Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle vil ha hund, men bare for en liten stund?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Jeg føler at det er akkurat slik det er. Jeg synes alle skaffer seg hund for tiden. Ikke bare folk som er litt sånn "typiske" hundefolk, men alle og en hver. Og maaaange blir fort lei og omplasserer.

Og selv om jeg vet hvor mange gleder man har av å ha hund, så er jeg meget forsiktig med å oppmuntre venner osv til å skaffe seg hund. Jeg pleier igrunnen å spørre om de er sikker på at det er så lurt. Partypoopen Sara :hairy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg betviler ikke tingenes tilstand, er ikke det jeg stusser over. Mer at artikkelen fremstår mer som en reklame for Charlottes enn en artikkel om omplasseringshunder, og også endel uttalelser jeg synes er rare. Jeg synes hun skjønnmaler den voksne omplasseringshunden veldig mye her. Det har vel tidvis vært ganske mye mumling om akkurat denne omplasseringstjenesten også, også her inne på forumet. Artikkelen gir meg bare en litt rar magefølelse..

Edit: endret litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg betviler ikke tingenes tilstand, er ikke det jeg stusser over. Mer at artikkelen fremstår mer som en reklame for Charlottes enn en artikkel om omplasseringshunder, og også endel uttalelser jeg synes er rare. Jeg synes hun skjønnmaler den voksne omplasseringshunden veldig mye her. Det har vel tidvis vært ganske mye mumling om akkurat denne omplasseringstjenesten også, også her inne på forumet. Artikkelen gir meg bare en litt rar magefølelse..

Edit: endret litt

Hvem og hva er det IKKE mumles om da? Er det noe folk bare ELSKER så er det å sladre. Ett feiltrinn, og en fjær blir til 945 høns. Det er alltid noen som er misfornøyde, skuffet, har vært uheldige osv, og nettopp disse vet å ta veldig mye mer plass enn de hundrevis som er fornøyde. Sånn, det var generelt.

Ja, når det kommer til å reklamering, det er søren meg ikke rart dama ikke reklamerer for noen andre enn seg selv, hvor mange flere er det som har tilsvarende erfaring på nakken, for ikke å snakke om antall omplasserte hunder? Hvor mange andre i Norges land kan tilby tilsvarende stabilitet? Det er mange som starter opp, og de fleste gir seg like fort, helt enkelt fordi det å omplassere hunder i seg selv er en meget krevende jobb. Lettere blir det ikke når veldig mange forventer at denne type arbeid er rein veldedighet (joda, mye av en slik jobb går på mange måter til veldedighet. Skulle man fått betalt for alle arbeidstimene man legger i jobben, så skulle man etter kort tid blitt svært rik, noe jeg aldri har erfart som tilfelle noe sted, ved noen organisasjon) og det er mer enn en gang folk har smelt på røret til meg når de oppdager at det å "redde" en hund ikke er gratis.

Jeg synes det er kjempeflott at hun "reklamerer" for seg selv jeg, så kan andre som driver med omplassering sørge for sin egen "reklame". Jeg forstår ikke hva du synes er så rart og hvorfor du får en merkelig magefølelse. For meg høres det mest ut som du reagerer utifra ditt distanserte forhold til "tingenes tilstand".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns artikkelen var helt ok jeg. Selv vil jeg kanskje protestere på at man ikke bør skaffe valp før barna i famiien er blitt 3 år. Men så innser jeg at jeg og de fleste andre her inne ikke er vanlige hundemennesker. Vi kan helt sikkert skaffe valp mens vi er gravide eller har baby og det går godt for de aller fleste av oss. Men nettopp fordi vi er i overkant normalt interessert i hund. Gjennomsnittsnordmannen har mer enn nok med å ta vare på baby, hus og hjem om de ikke skal ha valp i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at det er akkurat slik det er. Jeg synes alle skaffer seg hund for tiden. Ikke bare folk som er litt sånn "typiske" hundefolk, men alle og en hver. Og maaaange blir fort lei og omplasserer.

Og selv om jeg vet hvor mange gleder man har av å ha hund, så er jeg meget forsiktig med å oppmuntre venner osv til å skaffe seg hund. Jeg pleier igrunnen å spørre om de er sikker på at det er så lurt. Partypoopen Sara :hairy:

Det gjør jeg også.

Forteller dem om telling av timer når man er fra dem, om turer i all slags vær, om de økonomiske "plagene", om hodepinen når hunden absolutt ikke gjør som du vil og du må finne på kreative måter å trene den på, om spy, om diarè osv osv...

Alle vet liksom om alle fordelene som kos, hvor glad man blir i dem osv, så jeg er også en partypooper...men det er godt ment altså, så de ikke skaffer seg hund og den havner på omplassering som Chicka gjorde. (jeg er hennes fjerde hjem, og jeg fikk hun da hun var 13mnd... :blink: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært krisehjem for Charlotte 2 ganger, og jeg var slettes ikke fornøyd med den jobben hun gjorde for oss som stilte opp som krisehjem. Gjesteboka på hjemmesida hennes var den gangen full av sinte innlegg fra folk som lurte på hvorfor de ikke fikk kontakt med henne.

Angående folk som skal skaffe seg hund, så er jeg alltid den som klarer å fortelle hva som kreves, hvor mye det vil koste, både av tid og penger osv.. ..og de må absolutt ikke kjøpe hundefòr på dagligvarebutikker..

Som jeg har sagt mange ganger før...det er en grunn til at jeg ikke er oppdretter.

Det er uhyre få som hadde kommet seg gjennom det trange nåløyet mitt, og fått med seg en valp fra meg.

Når så den hodeløse hundeeieren finner ut at hunden krever mer enn h*n kan gi, så synes jeg det beste er at de sørger for at hunden får komme til et hjem som er tilpasset et godt hundehold. :berner:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...