Gå til innhold
Hundesonen.no

Leie bort tipe til avl


Troika-09
 Share

Recommended Posts

Halvparten av overskuddet? Da kan man risikere å sitte igjen med ingenting- det ville ikke jeg gått med på i alle fall!

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen skulle leid min tispe så min tispe måtte bo et annet sted i mange uker og min tispe ikke kunne trene på mange mnd + min tispe måtte ta den risikoen et svangerskap og en fødsel er så hadde jeg lett krevd halve overskuddet ja :P :P

Kan nok godt hende det ikke hadde vært så attraktivt... :P

Poenget er nok at det neppe er særlig til overskudd å dele opp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg aldri gjort! Men når det kommer til penger så synes jeg halvparten av overskuddet er på sin plass.

Hvordan regner man halvparten av overskuddet? Den som har valpene må jo ta en god del fri fra jobb og kan potensielt miste en del inntekt der. Det å ha valper er mye mer jobb en de fleste tror og tar mye tid, er det da riktig at halvparten av det en sitter igjen med "forsvinner." I tillegg som Kiyomi nevner er det jo en risiko at valpekullet ikke går i overskudd og da sitter jo tispeeier igjen uten noe.

Dersom jeg skulle lånt inn en tispe hadde jeg nok avtalt en fast pris pr. valp til tispeeier slik som til hannhundeier. Ryddig og greit for alle parter :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen av oss syns at det ikke er så mye arbeid, og at man ikke trenger å ha inntekter på alt :)

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun skal ha kullet hjemme, så kan hun vel like gjerne ta utgiftene OG inntektene selv..? Og heller søke veiledning hos oppdretter som ønsket å lease henne (eller annen oppdretter). :)

Dette ligger nærmest løsningen jeg ser for meg, har god kontakt med en annen oppdretter som bor i nærheten av meg, så det blir enten ikke noe kull eller full pakke hjemme hos meg selv :)

Edit: dersom jeg skulle leid henne bort hadde jeg tenkt å kreve prisen for en valp uavhengig av antall osv, men nå blir det altså ikke aktuelt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo så. Men når du eier tispa, hun bor hos deg, du har det fulle ansvaret gjennom drektighet, fødsel og valpeperiode, så lurer jeg da på hvor "leasingdelen" kommer inn.

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er oppdretteren som har det fulle ansvaret selv om man skulle ha kullet hos seg. Hadde jeg hatt mulighet til det da Dina hadde kull, f.eks, så ville jeg mer enn gjerne hatt valpene her, selv om det var i Belgerpias kennelnavn. Det ville vært Belgerpias ansvar selv om de var her, det ville vært Belgerpias utgift, og til sist, men ikke minst: grunnen til at jeg har en oppdrettervegring - valpekjøpere. Det vil være oppdretterens ansvar, samme hvor kullet har vokst opp hen.

Syns egentlig at det er overraskende hvor mange som syns at jobben er de 8 ukene de er hos oppdretter. Den delen er jo mest kos, selv med valpetiss og valpebæsj overalt, og valper som hyler kl. 5 om morran fordi de mener at da er det på tide å stå opp, eller som våkner kl. ett om natta, for da er ikke de trøtte mer. Det er jo strengt tatt ikke den verste jobben. Den verste jobben er å finne valpekjøpere til alle valpene, oppegående mennesker som klarer å oppdra en hund, samt det å få de til å gjennomføre helsesjekker og mentaltester og kanskje til og med dukke opp på en utstilling om 2 år. 8 uker med tiss og bæsj er ingenting mot 10-15 år med oppfølging.

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem regnes som oppdretter der tispa leies bort for et kull, når eventuelle kull både før og etter er tispeeiers ansvar fullt og helt? Er det plutselig en annen oppdretter? Hvordan blir det da på utstillinger? Hvordan vil det se ut i en oppdretterklasse?

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren er den som registrerer valpene, betaler for parringen, bestemmer hvem som parres, som velger valpekjøpere, som har kontakten med valpekjøperene i alle de årene hunden lever.

At man har et valpekull hos seg, gjør deg ikke til oppdretter. Skal man absolutt kalle det noe, så er kennelhjelp mer dekkende. Kennelhjelp har ikke noe økonomisk ansvar i forbindelse med kullet, hverken de 8 ukene før de selges, eller de årene etter der evt sykdommer skal erstattes, hunder omplasseres eller lignende.

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker her om en tispeeier som vurderer å leie ut tispa si for et kull. Jeg føler at du svarer som fôrvert. Jeg vet hva en fôrvertavtale er og hvordan den fungerer. Jeg er selv fôrvert for ei tispe. Nå ble det aldri noen valper på henne (det kan vi jo være glade for), men det er altså ikke omstendighetene rundt dette jeg lurer på.

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke forvert når Dina hadde sitt andre kull, da var forvertsavtalen allerede oppfylt. Så Belgerpia leaset Dina, betalingen hadde jeg fått to år før - det var Emma.

Oppdretter til Nora og jeg eier halvparten hver, begge to hadde planer om å avle på henne hver for oss. Hadde jeg skulle hatt hennes kull hos meg, så ville det fortsatt vært hun som sto som oppdretter. Hennes kull, hennes valpekjøpere, hennes kennelnavn - det eneste jeg hadde gjort, var å stelle for valpene i 8 uker. Hvis det å stelle for valper gjør deg til oppdretter, så hadde jeg allerede oppdrettet en 20talls kull innen jeg rakk å bli 18 år gammel.

Noen ganger skulle jeg ønske at vi kunne snakke om slike ting irl. Det er mye jeg ikke vet og iallfall syns jeg det er spennende å snakke om det. Fremdeles lurer jeg på mye rundt de ulike arrangementene, men det får vel være til en annen gang. Takk for at du gadd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...