Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger noen tips eller nye tanker på et emne som har opptatt oss her i huset en god stund.

(Er litt usikker på om det skal postes her eller under trening)

En av hundene våre, en dachs hannhund (9 år), har i de siste månedene vært fryktelig rar på tur. Når vi går de vanlige tisseturene våre må vi ofte slepe han etter oss, for han vil ikke gå. Noen ganger er han ok, andre ganger helt håpløs. Utenom båndtvangen har vi også noen gang hatt han løs. Da blir han bare stående å kikke etter oss. Jeg kan skjønne det om han hadde blitt hengende igjen på en lukteflekk, men han bare står der og titter etter oss. Enkelte ganger går han fint foran, og er glad og ivrig, men som regel blir han bare stående. De andre to hundene løper glade foran oss.

Det skal også nevnes at det er helst i begynnelsen av turen problemene oppstår. Når han merker vi snur og skal hjem er tempoet et helt annet. Å få han ut av døra er ikke vanskelig, da løper han fint og virker glad for at han skal ut. Det er også et problem som har kommet i det siste. Han har tidligere vært treig på tur, men det er fordi han skulle lukte på alt mulig rart.

Vi la vel merke til det samme i fjor også, og på nyåret dro vi til dyrlegen og fikk en seniorsjekk. Der ble det ikke funnet noe rart, han har ikke prolaps eller noen vondter som dyrlegen klarte å finne ut av. Vi tok også blodprøver som alle var fine, og prøver ble sendt til Tyskland for å sjekke mot borrelia. Ingen funn.

Vi er litt frustrerte, for vi vet ikke om dette skyldes om han har vondt eller om han bare ikke gidder å være med oss på tur, og heller vil inn til sofaen sin. Det kan også nevnes at han helsemessig ikke er veldig godt stilt fra naturens side. Han har en liten hjertefeil, får ofte ørebetennelser, og har dårlige motoriske evner. Han er altså ikke noe avlsemne, men det ser ikke ut til at det plager han (bortsett fra når ørene klør).

Tips, råd og erfaringer mottas med stor takk!

Skrevet

Jeg opplevde det samme med en hund som viste seg å ha problemer med synet. Kan være en ide å få sjekket dette.

Ellers kan det jo være så enkelt som at vondtene gjør at han heller vil være hjemme :)

Skrevet

Han har nok dårlig nattesyn, da snubler han i alt som snubles kan. Men på dagtid virker det greit. Han hopper jo fint i terrenget på vei hjem. Dyrlegen kikket også på øynene hans på sist sjekk, og så ingenting.

Kiropraktor kan være en ide. Noen som vet om noen på Sørlandet med utdannelse? (helgekurs er ikke en utdannelse)

Skrevet

Han har nok dårlig nattesyn, da snubler han i alt som snubles kan. Men på dagtid virker det greit. Han hopper jo fint i terrenget på vei hjem. Dyrlegen kikket også på øynene hans på sist sjekk, og så ingenting.

Kiropraktor kan være en ide. Noen som vet om noen på Sørlandet med utdannelse? (helgekurs er ikke en utdannelse)

Jeg vet bare om Marit Brevik som jeg bruker, og ja hun har utdannelse ;)

http://dyrlegebrevik.wordpress.com/2011/08/08/bjerkreim/

Da må du til Bjerkreim som ligger i nærheten av Egersund, men du kan høre med henne om hun skal bortover mot der du bor en dag for da kan hun kanskje komme innom deg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...