Kjøpe bolig - nytt par

[Benedicte]

Jeg og typen tenker å flytte sammen om et års tid, og vi har hele tiden tenkt at det er mest praktisk å leie ettersom vi 1) ikke har vært samboere tidligere, og 2) har ulik egenkapital.

Allikevel ser jeg at veldig mange "ferske" par kjøper bolig sammen, og jeg lurer litt på om det er like skummelt som jeg tror det er? Er det vanskeligere å ordne opp dersom det skulle bli slutt, i motsetning til dersom man leier? Hvordan gjør man det med betaling av lån når den ene har mer kapital enn den andre? Vi kan betale like mye ned på lånet i måneden, da vi har ca lik inntekt.

Må jo si at det hadde vært utrolig deilig med et eget sted å bo, og å finne et sted å leie med 4 hunder er ikke barebare!

[breton]

Samboerkontrakt (og evt testamente) fikser det enkelt og greit. Med ulik egenkapital kan dere velge mellom å eie ulike prosentandel av leiligheten eller å eie like mye, men at hver enkelt skal ha sitt innskudd ut igjen hvis det blir brudd. Det siste alternativet er kanskje det beste hvis dere vil betale likt på lånet. Det finnes gode samboerkontrakter på nettet, ellers kan det være verdt pengene å bruke en advokat. Hvis dere har en samboerkontrakt er det ikke vanskelig å gjøre opp boet hvis det blir slutt utover eventuelle problemer med å få solgt leiligheten.

[xxx12345]

Få hjelp av advokat til å sette opp en avtale som sier hva som er hvem sitt ved et eventuelt brudd. Det er skjevdelingsprinsippet som gjelder - enkelt forklart: hvis du har 1 mill i egenkapital og han 0 og dere kjøper hus til 2 mill og dere betaler likt på lånet så eier du 75% av huset og han resten. Ved et eventuelt brudd må du da betale ut ham med 25% av markedsverdien på huset.

Så lenge man er klare til å satse på hverandre og har klare avtaler på det så er det ikkeno i veien for å kjøpe. Men klart, dersom det skulle bli brudd er det litt mer prakk å gjøre opp når man eier noe sammen.

[Teserere]

Jeg og eksen kjøpte. Så ble det slutt. Vi hadde gått inn med 50/50 eierskap, og betalte også 50/50 på lånet. Vi ble enige om at han skulle kjøpe meg ut. Jeg var nok snill...Hadde vi takstert markedsverdien hadde han nok ikke hatt råd til å kjøpe meg ut, men på den annen side, hadde vi solgt kunne vi risikert tap og at jeg ble sittene med gjeld istedet for gevinst. Så han betalte meg en fin sum - vinn-vinn for begge.

[Stine]

Jeg og eksen kjøpte, men så arva han en gård så vi måtte selge det. Vi gikk i tap, og når vi gikk fra hverandre delte vi det tapet på to. Om 1 år er jeg ferdig med å betale det ***** tapet! Wohooo

C og jeg kjøpte hus ca 5 mnd etter vi ble sammen (vi hadde bodd sammen i 4 mnd først da) Vi har ingen kontrakt eller noe sånt, og det er C som betaler lånet (det var eksen som gjorde det og, lur jeg ) Men jeg betaler da mat og sånt. Vi har liksom felles konto (uten å fysisk ha det) Og eksen og jeg tjente ca like mye, C og jeg gjorde det også for inntil 2 år siden (da byttet jeg jobb, og tjener litt mindre nå) Jeg har aldri tenkt på å betale like mye i lånet, like mye i mat, dele regninger etc, vi tar fra den andre når den ene er tom. Synes det er vedlig greit og vi krangler aldri om penger.

