Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs, hvorfor?


tm10013
 Share

Recommended Posts

Hallo!

Har en storpuddel - valp på ca. 5 mnd. Han er så og si husren, det hender at han etter lek med den andre hunden, og samtidig en uoppmerksom eier tisser av og til. Sett bort ifra det, varsler han ifra når han må ut. Men har i en stund nå slitt med at han virker nervøs i møte med andre mennesker. I dag tidligst var en venn av meg over på besøk, bare han klappet han på hodet "fosset tisset". Det var ingen reaksjon av overglede. Han gikk rett og gjemte seg bak meg etter vennen min var borte i han. Dette gjorde han hver gang vennen min skulle klappe på han. Dette var ikke en enkelt hendelse, men det hender ofte. Han er generelt svært nervøs når det gjelder nye mennesker, selv om han har truffet dem før.

Hva burde jeg gjøre for å slippe at han tisser hver gang han møter nye mennesker, og hvorfor reagerer han slik på andre personer ? Har noen av dere opplevd lignende ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første regel, alt besøk, folk du treffer på gata osv får beskjed om og overse hunden. Ingen klapping, ingen snakking (til hunden) og ikke se på den. Så får du heller gi hunden en sjanse til og komme fram selv. Kanskje den gjør det automatisk når folk overser den, isåfall bra, fortsett og overse. Begynner dere og ta etter den da så blir den bare redd igjen. Kommer den ikke frem så går det an og 'jukse' med godbit i handa. Kommer hunden for og ta godbiten så la den gjøre det og fortsett og ignorere. Etterhvert går det an og gjøre det vanskeligere med feks godbiten i fanget slik at den må klatre litt eller holde fast godbiten litt slik at hunden ikke bare stikker av igjen med en gang og etterhvert begynne forsiktig og klappe litt. Rolige bevegelser og ikke ta over hodet og slikt, brystet og under haka er fine plasser og begynne.

Jeg har selv hatt en slik, men hun ble en kjempesosial hund ettehvert så det er håp :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en border collie tispe som var redd alle mennesker når hun var liten. Hun er forsatt usikker, men jeg vet nå hvordan vi skal takle det og alt går mye bedre.

Jeg ber alle som kommer på besøk om å overse henne totalt. Ikke se på, snakk til ol. Ingenting. La heller hunden selv ta kontakt om den vil det, men forsett å overse/ignorere en stund selv om hunden kanskje kommer og snuser på vedkomne ol. Blir den klappet da, vil den helt sikkert løpe vekk igjen. La hunden utforske og bli "kjent" med personen, før personen hilser tilbake.

Jeg ber alle som kommer overse, og hun er veldig nysgjerrig og vil hilse, men bjeffer på de fleste litt først. Noen er hun mer usikker på, som kan ha med bekledning, oppførsel ol. å gjøre, og dem ber jeg bare sitte litt på gulvet og forsette å overse henne. Da er det enklere for henne å "lukte og hilse litt" på en mindre "skremmende" person. Etter en stund sitter hun på fanget til de fleste og vil ha kos :) Når dere merker hunden er mer frempå og lukter ol. på personen, kan personen vise litt kontakt, ved klapp forsatt uten å se på/snakke eller å bare si navnet ol. Takler hunden det uten å løpe så er det flott. Er hunden forsatt redd, må den ha mer tid neste gang :) Til slutt vil den forhåpentlig vis ikke løpe vekk, og en kan også gi noe godt :)

Dette er ingen fasit, men svaret på hvordan vi har løst det hos oss :) Hun løp alltid å gjemte seg når vi fikk besøk før og kom aldri bort når noen lokket ol. på henne. Aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...