Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har begynt å trene spor og trenger litt råd og veiledning


Recommended Posts

På fredag var Ingvild så snill at hun lærte Bris og meg å gå spor. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor gira den bedagelige hunden min ble, og det var tydelig at dette var noe han syntes var veldig gøy. Det ble for mye for han å se at mennesket gikk med leken, så det gjorde vi bare på det første sporet. På de to andre fikk han ikke se det, og da var han roligere ved start, men fortsatt "på" og klar for å snuse :)

Han er jo en setter og bruker overværet, men jo lenger ut i sporet vi kom, jo flinkere ble han til å bruke nesa på bakken og han ble mye jevnere og jeg måtte ikke stoppe han så mange ganger som i begynnelsen. Ingvild sa han var flink til å få snuta ned i bakken igjen selv om han måtte snuse litt i lufta, så det ser jeg på noe vi kan trene på og mestre :)

I går la jeg et lite spor selv med en leke tidlig i sporet og en på slutten. Det var ikke lengre enn sporene vi gikk dagen før (aner ikke lengde, men de var korte), men denne gangen prøvde vi uten menneske i den andre enden. Da jeg tok han ut av bilen visste han hva han skulle og han var veldig klar for å bare begynne å spore med en gang. Veldig gøy å se at han skjønte hva han skulle og at han var så ivrig :)

Han fant begge lekene (og da fant jeg ut hvor feil jeg husket hvor jeg selv hadde gått, jeg trodde han gikk feil, hehe :)), og det gikk veldig bra :)

Hvordan skal vi trene videre? Jeg belønnet bare at han gikk bort til leken, men vi må jo få til en markering, og hvordan lærer man inn dette?

Lønner det seg å ha forskjellig lengde på sporene når man trener, at man bytter på korte og lange? Og kan jeg begynne med liggetid på noen minutter nå?

Hvor mye utfordringer kan man kan begynne å legge på i forhold til underlag, vinkler osv?

Håper noen kan hjelpe oss litt med noen tips så Ingvild slipper å bli utslitt, hihi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Du kan jo gjøre det vanskeligere med å la liggetiden være lenger. Begynn med en 20 min så luktbildet får lagt seg ordentlig (da blir det også lettere for hunden å søke nærmere bakken), senere kan du la det ligge i 30 min, 40 osv. Også kan du jo øke lengden på sporet til, tja, en 200 meter om du ser hunden forstår hva han skal gjøre også øke det jevnt ettersom han blir flinkere. Har du vinkler i sporet? Du kan jo prøve å få til et par vinkler. Om du vil gjøre overgangen til vinkler lettere kan du jo prøve å "myke ut" vinkelen så den ikke blir så skarp, så når hunden blir sikrere kan du kjøre 90 grader vinkler. Forskjellige underlag kan man også trene på og overganger mellom disse. Det er egentlig bare å prøve seg frem, hunder er ganske gode problemløsere så det vil ikke bli så mye problemer :)

Markering kan man trene på utenom sporet, alt etter som hvilken markeringstype du vil ha. De sier apportmarkering er den letteste å lære, men jeg er usikker på hvordan man lærer dette inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper mange vil svare deg. Denne tråden skal jeg kose meg med. Da jeg begynte å trene spor med Fibi fikk jeg masse hjelp fra sonen. Etterhvert fant hun bittsmå ting som bruskorker (bare fant noe rundt der vi var og holdt det i hånden min en stund) som jeg hadde gjemt under løv og gress. Hun gikk løs og apporterte hva det nå var og ble belønnet med ballkast eller annen moro. Jeg kan ikke komme med noen råd, for jeg gjorde sikkert masse feil og ikke noe etter boka, men gøy var det. Hun er forresten flink enda, hun :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Det er ingen tvil om at han vet hva han skal gjøre, og han ser ut til å bli mer stabil og ivrig jo lenger ut i sporet han kommer :) Vinkler og liggetid kan vi få til, og øke lengden på sporet :)

Jeg er spent på den markeringa, jeg vil lære inn en apportmarkering eller en sittmarkering kanskje. Tror sitten er enklest for Bris, Isak vil nok synes apportere er best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...