Valpepass?:)

[Guest Belgerpia]

Unnskyld meg, men da kan man jo kun ha hund viss man er arbeidsledig, syk eller pensjonist. Jeg er enig i deg at man skal planlegge og å ta det gradvist, men ellers synes jeg dette høres ekstremt ut.

Du vet jo mye mer om dette enn jeg siden du er oppdretter, men hvordan er det egentlig i naturen? Og en valp sover mellom 15-20 timer per døgn viss de har fått nok stimulans. Mange hunder er jo nesten kjønnsmodne når de er 7-8 mnd, altså fra naturens side selv kan få barn og være foreldre.

Kasnkje det er noe galt med meg, men jeg har ikke hørt det så ekstremt før.

Jeg har 100% jobb og har hund, men for meg så har løsningen vært å ha med hunden på jobb den første tiden (vel, de første hundene mine var med på jobb hele tiden faktisk og var praktisk talt aldri alene), eventuelt i bilen om man kan det - og så gradvis venne de til å være alene.

Hvorvidt en hund er kjønnsmoden eller ikke har lite med saken å gjøre synes jeg, jeg synes ikke hunder bør være hjemme alene 8-10 timer hver dag fra de er en 9-10 uker. Jeg mener at man skal bruke tid på det, og aller helst så synes jeg de bør være en 7-8 måneder før de kommer til det steget.

Hvordan det er/var i naturen vet vi lite om siden hunden IKKE lever fritt, men om man ser på ulv så er kullet sammen og har tilsyn til hele tiden mens de er små, de har hverandre og som regel barnevakt. Når de blir store nok til å forlate hiet så er de sammen med flokken 24/7 til de blir kasta ut av gjengen sånn en gang når de nærmer seg to om de skaper problemer, skaper de ikke problemer så får de leve med flokken. Så ser vi den veien så er vel i grunnen ikke 7-8 måneder så ille.

Og jeg er uenig i at jeg er ekstrem. Valper skal ikke være hjemme alene i mange mange timer uten tilsyn.

Jeg er forøvrig sånn når jeg selv skaffer meg valp også. Frallen min bodde hos oppdretter (og var med denne på jobb) i ukedagene og hos meg i helgene til hun var gammel nok til at jeg var komfortabel med å begynne en overgang med hjemme alene trening. Hun var nesten 5 måneder når hun flyttet hit permanent. Så var hun med i bilen frem til sommeren hvor jeg gradvis vennet henne til å være hjemme alene med terven.

Der er vi enige. Men jeg er overbevist om at man kan gi valpen et fullgodt liv uten å behandle den som et spedbarn. Jeg tror ikke fasiten på en velfungerende hund er å vende den til å ha eiers oppmerksomhet nærmest døgnet rundt. Ikke at du gjør noe feil, altså, men jeg tror det finnes andre måter å gjøre det på

Tja, for meg har det vært det . Og de får jo ikke oppmerksomhet hele tiden, har man anledning til å ha med seg hunden så lærer den også å koble ut i andre miljøer enn hjemme, den lærer seg å slappe av rundt folk, den lærer seg å kule'n når det ikke skjer noe selv om det er aktivitet rundt. Man får mye gratis av å f.eks. ha med hunden på jobb. Man slipper å bruke flere tusen på kurs for at hunden skal lære roe seg, man slipper å dra ens erende til byen for å miljøtrene - mye man slipper. Valpen får også innput slik at den slipper å ha AD/HD når man kommer hjem osv.

Det finnes ingen ulemper ved å gi valpen en hyggelig start på livet i ny familie - bare fordeler - slik jeg ser det.

Og jeg har aldri sagt at det ikke funker å hive valpen i en valpebinge å dra fra den når den er 10 uker gammel - funker sikkert like fint som å ta den med. Men JEG synes det er SLEMT, skikkelig SLEMT - og valper fra mitt oppdrett blir ikke solgt til personer som synes at det er greit og ferdig med det. Og heldigvis så har jeg så langt sluppet å avvise folk med det som begrunnelse, de fleste har hatt ett ønske om å gjøre den jobben langt mer gradvis og har dermed hatt andre løsninger.

[13de]

Hei Belgerpia.

