Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe bolig - nytt par


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Jeg og typen tenker å flytte sammen om et års tid, og vi har hele tiden tenkt at det er mest praktisk å leie ettersom vi 1) ikke har vært samboere tidligere, og 2) har ulik egenkapital.

Allikevel ser jeg at veldig mange "ferske" par kjøper bolig sammen, og jeg lurer litt på om det er like skummelt som jeg tror det er? Er det vanskeligere å ordne opp dersom det skulle bli slutt, i motsetning til dersom man leier? Hvordan gjør man det med betaling av lån når den ene har mer kapital enn den andre? Vi kan betale like mye ned på lånet i måneden, da vi har ca lik inntekt.

Må jo si at det hadde vært utrolig deilig med et eget sted å bo, og å finne et sted å leie med 4 hunder er ikke barebare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboerkontrakt (og evt testamente) fikser det enkelt og greit. Med ulik egenkapital kan dere velge mellom å eie ulike prosentandel av leiligheten eller å eie like mye, men at hver enkelt skal ha sitt innskudd ut igjen hvis det blir brudd. Det siste alternativet er kanskje det beste hvis dere vil betale likt på lånet. Det finnes gode samboerkontrakter på nettet, ellers kan det være verdt pengene å bruke en advokat. Hvis dere har en samboerkontrakt er det ikke vanskelig å gjøre opp boet hvis det blir slutt utover eventuelle problemer med å få solgt leiligheten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hjelp av advokat til å sette opp en avtale som sier hva som er hvem sitt ved et eventuelt brudd. Det er skjevdelingsprinsippet som gjelder - enkelt forklart: hvis du har 1 mill i egenkapital og han 0 og dere kjøper hus til 2 mill og dere betaler likt på lånet så eier du 75% av huset og han resten. Ved et eventuelt brudd må du da betale ut ham med 25% av markedsverdien på huset.

Så lenge man er klare til å satse på hverandre og har klare avtaler på det så er det ikkeno i veien for å kjøpe. Men klart, dersom det skulle bli brudd er det litt mer prakk å gjøre opp når man eier noe sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og eksen kjøpte. Så ble det slutt. Vi hadde gått inn med 50/50 eierskap, og betalte også 50/50 på lånet. Vi ble enige om at han skulle kjøpe meg ut. Jeg var nok snill...Hadde vi takstert markedsverdien hadde han nok ikke hatt råd til å kjøpe meg ut, men på den annen side, hadde vi solgt kunne vi risikert tap og at jeg ble sittene med gjeld istedet for gevinst. Så han betalte meg en fin sum - vinn-vinn for begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og eksen kjøpte, men så arva han en gård så vi måtte selge det. Vi gikk i tap, og når vi gikk fra hverandre delte vi det tapet på to. Om 1 år er jeg ferdig med å betale det ***** tapet! Wohooo :lol:

C og jeg kjøpte hus ca 5 mnd etter vi ble sammen :lol: (vi hadde bodd sammen i 4 mnd først da) Vi har ingen kontrakt eller noe sånt, og det er C som betaler lånet (det var eksen som gjorde det og, lur jeg :lol: ) Men jeg betaler da mat og sånt. Vi har liksom felles konto (uten å fysisk ha det) Og eksen og jeg tjente ca like mye, C og jeg gjorde det også for inntil 2 år siden (da byttet jeg jobb, og tjener litt mindre nå) Jeg har aldri tenkt på å betale like mye i lånet, like mye i mat, dele regninger etc, vi tar fra den andre når den ene er tom. Synes det er vedlig greit og vi krangler aldri om penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulik egenkapital osv er ikke noe problem. Det som evnt kan bli et problem slik jeg ser det er tap av penger om ting skjærer seg og man må selge etter kort tid eller på et tidspunkt det er lite lønnsomt og selge. Men det er jo alltid en risiko når man kjøper sammen med noen, så om dere føler dere trygg på forholdet så ville jeg hoppet i det, om det er det dere vil. Det er jo billigere og eie enn og leie så det er jo mulig og spare noen kroner også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva de andre over her har svart, men dere skriver bare en kontrakt på hvem som har skutt inn mest i egenkapital. Så får han (forhåpentligvis) igjen sin egenkapital og dere splitter resten av overskuddet ved salg. Om dere skulle gå fra hverandre.

