Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Langhåret Dverg Dachs!


Recommended Posts

Skrevet

Egentlig har jeg bestemt meg for hvilken rase jeg skal ha nesten gang jeg skal ha hund, noe som er en good stund til. Men så leker en jo litt med tanken på en liten maskot, til selskap, utstilling og kanskje spor.. Ikke noe voldsomme ambisjoner med den egentlig.

Har en venninde som har en langhåret dverg dachs, og denne er aldeles nydelig! Nå er venninden min veldig 'nyforelsket' i rasen, så infoen hun gir meg blir fort litt i overkant av hva som er reellt tror jeg.

Så derfor lurer jeg på om noen her har erfaring med rasen på godt og vondt?

Jeg vet jo at den er sta og selvstendig, og at de kan være 'rasehatere', alså aggressive mot fremmende hunder som ikke er dachs. Dette tror ikke jeg noe på, her har sosialisering veldig mye å si.

Hvilke sykdommer er vanlig på rasen? Hvor sta er den egentlig? Dachsen til venninda mi er veldig lydig, men hun har brukt mye tid på å trene den. Skjønner jo at den kanskje ikke er den beste rasen å bruke til LP, men hverdags lydighet burde en jo kunne få inn?

Er den robust? hadde den tålt kontollert lek med en aussie? Er seperasjons problemer vanlig på denne rasen? Hvor mye røyter de, og hvor mye spiser de? Er de barnevennlige av natur? Hvor mye jaktinsinkt har de egentlig? Hva kreves av mennesket for å kunne bli en god dachs eier?

Drømmer jo litt om en liten rød dropplet tispe da :wub:

Skrevet

Jeg vet jo at den er sta og selvstendig, og at de kan være 'rasehatere', alså aggressive mot fremmende hunder som ikke er dachs. Dette tror ikke jeg noe på, her har sosialisering veldig mye å si.

Hvilke sykdommer er vanlig på rasen? Hvor sta er den egentlig? Dachsen til venninda mi er veldig lydig, men hun har brukt mye tid på å trene den. Skjønner jo at den kanskje ikke er den beste rasen å bruke til LP, men hverdags lydighet burde en jo kunne få inn?

Er den robust? hadde den tålt kontollert lek med en aussie? Er seperasjons problemer vanlig på denne rasen? Hvor mye røyter de, og hvor mye spiser de? Er de barnevennlige av natur? Hvor mye jaktinsinkt har de egentlig? Hva kreves av mennesket for å kunne bli en god dachs eier?

Drømmer jo litt om en liten rød dropplet tispe da :wub:

Jeg kan bare snakke ut i fra Langhåret Standard,men det er ihvertfal litt i nærheten da :)

Den er sta og selvstendig ja,og er litt sånn at den gjør det den vil,og du må kanskje rope noen ekstra ganger før den kommer,men jobber man med det,så er det ikke i utgangspunktet vanskelig å få en lydig (nok :lol: ) dachs. Men den er ikke like ivrig etter å høre etter og jobbe for deg som en aussie vil være.

De liker gjerne sin egen rase bedre en andre,men det er ikke noe problem for dem å gå overrens med andre :) Jeg ser på jobben min,så har dachsene lett for å samle seg. Men de leker også med de andre,så det hadde jeg ikke tenkt så mye på.

De tåler mer en man skulle tro,og de er ganske robuste (så lenge den er frisk selvsagt) og vil godt tåle lek med større hunder. Så lenge den andre hunden ikke hiver seg med all vekt oppå å sånt da,men dachsen har ingen problem med å si ifra når det er nok :P

Dachsen er ikke så kjeeempeglad i å være hjemme alene,så det kan nok komme litt lyd. Me om man fra starten er klar over det,og jobber godt for å få den trygg,så kan den fint være hjemme når du er på jobb.