Jeg prøver å forstå deg og å respektere deg. Du sier mange gode ting, men på en annen side veldig sort/hvitt. Det er visst enten de som er mot eller med deg. Jeg synes dette er et veldig interessant tema som sikkert mange er interessert i. Jeg syns bare en ikke kommer videre med å overdrive de andre sine meninger med å putte den som spør deg om noe her i en samlet bås som lar hundene være hjemme 8-12 timer per dager fra de er 9-10 uker. Vedkommende som åpnet tråden snakket om 3-6 timer, hvorfor snakker du hele tiden om 8-10 timer da (selv om det også er interessant). Men helt ærlig tror jeg heller ikke det er så mange som har muligheten til å gjøre det på den måten du gjør, og det syns jeg er veldig fint for deg at du har muligheten til.

Tro det eller ei, det er faktisk ikke alle hundeeiere som har bil. Det er bare èn detalj. Og kan man han hund på jobben over alt?

Det er jo veldig bra at du aldri har fått en hund i retur, da kan du være stolt over deg selv. Men det betyr jo ikke nødvendigvis at slik du gjør alt skal alle andre gjøre ellers så kommer hundene i retur eller er ulykkelige?

Det er store individuelle forskjeller hvordan barn vokser opp også. Noen har foreldre som er i nordsjøen eller på fiskebåt, noen er handicappet og hjemme hele dagen, noen er flinke på noen ting, mens andre på noe helt annet, de fleste barn blir det jo og mennesker av. Syns det er farlig å skjære en gruppe mennesker over èn kam uten å spør mer og uten å ha kjennskap til individet, rasen, personen etc etc. Det viktigste er som det meste med omgang med dyr og andre mennesker, kjærlighet, respekt og omsorg.

[jaktlykke]

Jeg er en av dem som ikke burde hatt hund for jeg har alltid jobbet 100% og har i det meste av min yrkeskarriere ikke kunnet ha med bikkja på jobb (turnusjobb på sykehus). Ikke har jeg hatt valpepassere heller; jeg bor på landet og har ikke naboen rett rundt hjørnet.

Å ta fri i omtrent månedsvis (?) for å venne hunden til å være alene er utopi i min verden. Arbeidsplassen ligger fire mil unna så det er ikke bare å stikke hjemmom i lunsjen for å lufte.

Det er godt mulig at jeg ikke burde hatt hund; etter å ha hørt Belgerpias argumenter så er jeg nok en dårlig hundeeier.

Godt bikkjene mine gjennom 20 år ikke leser denne tråden!

[Guest Belgerpia]

Jeg er en av dem som ikke burde hatt hund for jeg har alltid jobbet 100% og har i det meste av min yrkeskarriere ikke kunnet ha med bikkja på jobb (turnusjobb på sykehus). Ikke har jeg hatt valpepassere heller; jeg bor på landet og har ikke naboen rett rundt hjørnet.

Å ta fri i omtrent månedsvis (?) for å venne hunden til å være alene er utopi i min verden. Arbeidsplassen ligger fire mil unna så det er ikke bare å stikke hjemmom i lunsjen for å lufte.

Det er godt mulig at jeg ikke burde hatt hund; etter å ha hørt Belgerpias argumenter så er jeg nok en dårlig hundeeier.

Godt bikkjene mine gjennom 20 år ikke leser denne tråden!

HVOR har jeg kalt folk som lar valper være hjemme en hel arbeidsdag for dårlige hundeeiere?

Jeg har ikke sagt det med ett ord. Jeg har ytret min mening, jeg har ytret hva jeg synes om det og jeg har sagt hvordan jeg praktiserer det både i forhold til egne hunder og valpekjøpere. Men jeg kaller ikke med ett eneste ord folk som gjør det annerledes for dårlige hundeeiere. Ikke ett ***** sted faktisk - så ikke gidd engang. Jeg poengterer at det sikkert går bra, og det gjør det jo for de fleste - men snilt, nei det synes jeg ikke det er og akkurat DET forbeholder jeg meg retten til å mene - akkurat som burmotstandere mener at det er dritslemt å bruke bur til valper...

[jaktlykke]

Nei du sier det ikke med ord Belgerpia. Men slik leser jeg det. Du sier gjentatte ganger med store bokstaver at det er skikkelig SLEMT, og at det ikke burde være lov å la en 9-10 ukers valp være alene hjemme.

Derfor oppfatter jeg at du mener vi som gjør annerledes enn deg er dårlige hundeeiere.