Jeg ville også skrevet en kontrakt på store ting dere tar med dere som dere evt vil ha med videre ved brudd (samboerkontrakt). Vi skrev kontrakt på at feks den usannsynlig dyre TVen er mannen sin + endel småting. Det var når han eide men jeg bodde der. Nå har vi eid selv et år, har baby på vei og gidder ikke styre med samboerkontrakt, vi får dele likt om noe skulle skje. Når vi slo sammen økonomien for noen måneder siden ble det uansett hipp som happ hvem som betalte hva.

Det kan jo være skummelt å kjøpe sammen om man ikke føler seg helt trygge på at det går bra. Vi bodde sammen et år (og var kjærester et par år før det igjen) før vi kjøpte sammen, da var vi ikke i spesielt mye tvil om at det kom til å gå bra (annet enn at man aldri kan vite heeelt sikkert). Men jeg ville aldri kjøpt meg inn i hans leilighet når jeg flyttet til han, det er godt å bruke litt tid på å bli kjent som samboere først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg og eksen kjøpte leilighet da vi flyttet sammen for første gang. Jeg ville egentlig leie i et år først for å se hvordan det gikk, men han ville kjøpe med en gang. Det var et veldig gunstig tidspunkt å kjøpe på, og vi hadde vaert sammen en god stund, så da gjorde vi det. Til tross for at det ble slutt mellom oss noen få år senere, angrer jeg ikke på at vi kjøpte. Vi skulle skrive samboerkontrakt, men kom ikke så langt. Heldigvis ble det slutt med en god tone, så vi ordnet likevel greit opp oss i mellom uten noe krangling. Vi ble enig om at siden jeg skulle beholde dyrene (ergo vanskelig alene på leiemarkedet), og han ikke var interessert i å bli boende i den leiligheten uansett, så kjøpte jeg han ut for en grei pris, i stedet for å stresse med å selge. Vi eide leiligheten 50/50 og betalte tilsvaerende på lån og andre utgifter.

Så jeg synes ikke dere trenger å ha kvaler på å kjøpe sammen jeg, om det er et gunstig tidspunkt å kjøpe på (følger ikke med i markedet :P), men ville skrevet samboerkontrakt sånn i tilfelle det skulle bli slutt med dårlig stemning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo litt hvordan dere vil gjøre det. Vil dere betale mest mulig, så bør det skrives kontrakt på det pga ulik innskudd, men vil dere skyte inn like mye hver, så er det vel ingen grunn til det?. Skyter dere begge inn summen den med minst kapital sitter med, så er det jo likt - går man da fra hverandre, så får man samme ut.

Jeg selv var kanskje litt 'dumsnill' da det var jeg som satt med inntekt. Men vi er og var sammen, og jeg har funnet min livsledsager, så hun vil selvfølgelig få likt som meg hvis det mot formodning skulle gå galt. Om jeg taper noen hundre tusen(eller mer) på det, så bryr jeg meg egentlig ikke. Jeg syns hun fortjener disse pengene med å holde ut med meg ;)

Edit: Det å kjøpe trenger ikke være lurt om 1 år. Man må nesten se an markedet. Noen signaler kan tilsi vi begynner å nå toppnivå snart. Renten vil øke og prisene kan begynne å falle noe - kommer jo an på flere ting som f.eks etterspørsel, men jeg gjetter på at om et år vil renten øke og markedet blir litt 'løsere'. Men det er klart at over tid er huskjøp en investering - det kommer bare an på om hvor lang denne tiden blir med tanke på brudd. Så sånn sett er det et lite sjansespill å kjøpe når prisene er på topp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...