Gå til innhold
Hundesonen.no

Ja/nei av slakteavfall/rester?


Ane
 Share

Recommended Posts

Min fars jaktlag fikk forrige uke felt to hjort. I går så var jeg og han og leverte dem til en slakter som skulle partere kjøttet. Det ble jo dermed mye bein liggende igjen som skulle kastes. Jeg tok med meg noen lår/legger og ribbein i håp om at Nora kunne få tygget av de siste restene på dem.

Og da lurer jeg egentlig på om det er noen som vet hva som er ja og nei til hva man kan gi hundene av "restavfall" av hjort, elg, hest ol.

Kan man gi hele lårbein? Margbein? Ribbein? Kan de gnage i seg alt, eller bør de bare få kjøttrestene og tas fra selve beinet? Jeg kjenner jeg er litt forsiktig med dette med bein.

Hva med innmat? Kan alt her gis? Eventuelt hva ja og nei?

Til vanlig får Nora nakkekoteletter og slikt da, men det er jo veldig mye mindre bein enn i et hjortelår :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei til vektbærende/hule bein fra større dyr, det er for hardt for tenner og å fordøye.

Men ribben osv. skal få fint til en stor hund, men du får rett og slett se selv hvor hardt det blir for hunden å tygge dette. Ben om lett knuses med kjevene er trygt, de de derimot sliter mye med å klare å knuse eller som bare splintrer seg er for hardt, rett og slett.

De vekbærende eller for harde bena kan jo gis, så lenge du passer på at hundene kun gnager i seg kjøtt og slintrer fra det, og fjerner det når det er tomt. Slik at de ikke gnager på selve benet.

Av innmat ville jeg ikke gitt blære, mageinnhold (spesielt til de som spiser fôr) og tarmer. Alt annet kan vel gis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/9/2012 at 3:13 PM, jaktlykke skrev:

Jeg gir alt unntatt ribber.

Trodde ribber var en av tingene som man kunne gi jeg!

  På 10/9/2012 at 3:18 PM, Havanaislove skrev:

Nei til vektbærende/hule bein fra større dyr, det er for hardt for tenner og å fordøye.

Men ribben osv. skal få fint til en stor hund, men du får rett og slett se selv hvor hardt det blir for hunden å tygge dette. Ben om lett knuses med kjevene er trygt, de de derimot sliter mye med å klare å knuse eller som bare splintrer seg er for hardt, rett og slett.

De vekbærende eller for harde bena kan jo gis, så lenge du passer på at hundene kun gnager i seg kjøtt og slintrer fra det, og fjerner det når det er tomt. Slik at de ikke gnager på selve benet.

Av innmat ville jeg ikke gitt blære, mageinnhold (spesielt til de som spiser fôr) og tarmer. Alt annet kan vel gis.

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder ribbeina vekke fordi de splintrer så lett. Vektbærende bein som fymat? Å få en avkappa hjorteklauv er snadder å gnage på; det tar laaaaaaaaaaaaaaaang tid å spise opp. Det er veldig fint å rense tanngarden med også.

Knoker gir jeg også; men kun når de er ferske. Har de blitt gnagd såpass lenge på at de begynner å tørke ut; da kaster jeg dem.

Vom kan bikkja også spise i små mengder; det er sterkt for magen og kan gi diare. Luftrøret er også en lekkerbisken å gi :) Lever gir jeg aldri - særlig ikke fra voksne dyr pga tungmetallene. Lever er også sabla sterkt for magen så om det gis fra kalv f.eks så er det kun små mengder.

For de som ikke er så skvetne av seg så er penis også noe å tygge på... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 10/9/2012 at 6:05 PM, Ane skrev:

Trodde ribber var en av tingene som man kunne gi jeg!

