Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Bullmastiff?


Idaso
 Share

Recommended Posts

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke påstå at jeg har noen inngående erfaring av bullmastiffer, men har jobbet sammen med en oppdretter av rasen og møtt endel, så litt har man da hørt..

Levealder - DET ville plaget meg mest - de blir ofte ikke så gamle... Mener klubben har arbeidet aktivt for å kartlegge sykdommer på rasen, men jeg hørte at de (relativt) ofte får kreft som avslutter livet så alt for tidlig. Det finnes såklart unntak, men det er en meget sjelden rase å se i f.eks. veteranklasse (dvs over 8 år).

Sikling og hår - tror man skal ha et meget avslappet til dette hvis man ønsker en bullmastiff..

Størrelse - i ditt tilfelle. Ja, størrelsesforskjellen kan være skummel. Som du sier kan bare et vennlig "klask" være sjebnessvangert for den lille. De er heller ikke spesielt smidige, så JEG ville vært urolig for skader på den lille i normalt familieliv også. Bare det å jogge bort til utgangsdøren, hoppe opp/ned i en sofa, etc vil jo være sånn halvskummelt.. (Litt overdramatisert sikkert)

Kastrering - i Norge er det ikke tillatt å kastrere hunder sånn helt som man vil. Jeg vet det går an å finne veterinærer som gjør det likevel, men personlig synes jeg ikke noe om å operere på hunder unødvendig uansett. I ditt tilfelle ville jeg da heller vurdert å skaffe meg en tispe, hvis jeg ikke vil ha hannhund - ikke endre på en hann.. (Kastrering funker også sjelden på vokting - hvis det er dèt man har problemer med...). Å være samkjønnsaggressiv eller "kranglete" med andre hunder har såklart mye med arv å gjøre - men også oppdragelse og sosialisering! Ingen operasjon i verden hjelper på de to tingene..

Bullmastiffer kan så absolutt forsvare seg og sine - og de har mot og tyngde til å gjøre noe "med det" også. Men jeg oppfatter de som stødige og tydelige hunder som ikke er så vanskelige å "lese". Så man lærer fort hva de tolerere eller ikke. Trening, sosialisering og oppdragelse funker helt klart - og med en vettig eier blir de stort sett veldig hyggelige hunder!

Som "gjeterhundmenneske" synes jeg at de virker litt trege - jeg liker at reaksjonen kommer umiddelbart og ikke at hunden "vurderer hva den skal synes eller gjøre i 10 sekunder før det skjer noe". Jeg liker også den kontakten og at hunden(e) min(e) ofte sjekker innom meg hva jeg faktisk ønsker de skal gjøre eller synse...

Men andre liker andre typer temperament, så det er verken spesielt positivt eller negativt for noen, bare personlig synspunkt.

Jeg ser for meg at man neppe kan slite ut en bullmastiff på tur - men noen effektiv ski-partner blir den neppe.. De er tunge og store, og vil jo trå igjennom snø og skare lett, vil jeg anta. Mye "plumsing" og slitsomt for dem..

Leddsykdommer (HD og AA) tror jeg heller ikke er uvanlig - noe man igjen bør tenke seriøst på hvis man ønsker en aktiv tur-hund som man skal bruke litt hardt.

MEN, nå har jeg hørtes veldig negativ ut. De er kjempesøte, veldig hyggelige og koselige hunder (de jeg har møtt i alle fall) - men jeg vil anbefale deg å ta kontakt med eiere og oppdrettere av rasen. Reis og SE på dem, møt dem og snakk med de som kan rasen (ikke bare ønsker å selge deg en valp)!

Jeg liker ikke å anbefale noen rase til folk - det er så utrolig mye forskjellig man burde tenke på når man velger en hund. Temperament og sunnhet vil være første prioritering, så plass/størrelse og behov for stell.

Det finnes så utrolig mange hunderaser og i tillegg individuelle forskjeller innenfor hver rase. Så mulighetene å finne den perfekte hunden er uendelige! Men å finne det beste utgangspunktet og så oppdra/prege den til å bli akkurat DIN beste venn er den enkleste veien å finne den - ikke starte med en rase som egentlig ikke passer, men tro at man skal kunne endre den..

Lykke til!

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt én bullmastiff i hele mitt liv - i går :P Denne var en ung sak på rundt året som gikk løs ved siden av eieren sin, jeg gikk et stykke bak de og studerte hunden. Hunden snur seg og ser at jeg ser på den og kommer luntende bort til meg og lener seg inntil meg for litt kos. Så der og da, pga. det éne individet ble jeg storforelska i rasen.