[Frida og fuglehundene]

Jeg er enig med Belgerpia i at de ikke burde være alene en hel arbeidsdag før de er 6, 7, 8 mnd. Men jeg forstår at dette er vanskelig for mange. Jeg var heldig og fikk ha med valpen på jobb helt til han var 6 mnd. Jeg kunne godt tenke meg å hatt han med lenger, men det var bedre enn å ikke kunne hatt han med på jobb i det hele tatt

Jeg spurte arbeidsgiver før jeg sa ja til valpen. Det var veldig viktig for meg siden jeg bor alene, ikke har bil og jobber et stykke unna der jeg bor, så det var ikke mulig å reise hjem og lufte han.

Fikk mye gratis trening, kjøre buss og tog, gå i sentrum fra stasjonen til jobb, ligge i bur og sove under personalmøte, venne seg til masse folk uten å bry seg om dem osv. Men vi var heldige, ikke alle får til slike løsninger :/ Jeg hadde ikke skaffet meg valp om jeg ikke hadde en løsning de første mndene. Det samme gjelder neste valp

[Guest Snusmumrikk]

HVOR har jeg kalt folk som lar valper være hjemme en hel arbeidsdag for dårlige hundeeiere?

Jeg har ikke sagt det med ett ord. Jeg har ytret min mening, jeg har ytret hva jeg synes om det og jeg har sagt hvordan jeg praktiserer det både i forhold til egne hunder og valpekjøpere. Men jeg kaller ikke med ett eneste ord folk som gjør det annerledes for dårlige hundeeiere. Ikke ett ***** sted faktisk - så ikke gidd engang. Jeg poengterer at det sikkert går bra, og det gjør det jo for de fleste - men snilt, nei det synes jeg ikke det er og akkurat DET forbeholder jeg meg retten til å mene - akkurat som burmotstandere mener at det er dritslemt å bruke bur til valper...

Nei, men du poengterer flere ganger at du aldri ville solgt valp til en sånn hundeeier og kaller det slemt med store bokstaver. Det tolker ihvertfall jeg, og sikkert flere med meg, at betyr ta du syns de er dårlige hundeeiere. Selvfølgelig kan du mene det, men ikke bli overraska når folk tolker det som at du mener alle som lar valpen være alene er dårlige hundeeiere.

Jeg har hatt med valpen i bilen og lufta ofte. Han jeg har nå var faktisk ikke skikkelig alene hjemme en arbeids-/skoledag før han var over året. Men helt ærlig er jeg ikke så sikker på om han hadde det noe bedre i et bur i bilen enn alene hjemme Selv om han ble lufta og sneket inn på høgskolen stadig vekk. Nå vet jeg jo ikke hvordan han hadde takla alene hjemme som valp siden jeg ikke prøvde, men forrige hunden klarte seg fint alene hjemme ca 6 timer fra hu var 4 mnd uten at jeg mener det var spesielt slemt. Hvordan kan en valp som sover føle seg slemt behandla? At man skal ha en ordning så valpen ikke trenger å være alene hele arbeidsdager fra den er bitteliten er jeg selvfølgelig enig, men jeg syns det er fryktelig bastant å ikke kunne la valpen være alene før den er nesten voksen, dersom valpen takler det.

[Guest Belgerpia]

Nei, men du poengterer flere ganger at du aldri ville solgt valp til en sånn hundeeier og kaller det slemt med store bokstaver. Det tolker ihvertfall jeg, og sikkert flere med meg, at betyr ta du syns de er dårlige hundeeiere. Selvfølgelig kan du mene det, men ikke bli overraska når folk tolker det som at du mener alle som lar valpen være alene er dårlige hundeeiere.

Jeg har hatt med valpen i bilen og lufta ofte. Han jeg har nå var faktisk ikke skikkelig alene hjemme en arbeids-/skoledag før han var over året. Men helt ærlig er jeg ikke så sikker på om han hadde det noe bedre i et bur i bilen enn alene hjemme Selv om han ble lufta og sneket inn på høgskolen stadig vekk. Nå vet jeg jo ikke hvordan han hadde takla alene hjemme som valp siden jeg ikke prøvde, men forrige hunden klarte seg fint alene hjemme ca 6 timer fra hu var 4 mnd uten at jeg mener det var spesielt slemt. Hvordan kan en valp som sover føle seg slemt behandla? At man skal ha en ordning så valpen ikke trenger å være alene hele arbeidsdager fra den er bitteliten er jeg selvfølgelig enig, men jeg syns det er fryktelig bastant å ikke kunne la valpen være alene før den er nesten voksen, dersom valpen takler det.