[Malamuten]

Ulik egenkapital osv er ikke noe problem. Det som evnt kan bli et problem slik jeg ser det er tap av penger om ting skjærer seg og man må selge etter kort tid eller på et tidspunkt det er lite lønnsomt og selge. Men det er jo alltid en risiko når man kjøper sammen med noen, så om dere føler dere trygg på forholdet så ville jeg hoppet i det, om det er det dere vil. Det er jo billigere og eie enn og leie så det er jo mulig og spare noen kroner også

[soelvd]

Nå vet jeg ikke hva de andre over her har svart, men dere skriver bare en kontrakt på hvem som har skutt inn mest i egenkapital. Så får han (forhåpentligvis) igjen sin egenkapital og dere splitter resten av overskuddet ved salg. Om dere skulle gå fra hverandre.

Jeg ville også skrevet en kontrakt på store ting dere tar med dere som dere evt vil ha med videre ved brudd (samboerkontrakt). Vi skrev kontrakt på at feks den usannsynlig dyre TVen er mannen sin + endel småting. Det var når han eide men jeg bodde der. Nå har vi eid selv et år, har baby på vei og gidder ikke styre med samboerkontrakt, vi får dele likt om noe skulle skje. Når vi slo sammen økonomien for noen måneder siden ble det uansett hipp som happ hvem som betalte hva.

Det kan jo være skummelt å kjøpe sammen om man ikke føler seg helt trygge på at det går bra. Vi bodde sammen et år (og var kjærester et par år før det igjen) før vi kjøpte sammen, da var vi ikke i spesielt mye tvil om at det kom til å gå bra (annet enn at man aldri kan vite heeelt sikkert). Men jeg ville aldri kjøpt meg inn i hans leilighet når jeg flyttet til han, det er godt å bruke litt tid på å bli kjent som samboere først.

[lucy]

Meg og eksen kjøpte leilighet da vi flyttet sammen for første gang. Jeg ville egentlig leie i et år først for å se hvordan det gikk, men han ville kjøpe med en gang. Det var et veldig gunstig tidspunkt å kjøpe på, og vi hadde vaert sammen en god stund, så da gjorde vi det. Til tross for at det ble slutt mellom oss noen få år senere, angrer jeg ikke på at vi kjøpte. Vi skulle skrive samboerkontrakt, men kom ikke så langt. Heldigvis ble det slutt med en god tone, så vi ordnet likevel greit opp oss i mellom uten noe krangling. Vi ble enig om at siden jeg skulle beholde dyrene (ergo vanskelig alene på leiemarkedet), og han ikke var interessert i å bli boende i den leiligheten uansett, så kjøpte jeg han ut for en grei pris, i stedet for å stresse med å selge. Vi eide leiligheten 50/50 og betalte tilsvaerende på lån og andre utgifter.

Så jeg synes ikke dere trenger å ha kvaler på å kjøpe sammen jeg, om det er et gunstig tidspunkt å kjøpe på (følger ikke med i markedet ), men ville skrevet samboerkontrakt sånn i tilfelle det skulle bli slutt med dårlig stemning.

[KarpeSkrotum]

Spørs jo litt hvordan dere vil gjøre det. Vil dere betale mest mulig, så bør det skrives kontrakt på det pga ulik innskudd, men vil dere skyte inn like mye hver, så er det vel ingen grunn til det?. Skyter dere begge inn summen den med minst kapital sitter med, så er det jo likt - går man da fra hverandre, så får man samme ut.

Jeg selv var kanskje litt 'dumsnill' da det var jeg som satt med inntekt. Men vi er og var sammen, og jeg har funnet min livsledsager, så hun vil selvfølgelig få likt som meg hvis det mot formodning skulle gå galt. Om jeg taper noen hundre tusen(eller mer) på det, så bryr jeg meg egentlig ikke. Jeg syns hun fortjener disse pengene med å holde ut med meg

Edit: Det å kjøpe trenger ikke være så lurt om 1 år. Man må nesten se an markedet. Noen signaler kan tilsi vi begynner å nå toppnivå snart. Renten vil øke og prisene kan begynne å falle noe - kommer jo an på flere ting som f.eks etterspørsel, men jeg gjetter på at om et år vil renten øke og markedet blir litt 'løsere'. Men det er klart at over tid er huskjøp en investering - det kommer bare an på om hvor lang denne tiden blir med tanke på brudd. Så sånn sett er det et lite sjansespill å kjøpe når prisene er på topp.