Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har oppdaget at id chip'en til valpen min har vandret ganske langt fra det stedet den ble satt inn. Istedenfor å befinne seg i nakke-området på hunden, sitter den nå nede ved eller på høyre albue (!) på hunden. Man kan tydelig kjenne den med fingrene, som et riskorn, og den lar seg dytte hit og dit under huden.

Dette bekymrer meg litt, for hva hvis id merkingen blir viktig en gang (hunden kan ha kommet bort fra meg og blir funnet f.eks) og veterinæren forsøker å scanne og finne den? Det vil jo ikke pipe når de holder scanneren over nakken for chip'en er jo ikke der lenger. Men det er kanskje ikke så farlig at den har forflyttet seg likevel...? Jeg har sett på tv at når de scanner og ikke finner noe i nakken, så pleier de fleste veterinærer å flytte scanneren nedover sidene på hunden også. Så det virker som de vet at disse chippene kan vandre...?

Noen som har hunder med vandrende chip? Gjør det noe om den har forflyttet seg, trenger man å foreta seg noe?

Skrevet

Tuva sin chip er på skulderen nå (både mammaen og søstra har den der og, arvelig med vandrende chip?) det står i passet hennes at den er der. Jeg hadde ikke bekymret meg, for de sjekker hele hunden før de gir opp å finne chippen (skal ihvertfall gjøre det)

Skrevet

Det er ikke uvanlig at de vandrer litt, så jeg ville ikke bekymret meg. Veterinæren skal scanne over hele hunden, selv om chipen vanligvis sitter i nakken.

Guest Dratini
Skrevet

Zuma sin chip satt foran på brystet da hun ble HD-røntget, og i fjor høst satt den ved høyre albue, så de vandrer. Og det er helt normalt at den flytter noe på seg.

På Py'n til ei venninne av meg forsvant den rett og slett, ikke bare en gang men to ganger. Forsvant på den måten at de faktisk etter andre gangen røntget hunden for å se om de så hvor chippene var, men de var fullstendig borte...

Skrevet

Jeg scanner hunder ganske ofte (dømmer sporprøver) og det er ikke så reint uvanlig at chippen har forflyttet seg. Noen hunder har også vannvittig tjukk pels som gjør at det blir vanskelig å lese av chipen.

Vi scanner over hele dyret dersom vi ikke finner den på normalt sted; det gjør også veterinæren.

Skrevet

Typen min jobbet for viking i Oslo før og hentet hunder som noen hadde funnet og da scannet han hele hunden itilfelle den hadde vandret:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...