Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo!

Har en storpuddel - valp på ca. 5 mnd. Han er så og si husren, det hender at han etter lek med den andre hunden, og samtidig en uoppmerksom eier tisser av og til. Sett bort ifra det, varsler han ifra når han må ut. Men har i en stund nå slitt med at han virker nervøs i møte med andre mennesker. I dag tidligst var en venn av meg over på besøk, bare han klappet han på hodet "fosset tisset". Det var ingen reaksjon av overglede. Han gikk rett og gjemte seg bak meg etter vennen min var borte i han. Dette gjorde han hver gang vennen min skulle klappe på han. Dette var ikke en enkelt hendelse, men det hender ofte. Han er generelt svært nervøs når det gjelder nye mennesker, selv om han har truffet dem før.

Hva burde jeg gjøre for å slippe at han tisser hver gang han møter nye mennesker, og hvorfor reagerer han slik på andre personer ? Har noen av dere opplevd lignende ?

Skrevet

Første regel, alt besøk, folk du treffer på gata osv får beskjed om og overse hunden. Ingen klapping, ingen snakking (til hunden) og ikke se på den. Så får du heller gi hunden en sjanse til og komme fram selv. Kanskje den gjør det automatisk når folk overser den, isåfall bra, fortsett og overse. Begynner dere og ta etter den da så blir den bare redd igjen. Kommer den ikke frem så går det an og 'jukse' med godbit i handa. Kommer hunden for og ta godbiten så la den gjøre det og fortsett og ignorere. Etterhvert går det an og gjøre det vanskeligere med feks godbiten i fanget slik at den må klatre litt eller holde fast godbiten litt slik at hunden ikke bare stikker av igjen med en gang og etterhvert begynne forsiktig og klappe litt. Rolige bevegelser og ikke ta over hodet og slikt, brystet og under haka er fine plasser og begynne.

Jeg har selv hatt en slik, men hun ble en kjempesosial hund ettehvert så det er håp :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en border collie tispe som var redd alle mennesker når hun var liten. Hun er forsatt usikker, men jeg vet nå hvordan vi skal takle det og alt går mye bedre.

Jeg ber alle som kommer på besøk om å overse henne totalt. Ikke se på, snakk til ol. Ingenting. La heller hunden selv ta kontakt om den vil det, men forsett å overse/ignorere en stund selv om hunden kanskje kommer og snuser på vedkomne ol. Blir den klappet da, vil den helt sikkert løpe vekk igjen. La hunden utforske og bli "kjent" med personen, før personen hilser tilbake.

Jeg ber alle som kommer overse, og hun er veldig nysgjerrig og vil hilse, men bjeffer på de fleste litt først. Noen er hun mer usikker på, som kan ha med bekledning, oppførsel ol. å gjøre, og dem ber jeg bare sitte litt på gulvet og forsette å overse henne. Da er det enklere for henne å "lukte og hilse litt" på en mindre "skremmende" person. Etter en stund sitter hun på fanget til de fleste og vil ha kos :) Når dere merker hunden er mer frempå og lukter ol. på personen, kan personen vise litt kontakt, ved klapp forsatt uten å se på/snakke eller å bare si navnet ol. Takler hunden det uten å løpe så er det flott. Er hunden forsatt redd, må den ha mer tid neste gang :) Til slutt vil den forhåpentlig vis ikke løpe vekk, og en kan også gi noe godt :)

Dette er ingen fasit, men svaret på hvordan vi har løst det hos oss :) Hun løp alltid å gjemte seg når vi fikk besøk før og kom aldri bort når noen lokket ol. på henne. Aldri.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...