Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg multisitert over en lav sko, til ære for deg, Ida. Skal prøve å forklare hvorfor ironien og kveruleringa kom i bøtter og spann, selv om furting strengt tatt ikke funker for meg.

Jeg har ofte hatt en i bur og en løs, fungerer helt fint det. fordi den løse ikke går og plager den i buret :P

har hatt en i bur og en løs og har fungert fint det

Har skilt dem med barnegrind vi. En i bur hadde nok også gått bra, men føler meg tryggere om begge har muligheten til å bevege på seg.

Jeg deler hundeflokken i to - to av hundene på hver side av en barnegrind og den femte hunden hopper fram og tilbake over grinden som han vil...

De eldre får fred for "valpene" og de små kan herje som de vil på kjøkkenet med alle lekene sine. Alle har "selskap" av hverandre og jeg tror de synes det er greit.

Jeg hadde Nitro løs og Chanti i bur. Hadde ikke noe valg siden hun var så stressa alene. Tror Nitro ble stresset av henne i buret, mest fordi hun bjeffet så mye. Men jeg vil nå ikke tro at det er noe problem å ha 1 i bur og 1 løs. Er nok en god løsning hvis man ikke vet hvordan hundene oppfører seg sammen alene.

Sånn har jeg gjort det tidligere og :)

Et stk gærn valp i gangen, og et stk gammel labbis i stuen. Sånn unngikk jeg at jyplingen spiste på ledninger og labbisen slapp og snakke i store bokstaver for at kelpiegærningen skulle gi henne fred.

Vi skiller våre hunder med en grind vi har laget selv med utgangspunkt i en vanlig barnegrind. Vi har forhøyet stengene slik at de ikke klarer å hoppe over.

Jeg har fire hunder i hus til vanlig og fra tid til annen en besøkende.

Jeg lar ikke alle mine gå løse sammen selv om de går fint sammen når jeg er tilstede. Det hender rett som det er at det er noen som står sammen, men ikke alle sammen.

Det er bare at jeg klarer ikke å forutse hva de krangler over nå de plusetlig krangler. Jeg kan gi de mat sammen. Fordi jeg kjenner hundene mine kaster jeg ikke leker til de med alle sammen ute. Det går fint når det er to og to feks. Men jeg tar ikke sjangsen på at de skal skade hverandre stygt. Ett feil bitt så kan det bety stort blodtap, skade i ledd ol.

Jeg er da av de som tydligvis har ukontrollerbare og unormale hunder.

Dette er de som skreiv de skiller hundene sine når de er alene hjemme, som ikke har bullehunder. Allikevel så ble temaet at bullehunder er skumle og kan ikke en gang være løse sammen alene. Sånt trykker veldig på "urettferdig"-nerva mi. Det er ikke en bullehund-ting, det er en hundeting.

Det er ikke unormalt at hunder innen samme flokk sloss, og min erfaring er at når hunder i samme flokk barker sammen, så er det mer alvor i det og ofte mer alvorlige skader, enn når det er en slosskamp med en du møter på tur. Fortsatt uavhengig av rase.

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skumle? Nei, det synes jeg ikke. For min del valgte jeg heller ikke å ha to bullehanner, jeg måtte ta ansvar under kjipe omstendigheter som ingen hadde skyld i. Men uansett, hvilken rolle spiller det

Ok, ida, sorry tordentalen. Det er ikke til deg spesifikt. Og jeg har ombestemt meg, det er ikke bullehundenes forhold til andre hunder som er deres største begrensning, det er verdens forhold til bul

Det er jo her det ligger. Det som er så frustrerende er at folk ikke kan sitte igjen med "Jøss, så flott! Her er en hundeeier som ser sine hunder for det de er og tar ansvar deretter." i stedet for "H

Skrevet

Det er ikke unormalt at hunder innen samme flokk sloss, og min erfaring er at når hunder i samme flokk barker sammen, så er det mer alvor i det og ofte mer alvorlige skader, enn når det er en slosskamp med en du møter på tur. Fortsatt uavhengig av rase.

For min del behøver de ikke noen gang ha tenkt tanken å sloss for at jeg skal skille dem når de er alene. De jeg har nå er riktig så harmoniske i lag. Men ikke f.... om jeg skal komme hjem til 8 hunder som har måkt sammen. Det holdt lenge med den gangen to stk. dengte en tredje. Aldri i gjen - for å si det sånn...

red: leif

Skrevet

Kan jo konkretisere at det har skjedd at jeg har hatt en i bur og en løs fordi den ene drev på med "klovnestreker", ryddet huset fikk med seg den andre. lukte opp dører/skrapte opp dører, sykdom o.s.v Ikke fordi jeg var redd for at dem skulle gå i tottene på hverandre

Skrevet

Jeg har på ingen måte "bullehunder" (eller kanskje Moxy regnes som det, da..) - de sloss aldri med hverandre eller andrr - er med på masseslipp av hunder i alle aldere og leker fint med alle andre hunder.

Men hvorfor i all verden skulle jeg ville utsette mine to eldste hunder for to ville og gærne "valper" (beardis på 3 mnd og boston på 2 år)? Og hvorfor utsette "valpene" for å bli "oppdratt" hele tiden - risikere juling fordi de leker for heftig i nærheten av en eldre hund som vil ha fred og ro for å sove?

Jeg VIL at valpen min skal ha tilgang til så mye tyggeleker som mulig (så oddsene blir litt bedre for bordben og hjørner) . Litt komplisert med 5 hunder med 10 års aldersforskjell i fri flyt i en leilighet på kanskje 50 kv.m. Lekene nok bare blitt behørlig samlet sammen under min seng også hadde en av de eldre vaktet dem hele dagen.. Kjempemorsomt for alle, liksom..

Nei, jeg synes ikke det er på noen måte "unormalt" å la gamlingene få slappe av og ha et rolig miljø samtidig som småingene får leke og herje slik de ønsker uten fare for å bli "satt på plass" bare for å ha det moro sammen.

Men ja, før denne siste valpen kom i hus (ca en mnd siden), så var alle grinder åpne hele døgnet. Og når jeg er hjemme er de selvsagt "frie" til å gå hvor de vil sammen. Men bur bruker jeg ikke - de får et/flere rom - alt ettersom hvor de trives å være sånn i hverdagslivet (dvs har soveplassene sine).

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Nå har jeg multisitert over en lav sko, til ære for deg, Ida. Skal prøve å forklare hvorfor ironien og kveruleringa kom i bøtter og spann, selv om furting strengt tatt ikke funker for meg.

Dette er de som skreiv de skiller hundene sine når de er alene hjemme, som ikke har bullehunder. Allikevel så ble temaet at bullehunder er skumle og kan ikke en gang være løse sammen alene. Sånt trykker veldig på "urettferdig"-nerva mi. Det er ikke en bullehund-ting, det er en hundeting.

Må også legge til her at det er ikke engang bullehunden sin skyld at jeg deler dem her hjemme, det er gårdshunden som ikke klarer å la være å ødelegge. Troika rører ikke Heldi, så det er ikke derfor de er skilt i det hele tatt :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...