Gå til innhold
Hundesonen.no

Rogaland: Yorkshire terrier hann til parring?


Recommended Posts

Skrevet

Ta kontakt med raseklubben din, så kanskje de kan hjelpe deg på vei til å få en hannhund som matcher tisper din i forhold til både, slekt, helse og meritter.

Man ønsker seg vel alle en frisk valp som har alle forutsetninger for et godt og langt liv sammen med sin eier? :)

Sannsynligheten for dette øker jo når man sjekker opp slikt før man parrer.

Skrevet

Hei, er det noen på dette forumet som har en yorkshire terrier hanne til lån for parring i Rogaland?

Du kan jo starte med å sjekke klubbens hjemmesider? Står mye nyttig der. :-) http://www.nytk.no/velkommen-til-nytk-norsk-yorkshire-terrier-klubb/

http://www.nytk.no/n...-hannhundliste/

Dette er en annonseside for hannhunder som står til disposisjon for parring. Selve avtalen om parring inngås mellom eier av tispe og hannhund og NYTK har ikke ansvar her. Husk at avl skal skje i henhold til NYTKs avlsanbefalinger til oppdrettereog NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett!

NYTK’s avlsanbefalninger til oppdrettere

Vedtatt på styremøte i NYTK 12. januar 2012. Revidert april 2012.

NYTK skal fremme interessen hos oppdrettere for avl på funksjonelt sunne hunder, med en rasetypisk konstruksjon og mentalitet, som kan leve et langt og sunt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet.

Rasestandarden for Yorkshire Terrier er en viktig rettesnor i alt avlsarbeid.

NYTK har som raseklubb også et særskilt ansvar for rasens genvariasjon, ved å opplyse medlemmene om grenser for innavlsgrad, matadoravl mm slik at ikke rasen blir skadelidende på sikt. Rasens generelle utvikling over tid styres av summen av den enkelte oppdretters valg av avlsdyr. Det er derfor viktig at NYTK sørger for god informasjon til medlemmene og at oppdretterne i sine individuelle valg er seg bevisste dette kollektive ansvaret for rasens fremtidige beste.

NYTK skal ivareta sitt raseansvar kun via informasjon til sine medlemmer.

NYTKs AVLSANBEFALINGER TIL OPPDRETTERE:

1. Bare funksjonelt, klinisk friske hunder skal brukes i avl. Hvis nære slektninger av en hund med en kjent eller antatt arvelig sykdom brukes i avl, bør den parres med en hund som kommer fra en familie med lav eller ingen forekomst av tilsvarende sykdom *1) Avlsdyr bør testes for patellaluksasjon tidligst ved ett års alder, og senest før de benyttes i avl. Tisper bør testes mellom løpetid. Ved parring bør avlsdyrenes PL-grad ikke overstige 2 sammenlagt.

2. Hunder som ikke er vurdert som rasetypiske bør ikke benyttes i avl *1). De bør som et minimum ha oppnådd to røde sløyfer i åpen klasse, eventuelt CK i junior- eller unghundklasse *7).

3. Hunder med mentalitet som er utypisk for rasen/aggressive hunder skal ikke brukes i avl *1).

4. Hannhundeier bør forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for tisper, se særlig punkt 5 og 6 under. Tispeeier bør tilsvarende forvisse seg etter beste evne om at parringen følger de anbefalinger som gjelder for hannhunder, se særlig punkt 6 under.

5. Anbefalt minstevekt for tisper er 2,3 kg på parringstidspunktet. En tispe skal ikke parres før fylte 18 måneder *2). Hun bør tidligst parres ved andre løpetid, og ikke for første gang etter fylte 48 måneder *3) Hvorvidt en tispe kan parres på to påfølgende løpetider vil være avhengig av alder, kondisjon, antall valper og løpetidsintervall *2). Dersom en tispe har to kull i løpet av ett år skal det gå minst ett år før neste valpekull fødes*2). Maksimumsalder for parring av tisper er 8 år *2). NKK registrerer maks 5 kull etter en tispe *2).

