Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før jeg fikk valp, så leste jeg alle de evinnelige trådene om hjemme alene trening, valpebiting, renslighetstrening osv. og tenkte "Herregud, det er da ikke så vanskelig? Man gjør bare sånn og sånn. Uvitende folk asså! Om man bare hadde forberedt seg godt nok når valpen kom i hus!"

Vel. Nå sitter jeg her med en 10 uker gammel valp som lager hylekonsert når hun må være alene og jeg står rådvill og lurer litt på hva jeg skal gjøre.

Min første feil var nok å ikke begynne hjemme alene treningen før for etpar dager siden. Måtte jo bli trygg i nytt hjem må skjønne! Vips så var to uker gått og vi hadde enda ikke fått begynt på noen ting. Hun fikk være med på badet, ut med søppla, hente posten osv. Skulle jeg dusje, handle eller andre ting som valpen ikke kunne være med på, vel, så passa hun jeg bor med valpen. Ergo null alene de 2 første ukene.

SÅ skulle vi begynne alenetreningen. Gud bedre for et spetakkel da jeg skulle gå på do alene, pusse tennene, gå innom soverommet for å hente noe, og lille piraya ikke fikk være med.

Jeg tenkte at om jeg bare gikk ut, satte meg og ventet til hun fikk hylt i fra seg, så ville det bli bra. Etter 10 minutter med hyling, avbrutt av nanosekunder med stillhet gikk jeg inn idet hun trakk pusten for å sette i gang på nytt. Så hun har pr def. ikke fått belønning for å hyle.

Jeg har veldig god tid egentlig, jeg har sluttet skolen og har fri til over nyttår, da har jeg tenkt å begynne å jobbe. Så det er kanskje også en av grunnene til jeg har vært ekstra slækk på hjemme alene treningen.

Valpen skal være alene på gangen. Det er det eneste rommet i leiligheten jeg får valpesikret helt, iom at kompostgrinder ikke er noe hinder for en vågal schäfervalp. Kompostgrinder er til for å klatre over selvfølgelig. Hun sover på gangen om natten og har gjort det siden dag 3(hadde henne i sengen de første tre nettene) De siste to-tre nettene har hun falt til ro i senga si uten et knyst og sover til morgens. Ettersom hun de to første ukene ble vant til å sove i sofaen når hun skulle slappe av, og dermed nekta å sove i hundesengene eller på gulvet, så begynte jeg med sofaforbud slik at hun kunne lære seg å slappe av andre steder, dette har vært veldig effektivt og hun sover nå i hundesenga eller på gangen med døra på gløtt. Legger henne i senga/på gangen når hun er trøtt og følger henne konsekvent tilbake når hun bryter. Dette har fungert bra, og jeg tenkte at om hun tilbringer mye tid på gangen når hun skal sove, at hun dermed blir tryggere på å være der.

Jeg har prøvd å gå ut og inn utgangsdøra når hun er på gangen, og da kan jeg godt gå bort en 5-10 sekunder uten at hun lager lyd, men hun sitter rett ved døråpningen når jeg kommer inn igjen. Jeg har prøvd å gi henne Kong med V&H i, men det er bare interessant en bitteliten stund før hun hyler igjen osv. osv.

Det kan forresten virke som om hun er litt roligere om det bare er jeg som går ut. Jeg har en voksen tispe fra før, og hun er i resten av leiligheten når de er alene. De kan ikke være alene sammen da ingen av dem har noen som helst begrensninger hva lek angår. Har jeg med den voksne hunden ut og valpen må bli igjen, gjør hun sitt ytterste for å klemme seg ut døren sammen med oss. Går jeg ut alene, så sitter hun og betrakter meg men jeg går ut. Og sitter gjerne på samme sted når jeg kommer tilbake. Venter jeg lengre enn 5-10 sekunder er hylekonserten i gang. Går jeg ut med tispa mi, starter hylekonserten før jeg får lukka døra.

Såh...what to do? Ble langt og rotete dette her

Skrevet

Med min valp begynte jeg med å gå ut med søppla, hente posten, gå på do osv. Etter vært kan man være borte lengre, foreksempel dra en tur på butikken. Perfekt om valpen er så pass trygg hjemme at den sover selv om noen går over gulvet, da er det en bra tid å dra ut en kort periode. Altså når den ligger å sover. Og jeg tror det er viktig å ikke overhilse når man kommer hjem igjen. Da vil jo bare valpen vente på at du kommer hjem igjen får det er jo såå kuult!

Er vel ingen eksakt måte å gå frem på, men man må jo starte i det små, og se det ann på valpen. Og ignorere hylingen selv hvor vanskelig det kan være, og komme inn igjen når de er stille.

Skrevet

Plutselig ser det ut til at alt løsna. Det var bare nå de første dagene som det ble ille. I dag fikk jeg gå ut å hente posten mens hun var alene, og da jeg kom tilbake hørte jeg at hun lekte med lekene hun hadde på gangen :) Hun har også flere ganger i løpet av dagen gått å lagt seg på gangen helt av seg selv for å sove:)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...