Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer med gjenstander


Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Nå er det jo sånn at jeg trener spor med guttebassen i huset her. Han sporer kjempebra! Nesa i bakken hele tiden og er som regel alltid i kjernen og det er et godt trykk i linen for å komme fremover.

Så er det jo også sånn at jeg vil konkurrere etter hvert, og da er det gjenstander i dette sporet. Jeg har i en stund nå lært han å dekkmarkere på snusbokser. Dette er noe han gjør veldig enkelt nå, inne som ute. Det er alltid en pot på hver side av boksen, og om jeg skulle være usikker på hvor den er, så "peker" han på den så jeg virkelig ikke kan ta feil. :P Søtingen.

Jeg tenkte jo da at tiden var inne for å ta snusboksene inn i sporet da det er god flyt på dekkmarkeringen, men når han sporer, så enser han dem ikke engang! Han stopper ikke for å se hva det var for noe, han snuser ikke ekstra på dem, han bare tøffer på videre i sporet. Selv når jeg har påpekt at det er noe der (holde igjen i lina, peke på gjenstanden (føler forøvrig at jeg ikke burde gjøre det av en eller annen grunn)) så ser han den fortsatt ikke :P Han vil bare videre i selve sporet.

Tips til hvordan jeg kan løse dette? :P

Guest Michellus
Skrevet

Jeg lærte det inn ved først at han tilbød dekk frivillig en del ganger foran meg. Så la jeg ned gjenstanden rett foran han (det han uansett kom til å dekke) og da gjorde han vel egentlig riktig med en gang. Forsterket dette med at det skal være en pot på hver side ved å ta snusboksen på utsiden av en av potene hans, så han selv måtte løfte på poten og ta den på utsiden for å få den i midten igjen. Ved å vente ut klikket fikk jeg han til å se ned på gjenstanden og "peke" på den.

Ellers har du jo plukking av gjenstander i sporet, men her må noen andre svare :P

Skrevet

Først går du ut en fem-seks 20 m lange spor med snusboks i enden. Mens sporene får ligge (bare til duftbildet roer seg litt, en 15-20 minutter ca) tar du ut hunden og trener separat på markering, noen økter. Deretter går du et og et av de korte sporene. Husk å gi deg på topp, hvis den markerer perfekt på tredje forsøket, så avslutter du med jubel og sang. Gjør det samme om en dag eller to, for å se om hunden har skjønt greia. Repeter prosessen til du har god flyt. Test så om du kan gå rett på søk. Når du kan det er det bare å videreutvikle :)

Guest Michellus
Skrevet

Takk for svar! Om han ikke enser gjenstandene selv da, er det greit å hjelpe litt, eller skal man prøve igjen dagen etter eller noe? :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Har du lært han dekkmarkeringa 10-15 meter forran deg med ryggen til deg da? Det er to litt forskjellige øvelser å dekkmarkere rett forran deg med fronten mot deg på stuegulvet og å dekkmarkere langt forran deg ute i skogen mens han konsentrer seg om noe annet (å gå spor). Har han fått søke opp snusboksen før markeringa utenfor sporet? En del hunder som er vant til å trene klarer fint å hoppe over alle mellomstegene, men det er litt urettferdig å forvente at han skal forstå to så forskjellige situasjoner så tidlig i innlæringa :)

Ellers syns jeg det er greit å bremse dem i lina de første gangene for at de skal koble at det er flere ting som skjer i sporet, men vær forsiktig med hvor lenge du gir han sånne hjelpere.

Det er mange hunder sporet er så viktig/spennende for at de velger å ikke melde på gjenstander også. Han har helt sikkert kjent lukta av boksene dine, men enten har han ikke kobla hva han skal gjøre med dem eller så velger han å gå over dem fordi sporet er viktigere for han.

Guest Michellus
Skrevet

Så han skal bare søke fritt etter snusboksen ute? Jeg har "mistet" snusboksen et par meter unna meg og da har han markert fint på den. Jeg ser den med at jeg ikke kan forvente at han skal koble de to situasjonene med en gang altså :)

Men hva gjør jeg da, jeg kaster snusboksen en 10 meter ut (skal han se på?) også la han finne den?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Du kan alltids gå "markeringsspor", det har vi gjort mye for å terpe markering i starten. Rett frem 10-20m mellom hver snusboks uten mer hjelp i begynnelsen enn nødvendig for at voffsen gjør det han skal, hold igjen lina, si ev. forsiktig "dekk". ( hvordan holder du lina og peiker? ) Legg ut NOK til at du alltid har en til og kan avslutte når du føler det funker. Når du gjør dette er det også greit med ro og konsentrasjon før dere starter igjen. Er belønningen god nok, bruker du mat i sporet?