Nå poengterer jeg vel også at man gradvis venner den til å være alene, og jeg mener at en fire fem måneder er adekvat tid å bruke på dette. Noen har løsninger hvor valpen kan være med noen uker, deretter har de f.eks. barn som kommer fra skolen tidlig sånn at alenetiden kanskje er ett par/tre timer om dagen fra de er en fire til fem måneder osv.

Jeg forsøker å poengtere at mitt synspunkt er at det er slemt å la en stakkars 10 uker gammel valp være mutters alene en hel arbeidsdag (8-10 timer), for det er det. Man lar ikke en to-åring ligge hjemme i lekegrinda en hel arbeidsdag sant? Man sender den i barnehage for at noen skal ta vare på ungen mens man er på jobb.

Og ja, jeg sier at jeg ikke vil eller kommer til å selge valp til noen som har som intensjon at valpen skal være alene 8-10 hver dag fra den er 9-10 uker. Det er uaktuelt - da får de handle valp ett annet sted rett og slett. Hvorvidt de er dårlige hundeeiere eller ikke tar jeg ikke stilling til, for alt jeg vet så kan de være supre - men det er ikke noe tema å gå fra valpen hele dager så tidlig.

Nå føler jeg at jeg har poengtert det nok, det jeg forsøkte å si i begynnelsen av tråden er at ting som valpepass osv. har man avklart FØR man skaffer seg valp. Enkelt og greit, og løsningen bør være det beste for valpen.

[Guest Snusmumrikk]

Nå poengterer jeg vel også at man gradvis venner den til å være alene, og jeg mener at en fire fem måneder er adekvat tid å bruke på dette. Noen har løsninger hvor valpen kan være med noen uker, deretter har de f.eks. barn som kommer fra skolen tidlig sånn at alenetiden kanskje er ett par/tre timer om dagen fra de er en fire til fem måneder osv.

Jeg forsøker å poengtere at mitt synspunkt er at det er slemt å la en stakkars 10 uker gammel valp være mutters alene en hel arbeidsdag (8-10 timer), for det er det. Man lar ikke en to-åring ligge hjemme i lekegrinda en hel arbeidsdag sant? Man sender den i barnehage for at noen skal ta vare på ungen mens man er på jobb.

Og ja, jeg sier at jeg ikke vil eller kommer til å selge valp til noen som har som intensjon at valpen skal være alene 8-10 hver dag fra den er 9-10 uker. Det er uaktuelt - da får de handle valp ett annet sted rett og slett. Hvorvidt de er dårlige hundeeiere eller ikke tar jeg ikke stilling til, for alt jeg vet så kan de være supre - men det er ikke noe tema å gå fra valpen hele dager så tidlig.

Nå føler jeg at jeg har poengtert det nok, det jeg forsøkte å si i begynnelsen av tråden er at ting som valpepass osv. har man avklart FØR man skaffer seg valp. Enkelt og greit, og løsningen bør være det beste for valpen.

Men tråden handla da ikke om å la en 8 uker gammel valp være alene hjemme 8-10 timer hver dag. Det er en 10 uker gammel valp som eier spør etter valpepasser til for å kunne vende den gradvis til å være alene 3-6 timer. At hun burde tenk på det før, ja selvfølgelig, men det er fortsatt noe helt annet enn du skriver om.

Jeg ville forøvrig heller ikke kjøpt fra en oppdretter som setter rammer for mitt hundehold etter valpen er kjøpt, men det er helt OT

[Guest Belgerpia]

Jeg ville forøvrig heller ikke kjøpt fra en oppdretter som setter rammer for mitt hundehold etter valpen er kjøpt, men det er helt OT

OT er det, men jeg gjør heller ikke det - altså - selger valp og så stiller krav. Og jeg stiller ikke krav heller, men folk som tar kontakt får en rekke spørsmål og informasjon - responsen på dette er avgjørende for om man får valp eller ikke. Når valpen er solgt er det lite jeg kan gjøre, men så langt så har ikke dette vært ett problem - i alle fall ikke i forhold til denne trådens tema.

[TonjeM]

Jeg hører vel også de som ikke helt forstår at man anskaffer seg valp uten å ha tenkt gjennom issuene rundt alene hjemme-problematikk. Hvis jeg ikke har kontroll på den slags, så kjøper jeg ikke valp uansett om det kom fra det mest fantastiske unike kullet i verden (men du verden som jeg hadde jobbet for å få det til!) Det er ingen menneskerettighet å ha valp.

