Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har begynt å trene spor og trenger litt råd og veiledning


Recommended Posts

På fredag var Ingvild så snill at hun lærte Bris og meg å gå spor. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor gira den bedagelige hunden min ble, og det var tydelig at dette var noe han syntes var veldig gøy. Det ble for mye for han å se at mennesket gikk med leken, så det gjorde vi bare på det første sporet. På de to andre fikk han ikke se det, og da var han roligere ved start, men fortsatt "på" og klar for å snuse :)

Han er jo en setter og bruker overværet, men jo lenger ut i sporet vi kom, jo flinkere ble han til å bruke nesa på bakken og han ble mye jevnere og jeg måtte ikke stoppe han så mange ganger som i begynnelsen. Ingvild sa han var flink til å få snuta ned i bakken igjen selv om han måtte snuse litt i lufta, så det ser jeg på noe vi kan trene på og mestre :)

I går la jeg et lite spor selv med en leke tidlig i sporet og en på slutten. Det var ikke lengre enn sporene vi gikk dagen før (aner ikke lengde, men de var korte), men denne gangen prøvde vi uten menneske i den andre enden. Da jeg tok han ut av bilen visste han hva han skulle og han var veldig klar for å bare begynne å spore med en gang. Veldig gøy å se at han skjønte hva han skulle og at han var så ivrig :)

Han fant begge lekene (og da fant jeg ut hvor feil jeg husket hvor jeg selv hadde gått, jeg trodde han gikk feil, hehe :)), og det gikk veldig bra :)

Hvordan skal vi trene videre? Jeg belønnet bare at han gikk bort til leken, men vi må jo få til en markering, og hvordan lærer man inn dette?

Lønner det seg å ha forskjellig lengde på sporene når man trener, at man bytter på korte og lange? Og kan jeg begynne med liggetid på noen minutter nå?

Hvor mye utfordringer kan man kan begynne å legge på i forhold til underlag, vinkler osv?

Håper noen kan hjelpe oss litt med noen tips så Ingvild slipper å bli utslitt, hihi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Du kan jo gjøre det vanskeligere med å la liggetiden være lenger. Begynn med en 20 min så luktbildet får lagt seg ordentlig (da blir det også lettere for hunden å søke nærmere bakken), senere kan du la det ligge i 30 min, 40 osv. Også kan du jo øke lengden på sporet til, tja, en 200 meter om du ser hunden forstår hva han skal gjøre også øke det jevnt ettersom han blir flinkere. Har du vinkler i sporet? Du kan jo prøve å få til et par vinkler. Om du vil gjøre overgangen til vinkler lettere kan du jo prøve å "myke ut" vinkelen så den ikke blir så skarp, så når hunden blir sikrere kan du kjøre 90 grader vinkler. Forskjellige underlag kan man også trene på og overganger mellom disse. Det er egentlig bare å prøve seg frem, hunder er ganske gode problemløsere så det vil ikke bli så mye problemer :)

Markering kan man trene på utenom sporet, alt etter som hvilken markeringstype du vil ha. De sier apportmarkering er den letteste å lære, men jeg er usikker på hvordan man lærer dette inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper mange vil svare deg. Denne tråden skal jeg kose meg med. Da jeg begynte å trene spor med Fibi fikk jeg masse hjelp fra sonen. Etterhvert fant hun bittsmå ting som bruskorker (bare fant noe rundt der vi var og holdt det i hånden min en stund) som jeg hadde gjemt under løv og gress. Hun gikk løs og apporterte hva det nå var og ble belønnet med ballkast eller annen moro. Jeg kan ikke komme med noen råd, for jeg gjorde sikkert masse feil og ikke noe etter boka, men gøy var det. Hun er forresten flink enda, hun :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Det er ingen tvil om at han vet hva han skal gjøre, og han ser ut til å bli mer stabil og ivrig jo lenger ut i sporet han kommer :) Vinkler og liggetid kan vi få til, og øke lengden på sporet :)

Jeg er spent på den markeringa, jeg vil lære inn en apportmarkering eller en sittmarkering kanskje. Tror sitten er enklest for Bris, Isak vil nok synes apportere er best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...