Gå til innhold
Hundesonen.no

Leie bort tipe til avl


Troika-09
 Share

Recommended Posts

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt... :P

Poenget er nok at det neppe er særlig til overskudd å dele opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Hvordan regner man halvparten av overskuddet? Den som har valpene må jo ta en god del fri fra jobb og kan potensielt miste en del inntekt der. Det å ha valper er mye mer jobb en de fleste tror og tar mye tid, er det da riktig at halvparten av det en sitter igjen med "forsvinner." I tillegg som Kiyomi nevner er det jo en risiko at valpekullet ikke går i overskudd og da sitter jo tispeeier igjen uten noe.

Dersom jeg skulle lånt inn en tispe hadde jeg nok avtalt en fast pris pr. valp til tispeeier slik som til hannhundeier. Ryddig og greit for alle parter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun skal ha kullet hjemme, så kan hun vel like gjerne ta utgiftene OG inntektene selv..? Og heller søke veiledning hos oppdretter som ønsket å lease henne (eller annen oppdretter). :)

Dette ligger nærmest løsningen jeg ser for meg, har god kontakt med en annen oppdretter som bor i nærheten av meg, så det blir enten ikke noe kull eller full pakke hjemme hos meg selv :)

Edit: dersom jeg skulle leid henne bort hadde jeg tenkt å kreve prisen for en valp uavhengig av antall osv, men nå blir det altså ikke aktuelt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne snakke om slike ting irl. Det er mye jeg ikke vet og iallfall syns jeg det er spennende å snakke om det. Fremdeles lurer jeg på mye rundt de ulike arrangementene, men det får vel være til en annen gang. Takk for at du gadd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...