Håper du får svar på spørsmåla dine fra noen som kanskje har *litt* mer erfaring (som Susanne over her!), men jeg måtte bare dele :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare på valpespørsmålene dine, jeg fikk en 6 år gammel, ukastrert, hannhund, og hadde han til han var 10.

small_wrinkle_vs_big_wrinkle_by_earudienundomiel-d2zfgm1.jpg

Han var verdens snilleste og beste hund. Dominant, ja, og da i den forstand at han visste hvor skapet stod, han visste at han var størst, eldst og best, og han trengte ikke å gjøre noe ut av det. Han utagerte ikke mot andre hunder, men han lot seg ikke pille på nesa.

bullmastiff_vs_bulldog_by_earudienundomiel-d3cypvz.jpg

Noe jeg vil si veldig tidlig i dette innlegget, er at jeg har vurdert ny rase nå selv, og jeg har gått bort ifra Bullmastiffen nettopp fordi jeg vil ha en hund som kan være med på alt. Da mener jeg også lange turer, krevende turer, og varme turer. Der er ikke Bullmastiffen en perfekt kandidat. De er store, de er tunge, og de har kort nese. På varme sommerdager, så gikk vi tur på morgenen og på kvelden, resten av dagen fikk han ligge å slappe av. Selvsagt kommer dette litt an på individet også. Jeg kikket på et par kull i Sverige, der foreldrene så aktive og flotte ut, i tillegg til at de var helsetestet. Men jeg tør ikke ta sjansen.

Som Susanne sier, så lever de ikke lenge. Baghera ble 10 år, og det er ikke vanlig. Han var også frisk de 10 årene. Heller ikke vanlig. Kreft er utbredt på rasen. Det vanligste er nok 6-8 år. De kan også ha problemer med korsbåndet, og HD.

Baghera var verdens snilleste. Han voktet mat og leker (men ALDRI for mennesker), han voktet aldri mennesker eller andre dyr. Det var aldri noe problem i forhold til voktingen ift mat og slikt heller, så lenge vi var klar over det. Han med små dyr var aldri noe problem, verken katter, rotter, valper, eller små hunder.

bouncie_bounce_by_earudienundomiel-d3hx9fv.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar og masse nyttig informasjon. Synes bildene var så herlige!

Har absolutt fått litt å tenke på og tror nok jeg skal ta meg en tur på utstillinger eller på besøk til oppdrettere for å få hilse litt på forskjellige hunder innen rasen. Ser absolutt problemstillingen med varme(det hadde jeg ærlig talt ikke tenkt på) selv om det sjeldent blir tropevarmt her i nord og det med at en så tung hund kan utvikle en del leddplager i tillegg til andre helseproblemer. Man vil jo gjerne kunne ha de lenge.

Alt dere skriver har vært til stor hjelp. Føler liksom jeg har fått et lite innblikk i livet med en Bullmastiff :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var SÅ nære på å få Bullmastiff, men så ble det ikke født nok valper i kullet. Før vi bestemte oss dro vi på utstilling og så masse forskjellige hunder, det gir et mye bedre inntrykk av linjer og forskjelliger typer innen rasen enn å bare se på hjemmesider og Facebook :) . Følte det var veldig nyttig.

Med en sånn rase er det viktig at du velger fra helsetestede foreldredyr, spør gjerne om å få se på resultater osv. og hvorfor de har valgt denne kombinasjonen etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Har over lang tid fatter stor interesse for Bullmastiffen og ønsker med dette innlegget å høre

din personlige erfaring med rasen.

Jeg er 21 år, oppvokst med hund og eier per idag en liten blandingstispe(Papillon/Bichon Havanaise).

Mener selv jeg har god erfaring med hund. Både selskapshunder og brukshunder, da spesielt jakthunder.

Her har jeg også vært innom forskjellige gemytt og størrelser, alt fra en typisk dominant Fox Terrier, egenrådige men hengivne Beagler, høy-energiske huskyer, kosebamsen Leonberger, den strie Vest-Sibirske Laikan og flere gode Elghunder. Har lært mitt innen lydighet, spor- og søkstrening samt sosialisering av både valper og voksne hunder.

Først av alt kan jeg jo gå inn på hvorfor jeg ønsker en til hund som er så vidt forskjellig fra blandingshunden jeg har idag. Misforstå meg rett, jeg elsker min lille selskapshund over alt på jord!

Men dette blir den første og siste hunden jeg har som veier 3kg. Jo det er kjekt med en liten hund, min Iris tar ikke stor plass, er lett å finne pass til dersom jeg skal bort, røyter ikke og spiser mindre enn katta mi.