De røyter to ganger i året,men slipper veldig lite hår ellers. De lukter også sjeldent hund. Jeg har spurt mange som kommer på besøk her,og de sier at på lukt osv. så kunne de aldri gjettet at jeg hadde hund. Jeg får også mange kommentarer på hvor godt hun lukter :)

Zara spiser 100g. V&H til dagen,så en dverg vil spise mindre enn det ihvertfall.

Ang. barn,så er det viktig å få hunden vandt med dem fra starten. Dachsen KAN ha en tendens til å "snappe" etter små barnehender om det blir mye brå bevegelser. Da det er en naturlig ting for dem å gjøre. Men som sagt,er de vandt med barn,så skal det ikke være noe problem. Man skal jo passe på hund å barn sammen,og leken skal ikke bli for voldsom uansett.

Jeg synes det er mindre jaktinnstingt en jeg forventet. Men om det er et "bytte" i nærheten,så stikker hun etter,og det er ikke lett å få kontakt. Men hun holder seg alltid i nærheten,og er heller ikke borte lenge om gangen. Strihår og glatthår har mer jaktinnstingt en langhår.

For å bli en god dachse eier så må man være bestemt. Ha tolmodighet og ta ting med litt godt humør :lol:

Helt ærlig,så ser jeg ikke hvorfor mange sier at dachsen er så vanskelig. Synes ikke den er så mye verre enn andre raser :P Om jeg bare har vært heldig,eller om jeg bare er god,det vet jeg ikke :shifty: :icecream:

  • Like 1
Skrevet

Mja. Langhårs Dverg er vel den Dachshundrasen som er minst Dachs og mest miniatyrhund. Mentalt sett. Mye nerver, mye diller og kakling, og mange biter lett. Det finnes trivelige dverger også, men må innrømme at jeg ikke møter mange av den sorten. Helsemessig er de dog bra - lite sykdommer, som på de andre Dachshundrasene. Jaktlyst er lite eksisterende på dvergene - dette er rene selskapshunder. Ellers er de nok mye som Lille Zara beskriver standarden. Hvis du først finner en som er vettugt skrudd sammen i hodet... Hvis ikke hårlag er et must, ville jeg sett på Korthårsdvergen, som er langt bedre mentalt, men fortsatt en ren selskapshund. De får du også i merle;-)

Red; ang. at Dachshundrasene skal være sta - nei. De er ikke det. Tvert i mot er de ganske lettlærte og arbeidsvillige. Med motivasjon. Men gammeldags dressur passer dem svært dårlig, de gjør ikke noe som ikke betaler seg. Derfor har de fått ord på seg for å være sta, ut fra hvordan man trente hund tidligere?

Skrevet

Akkurat, nei jeg trener hovedsakelig med klikker. Så jeg tror jeg hadde klart å lære den en ting eller to, uansett så har jeg ingen tanker om å bruke den til f.eks lydighet osv. Det vil nok gå mest i tur, kos, utstilling og spor.

Barn er jo selvsagt en sosialiserings greie, men noen raser er jo litt mer tolerante enn andre, om dere skjønner. Viktig at barna har respekt for hunden, ikke minst!

Hovedsakelig så tenkte jeg jo på dvergen fordi den ifølge min venninde er mer selskapshund enn de øverige dachse rasene. Jeg er jo ikke ute etter en hund til jakt, så da ser jeg ikke poenget med en hardbarket jakthund. Det med dårlig mentalitet hørtes ikke bra ut, men her er det vel bare å gjøre god reaserch på oppdrettere og linjer?

Hvordan er de i forhold til lyd? Gneldrer de mye? Vokt? Kjønnsaggresjon?

Skrevet

Red; ang. at Dachshundrasene skal være sta - nei. De er ikke det. Tvert i mot er de ganske lettlærte og arbeidsvillige. Med motivasjon. Men gammeldags dressur passer dem svært dårlig, de gjør ikke noe som ikke betaler seg. Derfor har de fått ord på seg for å være sta, ut fra hvordan man trente hund tidligere?

Det ligger nok mye i det ja!