Nå skiller jeg veldig på helt mutters alene og alene med annen hund i huset. Men helt små skal de ikke være uansett. Tror ikke jeg kunne gått fra en liten valp som skulle være helt helt alene i flere timer uten å få nervesammenbrudd..

Jeg venter jo på valp nå, deleie med en oppdretter. Da det viste seg at valpen måtte leveres 2 uker før jeg egentlig kunne ta imot den, så hadde vi et veldig styr "å fikse" de 2 ukene der - det ble litt lappeteppe men ordnet seg - ellers hadde det blitt nada valp. Den valpen skal få 8-10 uker på alenetrening. Men så blir det kjipt, alene hjemme 10 timer 2 dager i uken - dog sammen med en annen hund. Litt heftig for en 4 mnd gammel valp, så jeg kommer å synes det er kjipt, men kommer å gjøre det allikevel. Trøster meg med at den kommer å ha selskap med verdens kuleste kelpie-kar, og også verdens kule kelpie-kar begynte med slike lange dager da han var 4 mnd, det gikk det - men jeg syntes ikke det var optimalt.

Og forøvrig -oppdrettere som bryr seg, som setter begrensninger synes jeg er de beste - de bryr seg oppriktig om valpene og det synes jeg oppdrettere skal!

[13de]

No disrespect, men syns du ikke selv det kanskje er en smule naivt å tro at av alle de hundene du har solgt så har aldri noen vært en arbeidsdag alene hjemme før de er 7-8 måneder? Hvordan tror du statistikken på det er?

Og, jeg er selv et menneske som har en tendens til å være naiv og alltid tro det beste i menneske, men tror du at du har hatt en så stor rolle i alle disse hundeeires liv at dette er tilfelle?

Er det ingen mennesker som lyger, og har du hatt løpende kontakt med samtlige kjøpere på et sånt plan at du kan stole på dem alle.

Mange mennesker kan ha den samme holdning som deg, men si det på en måte som er mindre militær og uten respekt for den andres person. Trådstarter snakker om andre tider enn hva du operer med helt i fra starten, at det nå mer er en idiloistisk samtale er jo OK, men tror flere med meg ble provosert av hvordan du yttrykte deg, og viss det er mange som har det samme inntrykket bør man kanskje spør seg selv om man kan yttrykke seg på en annen måte for å få sitt budskap frem.

Du svarer heller ikke mer konkret på hvordan man så skal gå frem, er det èn time mer per mnd av valpens alder, f.eks. Viss mener man har mye kunnskap om en ting som man mener andre ikke har er det lurt å være konkret og konstruktiv. Du er også selektive i dine svar og velger de som stritter mest i mot din personlige overbevining, det syns jeg vitner om konfrontasjon i motsetning til noe konstruktivt.

Jeg vil gjerne nevne 2 eksempler som sjokkerte meg med min oppdretter, noe som ikke har noe som helst med deg å gjøre, men for å vise at noen mennesker tror de eier sannheten.

Vi kjøpte vår hund hos oppdretter som var veldig opptatt av foring. Det er jeg også og leste utrolig mye om tema både før vi fikk valpen, og ennå mer etterpå. De insisterte på å bruke et produkt de selv brukte, og deres oppdretter, som hadde holdt på i 30 år også brukte. Det viste seg at det var et svært mindreverdig produkt, men de snakket hele tiden om hvor skinnende pelsen ble. Når jeg kom hjem med valpen ville hun ikke spise det som hun ble fodret med og jeg undersøkte grundig hva jeg skulle gjøre og skifte langsomt over. Det viste seg umulig da hun ikke ville spise mer enn delen av det nye foret selv om det var blandet i sammen. Oppretter passet vår hund en uke kort etter vi fikk henne som var noe som var avtalt på forhånd før vi kjøpte da vi skulle på ferie og vi aldrig ville overlate en liten valp til noenandre og kunne heller ikke ha henne med pga papirer. Når vi kom tilbake fikk vi huden full, hun nektet å utlevere valpen siden vi ga henne Orijen (kåret som verdens beste hundefòr). Så kjæresten som var å hentet måtte lyve og si at vi ville gå over til et annet merke som har veldig dårlig ranking/innhold.