Problemet ligger i at jeg elsker å gå turer i skog og mark, uansett vær. Her er vi desverre ikke helt enige. Iris blir gjerne med på fjellturer når det er varmt i været og regnfritt, eller hun er med på skitur sålenge løypa er ordentlig opptråkket. Men når det er snyfokk, regn eller pisskaldt ender det med at vi går til jeg ser at hun ikke orker mer(da stopper hun opp og piper dersom jeg vil dra henne med videre.. flere ganger) også snur jeg å går hjem med henne og fortsetter turen alene. Det er her litt av ønsket om en til hund kommer inn, en som tåler litt vær og vind. I tillegg til at jeg ønsker meg enda en kamerat å ha i hus sammen med Iris. Føler absolutt jeg har både tid og dedikeringen til å ta meg av to hunder.

Men da jeg ikke egentlig har noen erfaring selv med Bullmastiff så er det en hel del ting jeg lurer på.

Først av alt har jeg allerede vært innom noen forum og lest om at Bullmastiffen ofte kan blir svært dominant ovenfor andre hunder. Derfor trenger den tidlig og mye sosialisering, noe jeg nok skal klare å få til. Spørsmålet mitt er om noen har erfaring med å kasterere hannhunder? Ser for meg at dette kan dempe litt av dominansen, dersom det blir gjort da den er unghund? I tillegg vet jeg at kastererte hanner er det absolutt beste å ha sammen med tisper. At det er dyrt spiller ingen rolle for meg.

Så lurer jeg på om det er noen andre som har erfaring med å holde en veldig liten hund sammen med en som er så stor? Skjønner selvfølgelig at valpen må læres opp til å ikke "bølle" på Iris og at jeg nok ikke kommer til å kunne la de være alene sammen før Bullmastiffen er voksen og kvitt "valpefaktene", Det skal nok ikke mer enn et vennlig klapp over ryggen før det går galt. Dette er vel en av de store ulempene jeg ser ved rasen per idag.

Så kommer dette med dominansen inn igjen. Blir Bullmastiffen eiesyk? Er det slik at dersom jeg skaffer meg en hannhund så vil denne "passe på" Iris som sin eiendom? Dette problemet har jeg nemlig vært borti med en Vest-Sibirsk Laika hanne hvor det endte med at hunden bet en guttunge fordi han kom imellom Laikaen og "hans" tispe med løpetid. Det skal dog nevnes at denne hunden ikke var kasterert.

Lurer også på om det er bestemte helseplager som går igjen hos Bullmastiffen? Hvor lang levetid antas de å ha? Er dette en lettlært eller en tunglært type? Må treningen gjentas med jevne mellomrom eller sitter det når man først har fått det til noen ganger? Båndtrening osv. går jo mye på det å være konsekvent og det har jeg skjønt at man burde være på alle fronter med denne typen hund.

Hvordan er de som valp? Må man forvente et par oppspiste dørkarmer og en lang periode med tissing på teppet?

Det skal sies at jeg ikke kommer til å skaffe meg en hund i neste uke. Dette er for meg en enorm beslutning og jeg vil sette meg inn i alle aspekter av rasen før jeg treffer en beslutning. Dessuten så vil jeg ha råd til å skaffe meg valp fra en seriøs oppdretter samtidig som jeg må være sikker på at økonomien er trygg nok. Regner med man får seg en merkbar forutgift med en så stor hund?

Men jeg setter alikevel enorm pris på alle erfaringer tips og råd dere har å komme med. Håper da at dette blir gjort i en hyggelig tone slik at det ikke utvikler seg usaklige diskusjoner og slikt. Vi er alle forskjellige med ulike meninger. Tar også gjerne imot tips til andre hunderaser du kanskje mener passer bedre, kanskje er den en rase du har selv? Mitt ønske for en ny hund er at det en HELT fri for jakt-/gjeterinnstinker og helst ikke bjeffer så mye. At den ikke nødvendigvis veier 60kg, men er litt robust og tåler noen timer ute. Ønsker en med et rolig gemytt og som krever lite pelsstell, helst korthåret. Så må hunden kunne trenes til å gå løs :)

Har du sjekka ut BoerBoel? http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=375

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare inn for å kommentere Baghera :heart: .

En tvers igjennom herlig hund,vakker,snill og ærlig. Han vil bli savnet i mange år.. :heart: :heart: !

(Det har ikke vært mange hanner innom huset her som kunne dele sofa med Gross,men det gjorde Baghera :heart: )

Endret av Toril
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...