Gå til innhold
Hundesonen.no

Farlig slossing?


Kellie90
 Share

Recommended Posts

Jeg har et problem som foreløpig står uløst, håper på innspill og tips fra dere. Jeg går daglig tur med naboen min. Hun har to hunder (jack russell terrier og rottweiler, begge hannhunder), og jeg har ei dachs-tispe. Alle disse hundene går godt i lag, men når jeg passer hunden til faren min oppstår det ofte konflikter mellom denne og rottweileren. Vi har hatt to episoder hvor de har røker sammen, og situasjonen har vært ubehagelig. Ingen har bitt hull, men de tar tak i pelsen til hverandre.

Rottweileren er kastrert og rundt 5 år. Faren min sin hund er en stor jakthund, ukastrert og 4 år. Begge hundene har "stolt" holdning, alltid halene til værs. Det virker for meg som om de er ganske like mentalt, men rottweileren er kanskje litt tryggere/"stødigere". Uten om hverandre har de aldri røket i sammen med en annen hund før, og det virker nesten som om de har noe uoppgjort.

Første gang de røk sammen var over en tennisball, og denne situasjonen var mer "forståelig" da rottweileren har en sterk interesse for tennisballer. Etter denne situasjonen var det ikke så mye mer uenigheter, mer knuffing og knurring. Men da vi gikk tur for noen uker siden skjedde det noe jeg ikke klarer å pønske ut årsaken til. Vi hadde gått tur dagen før, og det var helt problemfritt. Ikke noe knuffing eller knurring. På slutten av turen roper vi hundene inn, rottweileren går til sin eier, min hund går til meg. Vi står et stykke fra hverandre, og begge hundene får godbit. Min/faren min sin hund er ikke noe "matvrak" og har aldri brydd seg, så jeg tviler på det var godbitene. Rottweileren sitter fint og ser på eieren sin, da min hund hopper rett i hodet på den. Det var mye lyd, og mye "bitt" men ikke noe skader e.l.

Etter denne episoden har vi ikke gått sammen, og episoden med tennisballen og den siste jeg beskrev har sikkert 6-8 mnd mellomrom. Spørsmålet mitt nå er: hva kan vi gjøre? Bør vi ikke gå tur mer? Kan det eskalere?

Blir veldig takknemlig for svar, hilsen en ensom turgåer :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan eskalere. Jo, dere kan fortsette å gå tur sammen, men da ha bånd på hundene. Det enkleste er ofte det beste.

Disse hundene har neppe så stort utbytte av sitt samvær sammen når de hele tiden går og knurrer og knuffer mot hverandre, hør på hva det er de prøver å fortelle til dere; "vi har ikke verdens beste kjemi".

Det er helt normalt at to hannhunder uansett reproduksjonstatus ikke går så godt overens. Det er ikke slik at disse hundene bor sammen, de møtes kun sporadisk, så det er ikke prekært at de liker hverandre. Din eneste prioritering når det kommer til samvær med disse herrene er at de ikke får muligheten til å sloss med hverandre. Jeg ville tatt på bånd og gått videre med livet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...