Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Langhåret Dverg Dachs!


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Egentlig har jeg bestemt meg for hvilken rase jeg skal ha nesten gang jeg skal ha hund, noe som er en good stund til. Men så leker en jo litt med tanken på en liten maskot, til selskap, utstilling og kanskje spor.. Ikke noe voldsomme ambisjoner med den egentlig.

Har en venninde som har en langhåret dverg dachs, og denne er aldeles nydelig! Nå er venninden min veldig 'nyforelsket' i rasen, så infoen hun gir meg blir fort litt i overkant av hva som er reellt tror jeg.

Så derfor lurer jeg på om noen her har erfaring med rasen på godt og vondt?

Jeg vet jo at den er sta og selvstendig, og at de kan være 'rasehatere', alså aggressive mot fremmende hunder som ikke er dachs. Dette tror ikke jeg noe på, her har sosialisering veldig mye å si.

Hvilke sykdommer er vanlig på rasen? Hvor sta er den egentlig? Dachsen til venninda mi er veldig lydig, men hun har brukt mye tid på å trene den. Skjønner jo at den kanskje ikke er den beste rasen å bruke til LP, men hverdags lydighet burde en jo kunne få inn?

Er den robust? hadde den tålt kontollert lek med en aussie? Er seperasjons problemer vanlig på denne rasen? Hvor mye røyter de, og hvor mye spiser de? Er de barnevennlige av natur? Hvor mye jaktinsinkt har de egentlig? Hva kreves av mennesket for å kunne bli en god dachs eier?

Drømmer jo litt om en liten rød dropplet tispe da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at den er sta og selvstendig, og at de kan være 'rasehatere', alså aggressive mot fremmende hunder som ikke er dachs. Dette tror ikke jeg noe på, her har sosialisering veldig mye å si.

Hvilke sykdommer er vanlig på rasen? Hvor sta er den egentlig? Dachsen til venninda mi er veldig lydig, men hun har brukt mye tid på å trene den. Skjønner jo at den kanskje ikke er den beste rasen å bruke til LP, men hverdags lydighet burde en jo kunne få inn?

Er den robust? hadde den tålt kontollert lek med en aussie? Er seperasjons problemer vanlig på denne rasen? Hvor mye røyter de, og hvor mye spiser de? Er de barnevennlige av natur? Hvor mye jaktinsinkt har de egentlig? Hva kreves av mennesket for å kunne bli en god dachs eier?

Drømmer jo litt om en liten rød dropplet tispe da :wub:

Jeg kan bare snakke ut i fra Langhåret Standard,men det er ihvertfal litt i nærheten da :)

Den er sta og selvstendig ja,og er litt sånn at den gjør det den vil,og du må kanskje rope noen ekstra ganger før den kommer,men jobber man med det,så er det ikke i utgangspunktet vanskelig å få en lydig (nok :lol: ) dachs. Men den er ikke like ivrig etter å høre etter og jobbe for deg som en aussie vil være.

De liker gjerne sin egen rase bedre en andre,men det er ikke noe problem for dem å gå overrens med andre :) Jeg ser på jobben min,så har dachsene lett for å samle seg. Men de leker også med de andre,så det hadde jeg ikke tenkt så mye på.

De tåler mer en man skulle tro,og de er ganske robuste (så lenge den er frisk selvsagt) og vil godt tåle lek med større hunder. Så lenge den andre hunden ikke hiver seg med all vekt oppå å sånt da,men dachsen har ingen problem med å si ifra når det er nok :P

Dachsen er ikke så kjeeempeglad i å være hjemme alene,så det kan nok komme litt lyd. Me om man fra starten er klar over det,og jobber godt for å få den trygg,så kan den fint være hjemme når du er på jobb.

De røyter to ganger i året,men slipper veldig lite hår ellers. De lukter også sjeldent hund. Jeg har spurt mange som kommer på besøk her,og de sier at på lukt osv. så kunne de aldri gjettet at jeg hadde hund. Jeg får også mange kommentarer på hvor godt hun lukter :)

Zara spiser 100g. V&H til dagen,så en dverg vil spise mindre enn det ihvertfall.

Ang. barn,så er det viktig å få hunden vandt med dem fra starten. Dachsen KAN ha en tendens til å "snappe" etter små barnehender om det blir mye brå bevegelser. Da det er en naturlig ting for dem å gjøre. Men som sagt,er de vandt med barn,så skal det ikke være noe problem. Man skal jo passe på hund å barn sammen,og leken skal ikke bli for voldsom uansett.

Jeg synes det er mindre jaktinnstingt en jeg forventet. Men om det er et "bytte" i nærheten,så stikker hun etter,og det er ikke lett å få kontakt. Men hun holder seg alltid i nærheten,og er heller ikke borte lenge om gangen. Strihår og glatthår har mer jaktinnstingt en langhår.

For å bli en god dachse eier så må man være bestemt. Ha tolmodighet og ta ting med litt godt humør :lol:

Helt ærlig,så ser jeg ikke hvorfor mange sier at dachsen er så vanskelig. Synes ikke den er så mye verre enn andre raser :P Om jeg bare har vært heldig,eller om jeg bare er god,det vet jeg ikke :shifty: :icecream:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja. Langhårs Dverg er vel den Dachshundrasen som er minst Dachs og mest miniatyrhund. Mentalt sett. Mye nerver, mye diller og kakling, og mange biter lett. Det finnes trivelige dverger også, men må innrømme at jeg ikke møter mange av den sorten. Helsemessig er de dog bra - lite sykdommer, som på de andre Dachshundrasene. Jaktlyst er lite eksisterende på dvergene - dette er rene selskapshunder. Ellers er de nok mye som Lille Zara beskriver standarden. Hvis du først finner en som er vettugt skrudd sammen i hodet... Hvis ikke hårlag er et must, ville jeg sett på Korthårsdvergen, som er langt bedre mentalt, men fortsatt en ren selskapshund. De får du også i merle;-)

