Gå til innhold
Hundesonen.no

Lang tilværelse uten hund.


Lillelerh
 Share

Recommended Posts

Nå har jeg vært i militæret i nærmere 7 uker. Så nå er det bare en uke igjen før jeg skal hjem til sørlandet for første langperm. Merker at det kanskje aller største problemet så langt har vært å være uten Brage over en så lang periode. Har generelt alltid hatt han rundt meg de to siste årene. Har vært så heldig å fått noen ordentlig folk til å passe på han dette året jeg tjenestegjør.

Det jeg frykter aller mest nå er at det båndet som jeg og bikkja hadde er blitt såpass svekket at den loyaliteten og hengivenheten som var der er blitt mye mindre. Vet at det skal en del tid til, men er likevel en skummel tanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett en nærvesvak hund som ikke hadde sett oppdretter siden han var ca 6 mnder. Han var 4,5 da han fikk se oppdretter igjen og Gjensynsgleden var utrolig stor. Kan være litt forvirring i starten men du har jo et godt utgangspunkt, siden labrador gjerne elsker alt og alle.

Tror du skal satse på å få mest mulig ut av dette året i millitæret samtidig som du vet at du har en der hjemme som blir glad når du kommer hjem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste bort 7mnd fra mine hunder i fjor, savnet ble heldigvis litt "glemt" når jeg hadde mye å gjøre,

men det skjærte meg i hjertet den første tiden. tispen min som var veldig daltete etter meg begynte fort å dalte etter min mor,

og de trivdes veldig godt sammen, hunder er heldigvis veldig tilpasningsdyktige sånn sett.

Da jeg kom hjem var jeg litt redd for at hun fortsatt skulle henge på mamma, men i mitt tilfelle forstod hun at

det var meg som gjaldt og hun hang seg på meg som en klegg fra dag en jeg kom hjem..

Hunder er jo forskjellige men de er veldig tilpasningsdyktige.. Det er nok værst for oss menneskene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har Labrador?

Jeg og min Labrador var mer eller mindre uadskillige fram til i fjor. 4 år mer eller mindre satt vi oppå hverandre. Så dro jeg på utveksling i et par mnd til Svalbard. Så fikk jeg meg brått kjæreste, og nå har jeg hatt snart 6 mnd hvor jeg har sett hunden min sporadisk ca annenhver helg i 2-3 dager. Ellers er hverdagen uten hund. Det går, hunden kjenner meg jo igjen - men Labradoren er jo kronisk ifht at den uansett driter i eiern sin og elsker alle andre :P Men det dypere båndet, at hunden søker deg for støtte når den er usikker/redd/har vondt, når hunden lener seg inntil deg og du kjenner det båndet dere alltid har hatt. Da kjenner du at det er umulig å bryte det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...