Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På fredag var Ingvild så snill at hun lærte Bris og meg å gå spor. Jeg må si jeg ble overrasket over hvor gira den bedagelige hunden min ble, og det var tydelig at dette var noe han syntes var veldig gøy. Det ble for mye for han å se at mennesket gikk med leken, så det gjorde vi bare på det første sporet. På de to andre fikk han ikke se det, og da var han roligere ved start, men fortsatt "på" og klar for å snuse :)

Han er jo en setter og bruker overværet, men jo lenger ut i sporet vi kom, jo flinkere ble han til å bruke nesa på bakken og han ble mye jevnere og jeg måtte ikke stoppe han så mange ganger som i begynnelsen. Ingvild sa han var flink til å få snuta ned i bakken igjen selv om han måtte snuse litt i lufta, så det ser jeg på noe vi kan trene på og mestre :)

I går la jeg et lite spor selv med en leke tidlig i sporet og en på slutten. Det var ikke lengre enn sporene vi gikk dagen før (aner ikke lengde, men de var korte), men denne gangen prøvde vi uten menneske i den andre enden. Da jeg tok han ut av bilen visste han hva han skulle og han var veldig klar for å bare begynne å spore med en gang. Veldig gøy å se at han skjønte hva han skulle og at han var så ivrig :)

Han fant begge lekene (og da fant jeg ut hvor feil jeg husket hvor jeg selv hadde gått, jeg trodde han gikk feil, hehe :)), og det gikk veldig bra :)

Hvordan skal vi trene videre? Jeg belønnet bare at han gikk bort til leken, men vi må jo få til en markering, og hvordan lærer man inn dette?

Lønner det seg å ha forskjellig lengde på sporene når man trener, at man bytter på korte og lange? Og kan jeg begynne med liggetid på noen minutter nå?

Hvor mye utfordringer kan man kan begynne å legge på i forhold til underlag, vinkler osv?

Håper noen kan hjelpe oss litt med noen tips så Ingvild slipper å bli utslitt, hihi ;)

Skrevet

Jeg er ingen kløpper på spor, men jeg har ett godt råd. Kjøpt sporband slik at du kan merke sporstart, vinkler og sporslutt. Da slipper du å lure på hvor du gikk når hunden skal gå sporet.

Guest Michellus
Skrevet

Du kan jo gjøre det vanskeligere med å la liggetiden være lenger. Begynn med en 20 min så luktbildet får lagt seg ordentlig (da blir det også lettere for hunden å søke nærmere bakken), senere kan du la det ligge i 30 min, 40 osv. Også kan du jo øke lengden på sporet til, tja, en 200 meter om du ser hunden forstår hva han skal gjøre også øke det jevnt ettersom han blir flinkere. Har du vinkler i sporet? Du kan jo prøve å få til et par vinkler. Om du vil gjøre overgangen til vinkler lettere kan du jo prøve å "myke ut" vinkelen så den ikke blir så skarp, så når hunden blir sikrere kan du kjøre 90 grader vinkler. Forskjellige underlag kan man også trene på og overganger mellom disse. Det er egentlig bare å prøve seg frem, hunder er ganske gode problemløsere så det vil ikke bli så mye problemer :)

Markering kan man trene på utenom sporet, alt etter som hvilken markeringstype du vil ha. De sier apportmarkering er den letteste å lære, men jeg er usikker på hvordan man lærer dette inn.

Skrevet

Håper mange vil svare deg. Denne tråden skal jeg kose meg med. Da jeg begynte å trene spor med Fibi fikk jeg masse hjelp fra sonen. Etterhvert fant hun bittsmå ting som bruskorker (bare fant noe rundt der vi var og holdt det i hånden min en stund) som jeg hadde gjemt under løv og gress. Hun gikk løs og apporterte hva det nå var og ble belønnet med ballkast eller annen moro. Jeg kan ikke komme med noen råd, for jeg gjorde sikkert masse feil og ikke noe etter boka, men gøy var det. Hun er forresten flink enda, hun :D

  • Like 1
Skrevet

Takk :) Det er ingen tvil om at han vet hva han skal gjøre, og han ser ut til å bli mer stabil og ivrig jo lenger ut i sporet han kommer :) Vinkler og liggetid kan vi få til, og øke lengden på sporet :)

Jeg er spent på den markeringa, jeg vil lære inn en apportmarkering eller en sittmarkering kanskje. Tror sitten er enklest for Bris, Isak vil nok synes apportere er best :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...