Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ha to!


Jeenie
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg skjønner det.. Men bør ikke mine VELbegrunnede argumenter bli møtt med noe mer enn "nei, vi skal ikke for jeg vil ikke, så derfor vil jeg ikke snakke om det?"

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Ligger mer under her på hvorfor jeg ikke "gir meg".

Jeg har selv strekt meg langt og enda lenger for at han skal kunne følge sine hobbyer og drømmer..

Jeg synes virkelig det skal gå begge veier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han vil jo ikke, så enkelt er det. Det er ikke alltid man kan begrunne så glupt hvorfor man vil eller ikke vil. :sweat:

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Det høres litt trist ut. Da må du prøve å nullstille deg tror jeg. Virkelig si det rett ut at du føler at han ikke lytter og at det er veldig viktig for deg å diskutere dette. Det har vel mer med mellommenneskelige ting enn valper å gjøre. La han forstå at du vil snakke om dette, uten at han føler seg truet. Jewg håper at dere kan bli enig, at han kan se hvor viktig det er for deg. Kanksje kan du si det er ditt ansvar, at han ikke behøver å gi noe mer, at er ansvarlig? Lykke til uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Jeenie, jeg håper det blir en god samtale! Prøv å vær ydmyk, men si klart hva du mener, at du trenger en samtale. Jeg ønsker deg alt mulig hell, og sender deg styrke fra meg!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Da ville jeg forsøkt å tenkt litt på grunnene til at han reagerer slik, og ikke minst åpnet for at jeg kanskje kan ha bidratt til det også. Det kan være mange årsaker til at han ikke vil gå inn i en diskusjon. At han føler seg overkjørt, at han føler han ikke blir hørt, at han føler det ikke nytter, at han er konfliktsky og synes slike diskusjoner er ubehagelig, at han føler at han ikke skulle trenge å ha innfløkte grunner til å ikke ønske en hund til, ja, det er noen mulige. Jeg kjenner jo ikke dere.

Jeg ville lagt hundediskusjonen til side og heller fokusert på hvorfor kommunikasjonen skranter når det kommer til dette, for jeg tipper at årsakene til at du ikke får det oppgjøret du ønsker deg ikke handler like mye om hund som om andre ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Mari. Det er like viktig at begge to ønsker to hunder, fordi to hunder blir liksom "litt mer", og det legges merke til. Han vil involveres om han vil eller ikke, og det er umulig å bare si "jeg melder meg ut", fordi hunder er en så stor del av hverdagen. Det er mye lettere om begge er på laget og kan samarbeide. For to hunder (særlig valp og voksen) krever ulik aktivitet. Da må man kunne samarbeide og dele på jobben. Og hunder skal være til glede for alle. Tror ikke samlivet vil ha godt av at 1 ikke vil ha hund, for da kan det lett bli gnissinger og krangling. Det er bare sånn generellt snakk :) Det er mer jobb med to kontra en hund.

Håper dere finner ut av det, og at du får din samboer til å ha lyst å få en til hund :) Kan være lurt å ikke mase, men at dere sammen ser på hunder og valper, kanskje han har lyst på en annen rase? Omplasseringshund? Hør litt hva han kunne tenkte seg, eller om han er helt anti hund. (da bør han jo generellt sett være litt lei hund da, får jeg følelsen av)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har små barn, 2 1/2 og 5 år, og en mann på sjøen, men jeg klarer ikke helt å se hvor det blir MER arbeid sånn når man først blir ferdig med den verste valpetiden, hunden(e) må jo luftes uansett, de må få turene sine, og treningen tar vi både hjemme og på hundeklubben..

jeg vet ikke jeg, jeg _klarer_ meg jo med en hund, men jeg vil ha to lell.. :angel:

Nå har jeg ikke lest resten av svarene her. Så kommer noe dobbelt, så shit au :P

Men, to hunder trenger dobbelt så mye tid til trening. Joda, den ene skal ha pause, så kan du trene den andre. Men hva om du egentlig kunne tenkt deg den pausen selv?

Og sånn som i hundeklubben her har vi feks 1 t med miljøtrening... det er egentlig fint det, for en hund.... det blir nesten bare stress med to. 30 min (inkl bytting av hund, lufting av den som kommer ut som nr to osv), så er det ikke mye trening igjen pr hund.

Jeg er super fornøyd de få gangene gubben gidder å bli med med den ene hunden, eller noen kan ta den ene for meg ;)

MEN, når det er sagt... Jeg vil IKKE gå tilbake og kun ha en hund!! For DET samspillet disse to har, det er herlig! Og de leker med hverandre, har selskap i hverandre, orker ikke jeg å gå tur en dag, så kan de leke sammen, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet.

Det går riktig nok dobbelt så mye av alt med mat, veterinærutgifter osv, men har man tatt dette med i beregningen, så hadde jeg ikke vært i tvil. To hunder sammen er perfekt! (men jeg vil IKKe ha tre... desverre... for jeg vil egentlig at eldste snuppa mi skal få være forbilde for en valp... pokker... :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...