Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I borettslaget her bor det en del hunder, og med smale mellomganger og stor sannsynlighet for å støte på hverandre, har vi som har hund på bygget bestemt oss for å sosialisere dyra godt med hverandre. Vi har ikke som mål at de skal være bestiser,men de må kunne møte på hverandre uten at det blir bråk.

Jeg er eneste som har voksen hund (boxer på 4,5år), og all sosialisering med valpene har gått strålende! Hannhunder som tisper:) Vi kan møte på, leke og gå tur sammen med alle valpene (som nå er mellom 1 og 2 år).

Men for en mnd siden ca så flyttet det inn en staffevalp(hannhund). Vi sosialiserer han med resten av hundene på samme måte som vi gjorde da de var valper; en og en hund får leke med valpen og gå tisseturer sammen med den(ikkealle hundene på samme dag altså).

Det er her problemet oppstår(om det i det heletatt er et problem, jeg har ikke opplevd det før). Udyret mitt skal etter få minutter opp å ri på valpen.. Og han prøver seg oftere for hver gang vi møtes! Det er tydelig at han blir mer giret på å ri jo mer pubertal valpen blir(han nærmer seg 5mnd).

Det jeg lurer på da er hvordan vi bør håndtere denne situasjonen og hva dere tror forårsaker den?

Staffevalpen en 100ganger mer brutal i lekinga si enn de andre hundene på bygget til sammen. Vi fjerner valpen når han blir for tøff i trynet(eiers ønske), samt at jeg tar min hund i timeout så fort han prøver seg på å ri.

En gang i blant rekker han å ri "litt", om man kan si det slik, for valpen biter seg fast i halsbåndet eller lina til min slik at jeg ikke får dratt min unna før vi har fått valpen til å slippe taket. Denne situasjonen oppstår og avbrytes i løpet av maks 3-4 sekunder!

Hjelp! :)

Skrevet

Siden dette dreier seg om to hanner av relativt solide raser, ville jeg i en periode unngått å ha dem så mye sammen, jeg. Det er vel bare et tidsspørsmål før staffen ikke finner seg i jukkinga og snur seg mot din hund. Det er en erfaring ingen av dem trenger. Dyrt kan det bli, også. Det er snakk om èn hund, ikke en tendens hunden din har mot flere hunder. Dermed er vel elimenteringsmetoden den enkleste.

Skrevet

Hunden min HAR en tendens til å skulle ri voksne hannhunder han ikke kjenner(om vi møter en løs hannhund på tur feks), og han kan brøle og kjefte på de i tillegg... Vi er under trening i dette i samarbeid med en hundetrener. Hunder han kjenner derimot er han bare god med, og siden staffen og boxern er to sterke raser, ble vi anbefalt å la de lære og kjenne hverandre og omgås fra staffen var valp, for å i størst mulig grad unngå klammeri når valpen er voksen.

Men jeg er helt med på og ser det at leke delen kanskje bør avsluttes.

At vi heller kan fortsette å gå små turer sammen, slik at de begge lærer å være rundt hverandre uten at det skal skje noe. Eventuelt at de lærer at når de er sammen så skal man gå tur?

  • Like 1
Skrevet

Ville begynt å gå rolige turer sammen, fremfor å la de "leke og herje".

Gå rolige båndturer, da fjerner du forventningen om at hundene skal hilse, herje og leke når de treffes. Om hundene ikke klarer å hilse før tur uten å prøve å leke, så kan dere begynne turen noen meter fra hverandre, og så gå inntil hverandre når hundene er blitt rolige og er fokuserert på omgivelsene istedetfor den andre hunden.

Jeg har i alle fall veldig god erfaring med dette. :)

Skrevet

Min klarer fint å hilse for å så gå videre, litt værre med valpen;) men det skal vi absolutt prøve! Håper bare valpen blir stor nok til å gå mer en 50m tur snart(å den er da vel det når den er såpass "gammel"?)

De skal forresten starte på fellestreningen vi går på, så da får vi ennå mer trening på å være rundt hverandre uten å gå bananas:)

Skrevet

Tja. Hva med å prøve å gi både staffen og boxeren timeout når boxeren prøver å ri på staffen? Det kan være at staffesaken begynner å bli litt vel høy sånn omtrent på den tiden? :)

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

  • Like 1
Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Signeres. Dere ser når den blir sliten.

Skrevet

Om den snart 5 mndr gamle staffesaken ikke får mer enn "50 meter" tur, er det ikke rart den er hard i lekinga si... Ta dere en skikkelig skogstur sammen, det vil gjøre underverker for begge to :)

Enig! Vår hund var med på 4 km tur før hun var 3 mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...