Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har begynt å trene spor og trenger litt råd og veiledning


Recommended Posts

På fredag var Ingvild så snill at hun lærte Bris og meg å gå spor. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor gira den bedagelige hunden min ble, og det var tydelig at dette var noe han syntes var veldig gøy. Det ble for mye for han å se at mennesket gikk med leken, så det gjorde vi bare på det første sporet. På de to andre fikk han ikke se det, og da var han roligere ved start, men fortsatt "på" og klar for å snuse :)

Han er jo en setter og bruker overværet, men jo lenger ut i sporet vi kom, jo flinkere ble han til å bruke nesa på bakken og han ble mye jevnere og jeg måtte ikke stoppe han så mange ganger som i begynnelsen. Ingvild sa han var flink til å få snuta ned i bakken igjen selv om han måtte snuse litt i lufta, så det ser jeg på noe vi kan trene på og mestre :)

I går la jeg et lite spor selv med en leke tidlig i sporet og en på slutten. Det var ikke lengre enn sporene vi gikk dagen før (aner ikke lengde, men de var korte), men denne gangen prøvde vi uten menneske i den andre enden. Da jeg tok han ut av bilen visste han hva han skulle og han var veldig klar for å bare begynne å spore med en gang. Veldig gøy å se at han skjønte hva han skulle og at han var så ivrig :)

Han fant begge lekene (og da fant jeg ut hvor feil jeg husket hvor jeg selv hadde gått, jeg trodde han gikk feil, hehe :)), og det gikk veldig bra :)

Hvordan skal vi trene videre? Jeg belønnet bare at han gikk bort til leken, men vi må jo få til en markering, og hvordan lærer man inn dette?

Lønner det seg å ha forskjellig lengde på sporene når man trener, at man bytter på korte og lange? Og kan jeg begynne med liggetid på noen minutter nå?

Hvor mye utfordringer kan man kan begynne å legge på i forhold til underlag, vinkler osv?

Håper noen kan hjelpe oss litt med noen tips så Ingvild slipper å bli utslitt, hihi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Du kan jo gjøre det vanskeligere med å la liggetiden være lenger. Begynn med en 20 min så luktbildet får lagt seg ordentlig (da blir det også lettere for hunden å søke nærmere bakken), senere kan du la det ligge i 30 min, 40 osv. Også kan du jo øke lengden på sporet til, tja, en 200 meter om du ser hunden forstår hva han skal gjøre også øke det jevnt ettersom han blir flinkere. Har du vinkler i sporet? Du kan jo prøve å få til et par vinkler. Om du vil gjøre overgangen til vinkler lettere kan du jo prøve å "myke ut" vinkelen så den ikke blir så skarp, så når hunden blir sikrere kan du kjøre 90 grader vinkler. Forskjellige underlag kan man også trene på og overganger mellom disse. Det er egentlig bare å prøve seg frem, hunder er ganske gode problemløsere så det vil ikke bli så mye problemer :)

Markering kan man trene på utenom sporet, alt etter som hvilken markeringstype du vil ha. De sier apportmarkering er den letteste å lære, men jeg er usikker på hvordan man lærer dette inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper mange vil svare deg. Denne tråden skal jeg kose meg med. Da jeg begynte å trene spor med Fibi fikk jeg masse hjelp fra sonen. Etterhvert fant hun bittsmå ting som bruskorker (bare fant noe rundt der vi var og holdt det i hånden min en stund) som jeg hadde gjemt under løv og gress. Hun gikk løs og apporterte hva det nå var og ble belønnet med ballkast eller annen moro. Jeg kan ikke komme med noen råd, for jeg gjorde sikkert masse feil og ikke noe etter boka, men gøy var det. Hun er forresten flink enda, hun :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Det er ingen tvil om at han vet hva han skal gjøre, og han ser ut til å bli mer stabil og ivrig jo lenger ut i sporet han kommer :) Vinkler og liggetid kan vi få til, og øke lengden på sporet :)

Jeg er spent på den markeringa, jeg vil lære inn en apportmarkering eller en sittmarkering kanskje. Tror sitten er enklest for Bris, Isak vil nok synes apportere er best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...