Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg/vi har en dvergschnauzer på 10 måneder, som alltid har vært matglad og slukt alt som er spiselig. Men helt fra hun fikk løpetid i slutten av Juli har hun vært ganske mat lei. Det var en periode under og litt etter løpetiden at vi nesten måtte true i henne mat, men det bedres seg litt etter hvert. I det siste har hun igjen vært mat lei, og vi har måtte presse henne til i få i seg mat. Hun spiser alt som kan kalles godteri, men maten har hun trekt seg unna. Siden hun i morgen blir 10 måneder har hun startet med voksen fôr, noe som var litt mer interessant i både smak og lukt virket det som. Hun har bare prøvd det i går og fram til i dag, så vi får se hvor lang tid det tar og om hun går lei det nye fôret.

De siste tre dagene har hun kastet opp, til tross for at hun ikke har så mye mat i magen. Det som kommer opp er noe mat, blandet med andre ubestemmelige ting. Senest i dag tidlig, uten å ha spist, kastet hun opp noe harde, seige biter flytende i noe som lignet magesyre.

Jeg vet ikke om hun har kastet opp pga. det nye fôret, men tror ikke det siden hun kastet opp før hun fikk det også. I tillegg til å kaste opp og være mat lei, brekker hun seg ofte.

Hun oppfører seg ganske normalt, rampete og livlig som alltid, bortsett fra at hun virker litt trist (som om det er noe som plager henne).

Vi har ikke kontaktet veterinær enda, fordi vi håper at det skal gå over. Men jeg er redd det blir et veterinær besøk om det ikke gir seg. Jeg vet at det er normalt at hunder kaster opp og brekker seg av og til, men siden det nå er tre dager på rad i tillegg til at hun har vært mat lei og virker trist, så blir jeg urolig.

Er det noen tips om hva jeg/vi kan gjøre for å stoppe oppkastet?

Og om hun blir mat lei igjen, noen som har noen tips for å få lurt i henne litt mat?

Hun har også fått en merkelig byll/rød klump (ser ut om den er uten verk, det er heller ikke en flått), men det sitter i kroken der hvor låret starter. Lurer på om hun kanskje har vondt av den.

Noen som har sett noe slikt før?

Skrevet

For det første, hunden deres er ferdig med den verste veksten, og trenger mye mindre mat enn før, så det er naturlig at de mister en del av matlysta, da de trenger mindre energi. Er hun for tynn, dvs at dere kjenner alle ribbena og hoftebena bare ved å legge henda på henne? hvis ikke, er hun ikke for tynn, og hun trenger mye mindre mat enn det dere tror ;)

Ang oppkast, så kan det være at hun bare har omganssyka, eller at hun har noe fast i magen. Hvordan er allmenntilstanden hennes, er hun blid og fornøyd? Hvis ja, ville jeg ikke bekymret meg med det første, spesielt ikke om hun drikker som normalt og holder det nede.

Skrevet

Hun er ikke spesielt tynn nei, helt normal egentlig.

Jeg måler opp mengden mat hun skal ha etter anvisning på posen, så hun skal ikke få for mye i følge den, men selvfølgelig så kan det jo hende at hun trenger/orker mindre enn anvist på posen. Skal se an om hun spiser opp, nå som hun får ny mat, om det er passe mengde.

Hvis hun har fått omgangssyka, kan det vel også hende at hun har litt mindre matlyst?

Hun har normal avføring og drikker normalt.

Vi får vel se det an, men hvis hun har noe fast i magen, så går vel det over?

Du har ikke sett en sånn "byll" før, kan det ha noe å gjøre med at hun har omganssyka?

Takk for svar :thumbsup:

Skrevet

Anvisningen som står på posen er nettopp det, en anvisning, ikke en fasit. Noen trenger mindre, noen trenger mer :) Ingen grunn til å presse i hunden mat om hun ikke er undervektig. Så lenge hunden drikker og virker frisk og glad, ville jeg ikke stresset for mye, men om spyingen fortsetter, ville jeg tatt en tlf til veterinaer og hørt hva de sier. Den røde klumpen kan jo vaere hva som helst, en kvise eller et insektsbitt... Så lenge den ikke verker, vokser, eller ser ut til å gjøre vondt, ville jeg ikke tenkt så mye over det.

Skrevet

Det som står på pakken er veiledende, og ofte for mye... Om hun bare spiser halvparten av det som står der, og ikke blir tynn, så er det nok for henne.

Fremmedlegemer i magen må ofte opereres ut, men noen ganger klarer hunden å spy det opp, eller få det gjennom tarmen. Det er helt umulig å svare på det via nettet.

Det samme gjelder byllen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...