Ellers er jeg enig med dverg korthår. Jeg kjenner bare en da (:P),men han er helt fantastisk! Jeg ble og er fortsatt forelsket i han :heart: Stabil,fryktløs,men ikke agressiv eller pågående på andre hunder på noen måte. Perfekt liten kvinnebedårer :wub:

Skrevet

Hvordan er de i forhold til lyd? Gneldrer de mye? Vokt? Kjønnsaggresjon?

De gneldrer mye, ja:) Som nok har en klar sammenheng med nervene. Så greier du å finne en som er bra mentalt, blir det nok automatsk mindre kakling. Samkjønnsaggresjon er derimot ikke noe utpreget problem for dvergene. Tvert i mot, egentlig.

Skrevet

Akkurat, nei jeg trener hovedsakelig med klikker. Så jeg tror jeg hadde klart å lære den en ting eller to, uansett så har jeg ingen tanker om å bruke den til f.eks lydighet osv. Det vil nok gå mest i tur, kos, utstilling og spor.

Barn er jo selvsagt en sosialiserings greie, men noen raser er jo litt mer tolerante enn andre, om dere skjønner. Viktig at barna har respekt for hunden, ikke minst!

Hovedsakelig så tenkte jeg jo på dvergen fordi den ifølge min venninde er mer selskapshund enn de øverige dachse rasene. Jeg er jo ikke ute etter en hund til jakt, så da ser jeg ikke poenget med en hardbarket jakthund. Det med dårlig mentalitet hørtes ikke bra ut, men her er det vel bare å gjøre god reaserch på oppdrettere og linjer?

Hvordan er de i forhold til lyd? Gneldrer de mye? Vokt? Kjønnsaggresjon?

Dårlig mentalitet vil man jo finne innen de fleste raser,så god reasertch er bra uansett :) Og pass på at foreldredyra er ryggrøntget!

Det kan bli litt gneldring,er en rase som har bjeffing som jobb ;) Men jobber man med det,så er det ikke et stort problem i hverdagen. Inne bjeffer Zara utrolig sjeldent. Ute er det hvis vi treffer andre hunder (ikke alle) og av og til folk (speielt de som ser rare ut å ha på seg hjelm osv :P)

De liker godt å ligge høyt og passe på. Kikke ut vinduet å ha litt kontroll. Hos Zara kommer det litt brumling og knurring om det går noen forbi som hun ser på som truende,men ikke sånn at hun hadde hoppet på noen om de kommet inn døra liksom :)

Skrevet

Oki, er jo vandt til aussie -vokt og endel voktbjeffing. Men dette har vi god kontroll på i grunn, hadde en krevende periode med aussien, men nå er det ikke noe problemer lenger :)

Fordelen med en Dachs er jo størrelsen, vi bor i sentrum av byen, og leiligheten vi har er ikke værdens største (ca 55kvm). Så jeg føler jo at en hund av liten størrelse passer fint. Tur og aktivitet vil den få uansett. Men den kan ikke være skjør, og heller ikke pysete.

Den må være robust, aktiv og ikke minst godlynt. Hvordan er det med avknapp på denne rasen? Foretrekker hunder som kan slappe av når det ikke skjer noe .. og her er venninden min sin dachs veldig hyper inne synes jeg. Men det har vel kanskje noe med hva den er vandt til, for jeg tror ikke venninda mi har noe i mot at den løper rundt inne.. Er kanskje bare jeg som er rar sånn. Aussien min merker man nesten ikke inn når det ikke skjer noe, for hu sover stort sett.

Skrevet

Zara sover somregel hun også :) Ellers ligger hun å kikker ut vinduet. Tror man bare må få hunden til å forstå at leke gjør man ute,å inne slapper man av. Spesielt etter første løpetid roet mi seg godt ned inne. Før det ville hun leke en del.

Hvordan det generelt er med rasen ang. det er jeg usikker på. Men tror ikke de er verre en andre raser?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...