Ting nr 2. De påstod at vi hadde en Alfahund, for det var hennes mor. Man skulle legge henne på ryggen etc. Det sa jeg jeg kom aldri til å gjøre. Vi fikk så mange mails fra dem og de var så bekymret for oss og valpen selv om jeg visste selv hvor usikker vår hund var, og, jeg leste mye om tema, samt spurte flere hundeadferdseksperter som sa det samme som meg. Oppdretter henviste til at hun selv også spurte hennes oppdretter til råds om vårt tilfelle. Problemet er bare viss en jobber i en barnehage har det også skjedd en del med barnoppdragelse etc, men de blir stadig oppdatert og videreutdannet. En oppdretter som holder på i 30 år virker det som om noen ganger kan gå glipp av denne utviklingen og blir ved sin lest og sier at alt har jo gått så bra, jeg fortsetter med dette, ingen elsker hunder som meg, jeg vet alt best selv. Dette er ikke ment for å sette deg i denne båsen selv om det sikker provoserer deg, dette er bare et eksempel på hvordan det også kan være, og hvordan det noen ganger kan være lurt å ha en dialog. Viss jeg selv ikke hadde vært et menneske som var veldig opptatt av ting og undersøkt hadde jeg fått en problemhund. Til slutt etter 1000 argumenter (som at min hund la seg på rygg når hun møtte andre hunder mye i starten) innrømmet hun at min hund kanskje ikke var en Alfahund, men "nesten en Alfahund". De beste intensjoner stemmer med andre ord ikke overens med hva som er best. Jeg valgte den oppdretter for at de også satte krav og virket bra, det førte bare til mye ekstrajobbing, usikkerhet og undersøkelser for meg og det var ikke optimalt for vår hund.

Jeg har lært utrolig mye, og selv om jeg gjorde mye research angående oppdretter på forhånd var det altså ikke nok. Og championstitler betyr også lite da. Jeg håper det er mulig å ha en noenlunde respektfull dialog, selv om man ikke ser hverandre inn i øynene. Mange ganger på forum snakker man på en helt annen måte en viss man sitter rundt et bord med en fremmed eller bekjent, uvisst av hvilken grunn for meg.

Når det kommer til trådåpner så håper jeg han finner noen som kan hjelpe han, kanskje finns det jo en pensjonist i nabolaget som kan hjelpe til? Heng en lapp på supermarkedet eller google om det finns noe tilsvarende hundesitter.dk som vi har i DK, kanskje det kan hjelpe. Lykke til.

[Guest Belgerpia]

Jeg hører vel også de som ikke helt forstår at man anskaffer seg valp uten å ha tenkt gjennom issuene rundt alene hjemme-problematikk. Hvis jeg ikke har kontroll på den slags, så kjøper jeg ikke valp uansett om det kom fra det mest fantastiske unike kullet i verden (men du verden som jeg hadde jobbet for å få det til!) Det er ingen menneskerettighet å ha valp.

Nå skiller jeg veldig på helt mutters alene og alene med annen hund i huset. Men helt små skal de ikke være uansett. Tror ikke jeg kunne gått fra en liten valp som skulle være helt helt alene i flere timer uten å få nervesammenbrudd..

Jeg venter jo på valp nå, deleie med en oppdretter. Da det viste seg at valpen måtte leveres 2 uker før jeg egentlig kunne ta imot den, så hadde vi et veldig styr "å fikse" de 2 ukene der - det ble litt lappeteppe men ordnet seg - ellers hadde det blitt nada valp. Den valpen skal få 8-10 uker på alenetrening. Men så blir det kjipt, alene hjemme 10 timer 2 dager i uken - dog sammen med en annen hund. Litt heftig for en 4 mnd gammel valp, så jeg kommer å synes det er kjipt, men kommer å gjøre det allikevel. Trøster meg med at den kommer å ha selskap med verdens kuleste kelpie-kar, og også verdens kule kelpie-kar begynte med slike lange dager da han var 4 mnd, det gikk det - men jeg syntes ikke det var optimalt.

Og forøvrig -oppdrettere som bryr seg, som setter begrensninger synes jeg er de beste - de bryr seg oppriktig om valpene og det synes jeg oppdrettere skal!

Det er helt klart forskjell på å være mutters alene og alene sammen med annen hund - jeg skiller også på det, og har ikke noe problemer med at man etter en innledende fase med tilvenning lar valp være alene med voksen hund som er vant til å være i den settingen. Ikke noe problem i det hele tatt - mitt problem knytter seg til å la en 9-10 uker gammel valp være mutters alene

No disrespect, men syns du ikke selv det kanskje er en smule naivt å tro at av alle de hundene du har solgt så har aldri noen vært en arbeidsdag alene hjemme før de er 7-8 måneder? Hvordan tror du statistikken på det er?