Guest Michellus
Skrevet

Det var jo også lurt! Vel det jeg gjør er at jeg først holder han igjen i lina for å se om han ser gjenstanden. Gjør han ikke det har jeg gått frem til han og pekt på den samtidig som jeg har sagt dekk, og da har han lagt seg, men det er som om han legger seg fordi jeg sier "dekk". Jeg bruker enten pølser eller kyllingfilét i sporet (han er kresen, må vite :aww: ), lærer han inn på "IPO-stil" selv om jeg skal gå NBF spor med han.

Han trenger sikkert mer mengdetrening tenker jeg, også litt mer utfordringer på dekkmarkeringen så han får et bredere spekter på hvor det skal brukes, if that makes sense. Forøvrig er han dritmorsom å gå spor med :D

Skrevet

Men er dekkmarkering naturlig for han?

Det lureste er velge det som faller han mest naturlig å gjøre. Eks så hadde eldste tispen min en "frys" makering i mange år, gamle Sch falt det mest naturlig å sitte for og ingenting er mer naturlig for Talli enn å putte det i munnen.

Ettersom det ikke bedømmes i NBF så er det lureste og sikreste å velge det som faktisk faller hunden naturlig og belønne for det, da øker du sjangsen for å lykkes ganske mye.

Guest Michellus
Skrevet

Det er jo et veldig godt poeng. Hmmm.. Nå må jeg tenke litt kjenner jeg. Altså snusbokser enser han ikke når han sporer. Er det gunstig å bare legge ut leker med en gang så han blir vandt til at det er gjenstander der for så å legge ut pinner senere? Han enser jo leker liksom.. Er jeg på riktig tankegang her?

Fader, og jeg som likte dekkmarkeringen så godt :P Men blir det lettere, så går vi den veien.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nå leste jeg bloggen din og det kom ikke som noen overraskelse at det ligger en kong i slutten av sporene dere. Du bør nok som JeanetteH er inne på over her gjøre noen avveninger på hva du vil og hva som er mest hensiktsmessig. Personlig er jeg med deg i valget om "IPO"spor men da ville jeg tatt vekk den kongen i sporet. Hvorfor skal dyret stoppe på "kjipe" snusbokser når den vet det er en kong lenger fremme?? Det er i min verden ingen annen forskjell på markering og sporslutt enn hvorvidt du setter hunden på sporet igjen eller avslutter etter markeringen, skal du avslutte kan du gå inntill hunden, kommandere fot for så ev. presentere kong men det trenger du heller ikke gjøre hver gang mer sjeldent tenker jeg. Selvom du skal gå NBF kan det kanskje være litt hjelp i tenke på hvordan du viser gjenstanden i IPO, gå frem til hunden, ta gjenstanden, hold den opp, putt den i lomma mens hunden er roooolig,. Alt dette gjør du uansett om dere skal gå sporet videre eller avslutte. Håper dette kanskje hjelper deg litt. :)

Skrevet

Siden det tydeligvis er NBF spor du har planer om å drive med, så hadde jeg gitt blaffen i snusbokser, og fått opp interessen for pinner. Og så jobbet med det som er naturlig for hunden. Noomi plukket gjenstandene naturlig, og selv om jeg foretrekker dekkmarkeringer, så ser jeg ikke poenget å "jobbe mot hunden" på akkurat det. Det eneste jeg ikke oppmuntrer er at hun skal løpe helt tilbake til meg med de, slik at jeg får gått fram dit. Jeg liker ikke å få hunden 10 meter tilbake (men nå går jeg sjeldent så langt bak untatt i D spor og på oppsøket).

For mine hunder er det pinner som gjelder. Pinner i sporet, og pinner som belønning. På konkurranser, har jeg med meg en del oppklipte pinner som jeg bytter mot pinnen i sporet da (vil ikke ha opptyggede pinner på konkurranser. :P ).

Det skal vel egentlig ikke være noe forskjell på hvilke gjenstander som er gjevest. Det skal være like moro å finne pinne nummer 1, som nummer 8 tenker jeg. Nå får Vida ballen sin på slutten av sporet når vi er ferdige, men det er fordi hun ikke tenker "ball" før vi er ferdig med det. Noomi får ingenting etter sporet er ferdig. Hun foretrekker å finne pinner framfor lekene sine ganske tidlig også.

Med Vida jobbet jeg veldig mye med pinner utenfor sporet. I tillegg til at hun syntes sporet var mer spennende, så var hun også redd gjenstandene. Hun takler eksempel ikke at fremmede går opp til henne på gjenstander i sporet, da blir hun usikker (ikke alle som har trent henne, har vært så sabla positive...). Vi lekte masse med pinner utenfor sporet. Kastet masse, altlid flere pinner. Så puttet vi de inn i korte spor på enkelt underlag med pinner hver 20 meter. Og like moro med hver eneste pinne vi fant.