Takk! :)

Ribbein er både og. Myke og fine og spises helt opp om dyra er små,svin og rådyr feks. . Fra hest (og sikkert elg) er de hardere og lettere at de splintrer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Dratini
  På 10/9/2012 at 6:37 PM, Powers skrev:

Jeg gir alt, inkludert ribben og vektbærende ben. Super hundemat, og ikke minst for tennene også :)

Samme her :)

Hentet i forrige uke ei stor "Gilde-bakke" med bein og avskjær fra elg. Tilsammen 4 store bæreposer fulle (svintunge!) av snadder til hundene. Hadde vi hatt mer fryseplass, så hadde vi fått 2-3 bakker til fulle av bikkje-snadder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi har hatt en fin dag," var hva jeg tenkte da jeg tok bilde av Ede som leker konge på haugen i solnedgang etter en fin tur. Han liker leke kongen på haugen, uten å bry seg om mutterns småhysteriske worries for å utvikle HD i nedoverbakke, så får håpe det kommer litt mer snø før det blir bart.  Apropos bart, så har han heldigvis fortsatt det, men resten.. Jeg vet ikke hva jeg skal si.  Etter en god treningsøkt avsluttet med freestyle til musikk var det altså dags for å trene mer på maskinklipp -_-  Trodde det skulle bli riktig med den innstillingen, altså. Var sååå sikker på at det ble riktig lengde,  men nei. Da skaden først var skjedd var det ikke så mye annet å gjøre enn å fullføre.  Ede har nå skikkelig måne, og jeg holdt på å le meg ihjel av synet og flausen i å lage en sånn klovn av han. Han ble veldig utilpass av at jeg lo så fælt og tisset på gulvet twice uten noen forvarsel etterpå.  Tok bilde fordi det var sjeldent. Han pleier ikke ha uhell inne. Det der kom som en reaksjon på min reaksjon på hvordan han ble seende ut av den tabben min. Vel. Det går likar no, etter masse kjærleik og forsikringer om at alt er bra. Han endte med å like følelsen av å få nuss og suss og kos rett på huden på hodet hvor det før var masse pels.  Planen videre: Ut på nettet for å shoppe ekstrautstyr til maskinen. Forsikre Ede om at mamma vil alltid være glad i deg selv om de andre ler seg skakke av hvordan du ser ut nå. Akuttfase omsorg for å hindre utvikling av PTSD fra dette er øverste prioritet den nærmeste tiden. 
    • Gratulerer! Og lykke til framover.
    • I dag blir Lexi 6 år! 🥳  vi fikk ikke tatt noen prøver i fjor, og trente ikke så mye som vi har gjort tidligere. Men i år SKAL vi ta en prøve 😂  vi sliter fremdeles med stress og det vil vi sikkert alltid gjøre, og jeg må alltid minne meg selv på å være rolig i lydigheten og ikke belønne for «mye» 🙈  Har så vidt begynt å tenke på hund nr 2. Var egentlig bankers på malle, men nå etter 6 år med stress så har jeg tenkt bitte litte på schæfer selv om jeg egentlig har sagt at jeg ALDRI skal ha det pga pels og lyd 😂 Har litt tid å være forvirra på heldigvis  😂  Men utenom stress i trening så er hun virkelig verdens beste, snilleste og enkleste hund ❤️❤️               
    • Det finnes et potensiale her for at det du driver med bare bygger utholdenhet og du får en mye-vil-ha-mer-situasjon. Om intensjonen din er å slite ut hunden hver dag, finnes det andre ting du kan gjøre. Har ei venninne som nettopp startet i hundekjører-VM på Røros. Hun snakker mye om å spare unge hunder for høy påkjenning ala høy fart over lang strekke, om man ønsker å beholde hunden en stund. Tips kan være å trene start og stopp, myk start så det ikke blir kraftg rykk i lina, passeringer, tempoendring osv. Variasjon er også noen som kan vurderes, å bare drive med kjøring/trekk kan fort bli for ensidig belastning. Men jeg driver ikke med hundekjøring så mitt beste tips er nok å få deg et medlemsskap i en hundekjøringsklubb og tren med/lær av de.
    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...