Og, jeg er selv et menneske som har en tendens til å være naiv og alltid tro det beste i menneske, men tror du at du har hatt en så stor rolle i alle disse hundeeires liv at dette er tilfelle?

Er det ingen mennesker som lyger, og har du hatt løpende kontakt med samtlige kjøpere på et sånt plan at du kan stole på dem alle.

Mange mennesker kan ha den samme holdning som deg, men si det på en måte som er mindre militær og uten respekt for den andres person. Trådstarter snakker om andre tider enn hva du operer med helt i fra starten, at det nå mer er en idiloistisk samtale er jo OK, men tror flere med meg ble provosert av hvordan du yttrykte deg, og viss det er mange som har det samme inntrykket bør man kanskje spør seg selv om man kan yttrykke seg på en annen måte for å få sitt budskap frem.

Du svarer heller ikke mer konkret på hvordan man så skal gå frem, er det èn time mer per mnd av valpens alder, f.eks. Viss mener man har mye kunnskap om en ting som man mener andre ikke har er det lurt å være konkret og konstruktiv. Du er også selektive i dine svar og velger de som stritter mest i mot din personlige overbevining, det syns jeg vitner om konfrontasjon i motsetning til noe konstruktivt.

Jeg vil gjerne nevne 2 eksempler som sjokkerte meg med min oppdretter, noe som ikke har noe som helst med deg å gjøre, men for å vise at noen mennesker tror de eier sannheten.

Vi kjøpte vår hund hos oppdretter som var veldig opptatt av foring. Det er jeg også og leste utrolig mye om tema både før vi fikk valpen, og ennå mer etterpå. De insisterte på å bruke et produkt de selv brukte, og deres oppdretter, som hadde holdt på i 30 år også brukte. Det viste seg at det var et svært mindreverdig produkt, men de snakket hele tiden om hvor skinnende pelsen ble. Når jeg kom hjem med valpen ville hun ikke spise det som hun ble fodret med og jeg undersøkte grundig hva jeg skulle gjøre og skifte langsomt over. Det viste seg umulig da hun ikke ville spise mer enn delen av det nye foret selv om det var blandet i sammen. Oppretter passet vår hund en uke kort etter vi fikk henne som var noe som var avtalt på forhånd før vi kjøpte da vi skulle på ferie og vi aldrig ville overlate en liten valp til noenandre og kunne heller ikke ha henne med pga papirer. Når vi kom tilbake fikk vi huden full, hun nektet å utlevere valpen siden vi ga henne Orijen (kåret som verdens beste hundefòr). Så kjæresten som var å hentet måtte lyve og si at vi ville gå over til et annet merke som har veldig dårlig ranking/innhold.

Ting nr 2. De påstod at vi hadde en Alfahund, for det var hennes mor. Man skulle legge henne på ryggen etc. Det sa jeg jeg kom aldri til å gjøre. Vi fikk så mange mails fra dem og de var så bekymret for oss og valpen selv om jeg visste selv hvor usikker vår hund var, og, jeg leste mye om tema, samt spurte flere hundeadferdseksperter som sa det samme som meg. Oppdretter henviste til at hun selv også spurte hennes oppdretter til råds om vårt tilfelle. Problemet er bare viss en jobber i en barnehage har det også skjedd en del med barnoppdragelse etc, men de blir stadig oppdatert og videreutdannet. En oppdretter som holder på i 30 år virker det som om noen ganger kan gå glipp av denne utviklingen og blir ved sin lest og sier at alt har jo gått så bra, jeg fortsetter med dette, ingen elsker hunder som meg, jeg vet alt best selv. Dette er ikke ment for å sette deg i denne båsen selv om det sikker provoserer deg, dette er bare et eksempel på hvordan det også kan være, og hvordan det noen ganger kan være lurt å ha en dialog. Viss jeg selv ikke hadde vært et menneske som var veldig opptatt av ting og undersøkt hadde jeg fått en problemhund. Til slutt etter 1000 argumenter (som at min hund la seg på rygg når hun møtte andre hunder mye i starten) innrømmet hun at min hund kanskje ikke var en Alfahund, men "nesten en Alfahund". De beste intensjoner stemmer med andre ord ikke overens med hva som er best. Jeg valgte den oppdretter for at de også satte krav og virket bra, det førte bare til mye ekstrajobbing, usikkerhet og undersøkelser for meg og det var ikke optimalt for vår hund.