Etter iherdig jobbing med pinnene i fjor, så har jeg nå en hund som plukker ganske godt i sporet. Om man ser bort fra sporet i Borås, der forholdene var vanskelige. Men siden hun er så spornøye som hun er, klarte jeg å raske med meg 5 av de. :lol:

Guest Michellus
Skrevet

Takk til alle som har svart! :)

Jeg ser jo at jeg kanskje har gått en litt tungvindt vei. Jeg tror nok at det beste er om jeg hadde fått gått et sporkurs i nærmeste fremtid, for jeg føler at jeg nå ikke har peiling på hva jeg driver med :P Grunnen til at jeg har brukt snusbokser.. Det så ut som en fin innlæringsmetode mtp dekkmarkering, bedre svar enn det har jeg igrunn ikke. Dette er min første konkurransehund, og jeg er rimelig grønn, det kjenner jeg. Som sagt, så burde jeg vel egentlig gått et sporkurs eller eventuelt gått spor med noen med god kunnskap innenfor faget. Jeg er jo enige med dere som snakker om å ikke jobbe imot hva som er naturlig for hunden. Og det virker som om han synes det er gøy å plukke opp ting, så dere har jo rett; jeg burde jobbe med det. Sporkurs :P

Men mens vi snakker om apportering/plukking av gjenstander... Hva er egentlig lov i sporkonkurranser, for dette har jeg tydeligvis veldig vanskelig å forstå? Må hunden apportere helt inn, eller holder det å markere gjenstanden ved å bare plukke den opp? Kan man belønne i sporet på konkurranser? Kan man det i feltsøket? Hva slags apportering er lov der? Meg ikke vite og ikke forstå reglene..

Skrevet
Men mens vi snakker om apportering/plukking av gjenstander... Hva er egentlig lov i sporkonkurranser, for dette har jeg tydeligvis veldig vanskelig å forstå? Må hunden apportere helt inn, eller holder det å markere gjenstanden ved å bare plukke den opp? Kan man belønne i sporet på konkurranser? Kan man det i feltsøket? Hva slags apportering er lov der? Meg ikke vite og ikke forstå reglene..

Det er kun i D-spor dommeren er med deg og bedømmer hva hunden gjør, men det holder at hunden tydelig markerer at HER er det en pinne når den går sporet. Den trenger verken å apportere den eller gjøre stort annet enn å markere. Jeg hadde som Jeanette ståmarkering på Willy i starten siden det så ut til å være det mest naturlige for ham. Etterhvert har han noen ganger begynt å plukke opp pinnen og komme tilbake til meg, andre ganger legger han seg PÅ pinnen *host...*. Bare hunden markerer og DU finner den, så kommer det på ett ut :). Hva du gjør i de videre klassene er helt opp til deg. Da er det bare du og hunden, så du står fritt til å velge hva som passer best for dere.

Du får ikke belønne i D-spor annet enn etter at dere har funnet sluttpinnen, mens i de neste klassene er det bare å belønne i vei. Det kan være lurt å ha en enkel og lett belønning, for man har jo begrenset med tid på en sporkonkurranse, og om man driver og kaster ball for hver pinne hunden finner, så går tida fort :D.

I feltsøk får du ikke belønne før hunden har søkt ferdig. Der skal gjenstandene avleveres som i en vanlig apporteringsøvelse, ergo må du trene på at hunden både griper gjenstandene skikkelig, ikke tygger på dem, kommer inn til deg og setter seg på plass og avleverer skikkelig.

Guest Michellus
Skrevet

Da har jeg forstått det litt mer! Jeg har alltid trodd at hunden i sporet må ha en skikkelig naziøvelse for markering av gjenstander. Men holder det at han bare markerer at det er noe der, er jo saken mye mer biff egentlig :D

La oss si nå at jeg går et D-spor med Angus, med dommeren hengende etter og han markerer på to forskjellige måter at det er en gjenstand der. Er det feil?

Skrevet
La oss si nå at jeg går et D-spor med Angus, med dommeren hengende etter og han markerer på to forskjellige måter at det er en gjenstand der. Er det feil?

Det spiller ingen trille, heldigvis :).

Guest Michellus
Skrevet

Er det lov å spørre om en ting til?

Jeg har sett noen som driver med innlæring av spor (da først og fremst IPO-spor).. Jeg ser at de bruker to bånd i halsbåndet og har dem under forlabbene og går med dem på hver side av hunden (wow, gav det mening?). Hvorfor det egentlig? Skjønner det sikkert har noe med at hodet skal være nede, men hvorfor ikke bare bruke en line under hele hunden?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...