6. Hverken tispe eller hannhund bør brukes i avl før den har oppnådd et voksent individs modenhet og adferd *3). En hannhund bør ikke anvendes i avl før fylte 18 måneder *3)

7. En tispe som ikke kan føde naturlig pga anatomi eller manglende veer (arvelig primær inertil), eller som ikke har evnen til å ta seg av sine nyfødte valper pga mentale forstyrrelser eller manglende melkeproduksjon bør utelukkes fra videre avl *1). Det samme gjelder tispe som er forløst to ganger ved keisersnitt.

8. Innavl: Iht NKK bør det ikke foretas tettere parringer enn de som gir innavlsgrad 12,5. *2). NKK anbefaler ikke høyere innavlsgrad enn 6,25 *6). Gjennomsnittlig innavlsgrad pr. Yorkshire Terrier valp registrert i NKK i 2010 var 1,97.

9. Matadoravl: Ingen hund bør ha flere avkom enn tilsvarende 5% av antall registrerte hunder i rasepopulasjonen de siste 5 år *2). Det ble født 539 Yorkshire Terrier valper fra 2006 til og med 2010 *5). Det vil si at 5%-grensen for beregningen av matadoravl for denne 5-årsperioden er 27 avkom.

10. Eiere av hunder som benyttes ofte i avl bør være ekstra oppmerksomme på krav som stilles til begge avlsdyr mht fysisk helse, gemytt og eksteriør.

Kilder:

1) = NKKs Avlstrategi

2) = NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett

3) = SYTS rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier

4) = SYTS Rasanpassad avelsstrategi för yorkshireterrier

5) = Hundesport nr 2 2011 s.44

6) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 90

7) = Genetikk, Avl og Oppdrett 3. Utg s 103

TIL SLUTT NOEN GODE RÅD:

A. NKKs Avlsstrategi (2007) krever at alle medlemmer av NKK som avler på sine hunder overholder NKKs Etiske grunnregler for avl og oppdrett, FCIs internasjonale avlsregler, FCIs Code of Breeding Ethics, samt NKKs avlsstrategi. http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=1335

B. Følg med på NKKs hjemmesider og orienter deg om når og hvor NKK avvikler oppdretterskolen.

http://www.nkk.no/nk...ARTICLE_ID=3380

C. Kjøp NKKs bok Genetikk Avl og Oppdrett 3. Utgave av Astrid Indrebø og eventuell annen litteratur du får anbefalt fra andre oppdrrettere.

D. Søk aktivt på NKKs hjemmeside etter artikler om avl og oppdrett og les det som er relevant for deg, feks referater fra tidligere oppdretterseminarer, avlsrådskurs, artikler om avl og oppdrett fra Hundesport, helsetemaer osv. Ikke alt er like tilgjengelig på NKKs hjemmeside, men prøv søkeordene ”avl”, ”oppdretter”, ”avlsråd” – så finner du etterhvert frem. Se feks NKKs artikkelserie ”oppdretteren” og da særlig del 3 på

http://www.nkk.no/nk...=1098468178140

E. Det er også mye nyttig informasjon på SYTS sin hjemmeside – søk på ”SYTS” (med store bokstaver) og gå inn på fanen ”avlsråd”.

Sett et mål for ditt avlsarbeid og følg rasestandarden som en rettesnor. Tilegn deg grunnleggende kunnskap om anatomi, eksteriør, mentalitet, genetikk osv. Vær ekstra oppmerksom på avlsdyrenes mentalitet – for dette er sterkt arvelig. Bidra til å utvide avlsbasen og unngå matadoravl. Vær oppmerksom på innavslgradens eventuelle økning ved hver parringskombinasjon. Skaff deg kunnskap om eldre hunder, for eksempel via erfarne oppdrettere, litteratur osv. (Fritt fra SYTS Rekommendationer för uppfödare av yorkshireterrier).

F. Vi minner også om de mer generelle bestemmelsene i Hundeloven og Dyrevelferdsloven, som du finner på lovdata ved å søke på ”hundeloven” og ”dyrevelferdsloven”.

  • Like 3
Skrevet

Ellers kan sikket oppdretter av tispen vaere behjelpelig med å finne hannhund som passer din tispe mtp linjer, mangler, sterke sider osv...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...