Jeg har lært utrolig mye, og selv om jeg gjorde mye research angående oppdretter på forhånd var det altså ikke nok. Og championstitler betyr også lite da. Jeg håper det er mulig å ha en noenlunde respektfull dialog, selv om man ikke ser hverandre inn i øynene. Mange ganger på forum snakker man på en helt annen måte en viss man sitter rundt et bord med en fremmed eller bekjent, uvisst av hvilken grunn for meg.

Når det kommer til trådåpner så håper jeg han finner noen som kan hjelpe han, kanskje finns det jo en pensjonist i nabolaget som kan hjelpe til? Heng en lapp på supermarkedet eller google om det finns noe tilsvarende hundesitter.dk som vi har i DK, kanskje det kan hjelpe. Lykke til.

*ler* Jeg har aldri forlangt at valper fra mitt oppdrett må fores med ett spesielt fôr, jeg klassifiserer heller ikke valper som alfa beta osv. Sånt er bare tull. Min første hund kom med formaninger av den sorten, dvs. i forhold til for, trening osv. - heldigvis ble jeg fort klassifisert som fornuftig (tross ung alder) av oppdretter og kunne derfor gjøre som jeg ville. I forhold til egne valpekjøpere stiller jeg ingen urimelige krav i forhold til hverken det ene eller andre. Har jeg først sagt at folk får kjøpe valp så er det fordi de fremstår som fornuftige mennesker som har valpens beste (og ikke seg selv ) i fokus.

Når det gjelder kontakt med valpekjøpere så har jeg tett oppfølging og kontakt med de frem til valpene er voksne, dvs. egentlig frem til kontraktsgarantiene utgår. Jeg ringer de, jeg besøker de - de kommer på besøk osv. Mange har jeg god kontakt med fortsatt, andre litt mer sporadisk. Og ja - jeg er 100% sikker på at ingen av mine valpekjøpere har latt sine valper være alene fra 9-10 ukers alder en hel arbeidsdag.

De fleste har hatt flere uker med valpen før de har begynt i jobb, og deretter hatt andre løsninger som har gjort dagen kortere i form av alenetid for valpen. Barn som kommer hjem, foreldre som dagmamma, vært pensjonister osv. Og de som har vært i full jobb har hatt med valpen på jobben og det har stadig kommet bilder av en valp under en pult, i gangen på ett gamlehjem osv. Så ja, jeg er helt sikker på at valpekjøperne har hatt samme holdning til dette som meg.

Min første kommentar i denne tråden var en respons på trådstarter som nærmest i panikkmodus lurte på hva hun skulle gjøre med valpen når hun måtte tilbake på jobb en uke etter at hun hentet valpen. Og da var min respons at sånt tenker man på før man kjøper valp - enkelt og greit.

[Malamuten]

Det er ikke så vanskelig og kombinere valp og full jobb(om man har bil), selv om man ikke kan ha med hunden på jobb.. Jeg har alltid startet med noen uker ferie/avspassering, hvor jeg har begynt alene trening, jeg har forsåvidt ikke begynt med minutter heller da jeg har hatt annen hund som trenger trim. Jeg har tatt med begge ut så lagt valpen på soverommet, hvor den sovner ettersom den er sliten. så går jeg en runde med den voksne og kommer tilbake til en fortsatt sovende valp.

Så når hverdagen begynner igjen får valpen være med i bilen og jeg får luftet og aktivisert den litt 3-4 ganger ila dagen. Da blir det ikke mer enn kanskje 2 timer i slengen og være alene.. Slik har de vært med i noen mnd og etterhvert har jeg kuttet ned til en eller to luftinger pr dag så de får strekt tiden litt.

[13de]

@Belgerpia.

Vil bare at du skal vite det; -jeg er selv en som planlegger nøye, men egentlig har jeg ikke behov for å fremstille hvor "god jeg er" (men dog langt fra feilfri) her, det vet jeg selv. Derfor prøver jeg å være konstruktiv selv om man kan mene at man selv ikke hadde komt i denne situasjonen nødvendigvis.

Om jeg er helt enig med bastant 7-8 måneder, nei det tror jeg ikke og derfor etterlyste jeg også mer info om dette. Men jeg kan garantere deg at jeg kommer til å informere meg mer om det før neste hund, den delen var ikke noe spesielt akuelt på det nivået sist pga 3 mnd semesterferie etc.

Og jeg antyder på ingen måte noen av tingene som jeg opplevde med min oppdretter har noe som helst med deg å gjøre, det spesifiserte jeg også.