Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs, hvorfor?


tm10013
 Share

Recommended Posts

Hallo!

Har en storpuddel - valp på ca. 5 mnd. Han er så og si husren, det hender at han etter lek med den andre hunden, og samtidig en uoppmerksom eier tisser av og til. Sett bort ifra det, varsler han ifra når han må ut. Men har i en stund nå slitt med at han virker nervøs i møte med andre mennesker. I dag tidligst var en venn av meg over på besøk, bare han klappet han på hodet "fosset tisset". Det var ingen reaksjon av overglede. Han gikk rett og gjemte seg bak meg etter vennen min var borte i han. Dette gjorde han hver gang vennen min skulle klappe på han. Dette var ikke en enkelt hendelse, men det hender ofte. Han er generelt svært nervøs når det gjelder nye mennesker, selv om han har truffet dem før.

Hva burde jeg gjøre for å slippe at han tisser hver gang han møter nye mennesker, og hvorfor reagerer han slik på andre personer ? Har noen av dere opplevd lignende ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel, alt besøk, folk du treffer på gata osv får beskjed om og overse hunden. Ingen klapping, ingen snakking (til hunden) og ikke se på den. Så får du heller gi hunden en sjanse til og komme fram selv. Kanskje den gjør det automatisk når folk overser den, isåfall bra, fortsett og overse. Begynner dere og ta etter den da så blir den bare redd igjen. Kommer den ikke frem så går det an og 'jukse' med godbit i handa. Kommer hunden for og ta godbiten så la den gjøre det og fortsett og ignorere. Etterhvert går det an og gjøre det vanskeligere med feks godbiten i fanget slik at den må klatre litt eller holde fast godbiten litt slik at hunden ikke bare stikker av igjen med en gang og etterhvert begynne forsiktig og klappe litt. Rolige bevegelser og ikke ta over hodet og slikt, brystet og under haka er fine plasser og begynne.

Jeg har selv hatt en slik, men hun ble en kjempesosial hund ettehvert så det er håp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en border collie tispe som var redd alle mennesker når hun var liten. Hun er forsatt usikker, men jeg vet nå hvordan vi skal takle det og alt går mye bedre.

Jeg ber alle som kommer på besøk om å overse henne totalt. Ikke se på, snakk til ol. Ingenting. La heller hunden selv ta kontakt om den vil det, men forsett å overse/ignorere en stund selv om hunden kanskje kommer og snuser på vedkomne ol. Blir den klappet da, vil den helt sikkert løpe vekk igjen. La hunden utforske og bli "kjent" med personen, før personen hilser tilbake.

Jeg ber alle som kommer overse, og hun er veldig nysgjerrig og vil hilse, men bjeffer på de fleste litt først. Noen er hun mer usikker på, som kan ha med bekledning, oppførsel ol. å gjøre, og dem ber jeg bare sitte litt på gulvet og forsette å overse henne. Da er det enklere for henne å "lukte og hilse litt" på en mindre "skremmende" person. Etter en stund sitter hun på fanget til de fleste og vil ha kos :) Når dere merker hunden er mer frempå og lukter ol. på personen, kan personen vise litt kontakt, ved klapp forsatt uten å se på/snakke eller å bare si navnet ol. Takler hunden det uten å løpe så er det flott. Er hunden forsatt redd, må den ha mer tid neste gang :) Til slutt vil den forhåpentlig vis ikke løpe vekk, og en kan også gi noe godt :)

Dette er ingen fasit, men svaret på hvordan vi har løst det hos oss :) Hun løp alltid å gjemte seg når vi fikk besøk før og kom aldri bort når noen lokket ol. på henne. Aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...