Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en tråd og hjemme-alene trening


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Før jeg fikk valp, så leste jeg alle de evinnelige trådene om hjemme alene trening, valpebiting, renslighetstrening osv. og tenkte "Herregud, det er da ikke så vanskelig? Man gjør bare sånn og sånn. Uvitende folk asså! Om man bare hadde forberedt seg godt nok når valpen kom i hus!"

Vel. Nå sitter jeg her med en 10 uker gammel valp som lager hylekonsert når hun må være alene og jeg står rådvill og lurer litt på hva jeg skal gjøre.

Min første feil var nok å ikke begynne hjemme alene treningen før for etpar dager siden. Måtte jo bli trygg i nytt hjem må skjønne! Vips så var to uker gått og vi hadde enda ikke fått begynt på noen ting. Hun fikk være med på badet, ut med søppla, hente posten osv. Skulle jeg dusje, handle eller andre ting som valpen ikke kunne være med på, vel, så passa hun jeg bor med valpen. Ergo null alene de 2 første ukene.

SÅ skulle vi begynne alenetreningen. Gud bedre for et spetakkel da jeg skulle gå på do alene, pusse tennene, gå innom soverommet for å hente noe, og lille piraya ikke fikk være med.

Jeg tenkte at om jeg bare gikk ut, satte meg og ventet til hun fikk hylt i fra seg, så ville det bli bra. Etter 10 minutter med hyling, avbrutt av nanosekunder med stillhet gikk jeg inn idet hun trakk pusten for å sette i gang på nytt. Så hun har pr def. ikke fått belønning for å hyle.

Jeg har veldig god tid egentlig, jeg har sluttet skolen og har fri til over nyttår, da har jeg tenkt å begynne å jobbe. Så det er kanskje også en av grunnene til jeg har vært ekstra slækk på hjemme alene treningen.

Valpen skal være alene på gangen. Det er det eneste rommet i leiligheten jeg får valpesikret helt, iom at kompostgrinder ikke er noe hinder for en vågal schäfervalp. Kompostgrinder er til for å klatre over selvfølgelig. Hun sover på gangen om natten og har gjort det siden dag 3(hadde henne i sengen de første tre nettene) De siste to-tre nettene har hun falt til ro i senga si uten et knyst og sover til morgens. Ettersom hun de to første ukene ble vant til å sove i sofaen når hun skulle slappe av, og dermed nekta å sove i hundesengene eller på gulvet, så begynte jeg med sofaforbud slik at hun kunne lære seg å slappe av andre steder, dette har vært veldig effektivt og hun sover nå i hundesenga eller på gangen med døra på gløtt. Legger henne i senga/på gangen når hun er trøtt og følger henne konsekvent tilbake når hun bryter. Dette har fungert bra, og jeg tenkte at om hun tilbringer mye tid på gangen når hun skal sove, at hun dermed blir tryggere på å være der.

Jeg har prøvd å gå ut og inn utgangsdøra når hun er på gangen, og da kan jeg godt gå bort en 5-10 sekunder uten at hun lager lyd, men hun sitter rett ved døråpningen når jeg kommer inn igjen. Jeg har prøvd å gi henne Kong med V&H i, men det er bare interessant en bitteliten stund før hun hyler igjen osv. osv.

Det kan forresten virke som om hun er litt roligere om det bare er jeg som går ut. Jeg har en voksen tispe fra før, og hun er i resten av leiligheten når de er alene. De kan ikke være alene sammen da ingen av dem har noen som helst begrensninger hva lek angår. Har jeg med den voksne hunden ut og valpen må bli igjen, gjør hun sitt ytterste for å klemme seg ut døren sammen med oss. Går jeg ut alene, så sitter hun og betrakter meg men jeg går ut. Og sitter gjerne på samme sted når jeg kommer tilbake. Venter jeg lengre enn 5-10 sekunder er hylekonserten i gang. Går jeg ut med tispa mi, starter hylekonserten før jeg får lukka døra.

Såh...what to do? Ble langt og rotete dette her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min valp begynte jeg med å gå ut med søppla, hente posten, gå på do osv. Etter vært kan man være borte lengre, foreksempel dra en tur på butikken. Perfekt om valpen er så pass trygg hjemme at den sover selv om noen går over gulvet, da er det en bra tid å dra ut en kort periode. Altså når den ligger å sover. Og jeg tror det er viktig å ikke overhilse når man kommer hjem igjen. Da vil jo bare valpen vente på at du kommer hjem igjen får det er jo såå kuult!

Er vel ingen eksakt måte å gå frem på, men man må jo starte i det små, og se det ann på valpen. Og ignorere hylingen selv hvor vanskelig det kan være, og komme inn igjen når de er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plutselig ser det ut til at alt løsna. Det var bare nå de første dagene som det ble ille. I dag fikk jeg gå ut å hente posten mens hun var alene, og da jeg kom tilbake hørte jeg at hun lekte med lekene hun hadde på gangen :) Hun har også flere ganger i løpet av dagen gått å lagt seg på gangen helt av seg selv for å sove:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...