Red; ang. at Dachshundrasene skal være sta - nei. De er ikke det. Tvert i mot er de ganske lettlærte og arbeidsvillige. Med motivasjon. Men gammeldags dressur passer dem svært dårlig, de gjør ikke noe som ikke betaler seg. Derfor har de fått ord på seg for å være sta, ut fra hvordan man trente hund tidligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat, nei jeg trener hovedsakelig med klikker. Så jeg tror jeg hadde klart å lære den en ting eller to, uansett så har jeg ingen tanker om å bruke den til f.eks lydighet osv. Det vil nok gå mest i tur, kos, utstilling og spor.

Barn er jo selvsagt en sosialiserings greie, men noen raser er jo litt mer tolerante enn andre, om dere skjønner. Viktig at barna har respekt for hunden, ikke minst!

Hovedsakelig så tenkte jeg jo på dvergen fordi den ifølge min venninde er mer selskapshund enn de øverige dachse rasene. Jeg er jo ikke ute etter en hund til jakt, så da ser jeg ikke poenget med en hardbarket jakthund. Det med dårlig mentalitet hørtes ikke bra ut, men her er det vel bare å gjøre god reaserch på oppdrettere og linjer?

Hvordan er de i forhold til lyd? Gneldrer de mye? Vokt? Kjønnsaggresjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red; ang. at Dachshundrasene skal være sta - nei. De er ikke det. Tvert i mot er de ganske lettlærte og arbeidsvillige. Med motivasjon. Men gammeldags dressur passer dem svært dårlig, de gjør ikke noe som ikke betaler seg. Derfor har de fått ord på seg for å være sta, ut fra hvordan man trente hund tidligere?

Det ligger nok mye i det ja!

Ellers er jeg enig med dverg korthår. Jeg kjenner bare en da (:P),men han er helt fantastisk! Jeg ble og er fortsatt forelsket i han :heart: Stabil,fryktløs,men ikke agressiv eller pågående på andre hunder på noen måte. Perfekt liten kvinnebedårer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i forhold til lyd? Gneldrer de mye? Vokt? Kjønnsaggresjon?

De gneldrer mye, ja:) Som nok har en klar sammenheng med nervene. Så greier du å finne en som er bra mentalt, blir det nok automatsk mindre kakling. Samkjønnsaggresjon er derimot ikke noe utpreget problem for dvergene. Tvert i mot, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat, nei jeg trener hovedsakelig med klikker. Så jeg tror jeg hadde klart å lære den en ting eller to, uansett så har jeg ingen tanker om å bruke den til f.eks lydighet osv. Det vil nok gå mest i tur, kos, utstilling og spor.

Barn er jo selvsagt en sosialiserings greie, men noen raser er jo litt mer tolerante enn andre, om dere skjønner. Viktig at barna har respekt for hunden, ikke minst!

Hovedsakelig så tenkte jeg jo på dvergen fordi den ifølge min venninde er mer selskapshund enn de øverige dachse rasene. Jeg er jo ikke ute etter en hund til jakt, så da ser jeg ikke poenget med en hardbarket jakthund. Det med dårlig mentalitet hørtes ikke bra ut, men her er det vel bare å gjøre god reaserch på oppdrettere og linjer?

Hvordan er de i forhold til lyd? Gneldrer de mye? Vokt? Kjønnsaggresjon?

Dårlig mentalitet vil man jo finne innen de fleste raser,så god reasertch er bra uansett :) Og pass på at foreldredyra er ryggrøntget!

Det kan bli litt gneldring,er en rase som har bjeffing som jobb ;) Men jobber man med det,så er det ikke et stort problem i hverdagen. Inne bjeffer Zara utrolig sjeldent. Ute er det hvis vi treffer andre hunder (ikke alle) og av og til folk (speielt de som ser rare ut å ha på seg hjelm osv :P)

De liker godt å ligge høyt og passe på. Kikke ut vinduet å ha litt kontroll. Hos Zara kommer det litt brumling og knurring om det går noen forbi som hun ser på som truende,men ikke sånn at hun hadde hoppet på noen om de kommet inn døra liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, er jo vandt til aussie -vokt og endel voktbjeffing. Men dette har vi god kontroll på i grunn, hadde en krevende periode med aussien, men nå er det ikke noe problemer lenger :)

Fordelen med en Dachs er jo størrelsen, vi bor i sentrum av byen, og leiligheten vi har er ikke værdens største (ca 55kvm). Så jeg føler jo at en hund av liten størrelse passer fint. Tur og aktivitet vil den få uansett. Men den kan ikke være skjør, og heller ikke pysete.

Den må være robust, aktiv og ikke minst godlynt. Hvordan er det med avknapp på denne rasen? Foretrekker hunder som kan slappe av når det ikke skjer noe .. og her er venninden min sin dachs veldig hyper inne synes jeg. Men det har vel kanskje noe med hva den er vandt til, for jeg tror ikke venninda mi har noe i mot at den løper rundt inne.. Er kanskje bare jeg som er rar sånn. Aussien min merker man nesten ikke inn når det ikke skjer noe, for hu sover stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zara sover somregel hun også :) Ellers ligger hun å kikker ut vinduet. Tror man bare må få hunden til å forstå at leke gjør man ute,å inne slapper man av. Spesielt etter første løpetid roet mi seg godt ned inne. Før det ville hun leke en del.

Hvordan det generelt er med rasen ang. det er jeg usikker på. Men tror ikke de er verre en andre raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...