut som nr to osv), så er det ikke mye trening igjen pr hund.

Jeg er super fornøyd de få gangene gubben gidder å bli med med den ene hunden, eller noen kan ta den ene for meg ;)

MEN, når det er sagt... Jeg vil IKKE gå tilbake og kun ha en hund!! For DET samspillet disse to har, det er herlig! Og de leker med hverandre, har selskap i hverandre, orker ikke jeg å gå tur en dag, så kan de leke sammen, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet.

Det går riktig nok dobbelt så mye av alt med mat, veterinærutgifter osv, men har man tatt dette med i beregningen, så hadde jeg ikke vært i tvil. To hunder sammen er perfekt! (men jeg vil IKKe ha tre... desverre... for jeg vil egentlig at eldste snuppa mi skal få være forbilde for en valp... pokker... :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...