Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I borettslaget her bor det en del hunder, og med smale mellomganger og stor sannsynlighet for å støte på hverandre, har vi som har hund på bygget bestemt oss for å sosialisere dyra godt med hverandre. Vi har ikke som mål at de skal være bestiser,men de må kunne møte på hverandre uten at det blir bråk.

Jeg er eneste som har voksen hund (boxer på 4,5år), og all sosialisering med valpene har gått strålende! Hannhunder som tisper:) Vi kan møte på, leke og gå tur sammen med alle valpene (som nå er mellom 1 og 2 år).

Men for en mnd siden ca så flyttet det inn en staffevalp(hannhund). Vi sosialiserer han med resten av hundene på samme måte som vi gjorde da de var valper; en og en hund får leke med valpen og gå tisseturer sammen med den(ikkealle hundene på samme dag altså).

Det er her problemet oppstår(om det i det heletatt er et problem, jeg har ikke opplevd det før). Udyret mitt skal etter få minutter opp å ri på valpen.. Og han prøver seg oftere for hver gang vi møtes! Det er tydelig at han blir mer giret på å ri jo mer pubertal valpen blir(han nærmer seg 5mnd).

Det jeg lurer på da er hvordan vi bør håndtere denne situasjonen og hva dere tror forårsaker den?

Staffevalpen en 100ganger mer brutal i lekinga si enn de andre hundene på bygget til sammen. Vi fjerner valpen når han blir for tøff i trynet(eiers ønske), samt at jeg tar min hund i timeout så fort han prøver seg på å ri.

En gang i blant rekker han å ri "litt", om man kan si det slik, for valpen biter seg fast i halsbåndet eller lina til min slik at jeg ikke får dratt min unna før vi har fått valpen til å slippe taket. Denne situasjonen oppstår og avbrytes i løpet av maks 3-4 sekunder!

Hjelp! :)

Skrevet

Siden dette dreier seg om to hanner av relativt solide raser, ville jeg i en periode unngått å ha dem så mye sammen, jeg. Det er vel bare et tidsspørsmål før staffen ikke finner seg i jukkinga og snur seg mot din hund. Det er en erfaring ingen av dem trenger. Dyrt kan det bli, også. Det er snakk om èn hund, ikke en tendens hunden din har mot flere hunder. Dermed er vel elimenteringsmetoden den enkleste.

Skrevet

Hunden min HAR en tendens til å skulle ri voksne hannhunder han ikke kjenner(om vi møter en løs hannhund på tur feks), og han kan brøle og kjefte på de i tillegg... Vi er under trening i dette i samarbeid med en hundetrener. Hunder han kjenner derimot er han bare god med, og siden staffen og boxern er to sterke raser, ble vi anbefalt å la de lære og kjenne hverandre og omgås fra staffen var valp, for å i størst mulig grad unngå klammeri når valpen er voksen.

Men jeg er helt med på og ser det at leke delen kanskje bør avsluttes.

At vi heller kan fortsette å gå små turer sammen, slik at de begge lærer å være rundt hverandre uten at det skal skje noe. Eventuelt at de lærer at når de er sammen så skal man gå tur?

  • Like 1
Skrevet

Ville begynt å gå rolige turer sammen, fremfor å la de "leke og herje".

Gå rolige båndturer, da fjerner du forventningen om at hundene skal hilse, herje og leke når de treffes. Om hundene ikke klarer å hilse før tur uten å prøve å leke, så kan dere begynne turen noen meter fra hverandre, og så gå inntil hverandre når hundene er blitt rolige og er fokuserert på omgivelsene istedetfor den andre hunden.

Jeg har i alle fall veldig god erfaring med dette. :)

Skrevet

Min klarer fint å hilse for å så gå videre, litt værre med valpen;) men det skal vi absolutt prøve! Håper bare valpen blir stor nok til å gå mer en 50m tur snart(å den er da vel det når den er såpass "gammel"?)

De skal forresten starte på fellestreningen vi går på, så da får vi ennå mer trening på å være rundt hverandre uten å gå bananas:)

Skrevet

Tja. Hva med å prøve å gi både staffen og boxeren timeout når boxeren prøver å ri på staffen? Det kan være at staffesaken begynner å bli litt vel høy sånn omtrent på den tiden? :)

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

  • Like 1
Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Signeres. Dere ser når den blir sliten.

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Enig! Vår hund var med på 4 km tur før hun var 3 mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...