Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle vil ha hund, men bare for en liten stund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg føler at det er akkurat slik det er. Jeg synes alle skaffer seg hund for tiden. Ikke bare folk som er litt sånn "typiske" hundefolk, men alle og en hver. Og maaaange blir fort lei og omplasserer.

Og selv om jeg vet hvor mange gleder man har av å ha hund, så er jeg meget forsiktig med å oppmuntre venner osv til å skaffe seg hund. Jeg pleier igrunnen å spørre om de er sikker på at det er så lurt. Partypoopen Sara :hairy:

  • Like 3
Skrevet

Nei, jeg betviler ikke tingenes tilstand, er ikke det jeg stusser over. Mer at artikkelen fremstår mer som en reklame for Charlottes enn en artikkel om omplasseringshunder, og også endel uttalelser jeg synes er rare. Jeg synes hun skjønnmaler den voksne omplasseringshunden veldig mye her. Det har vel tidvis vært ganske mye mumling om akkurat denne omplasseringstjenesten også, også her inne på forumet. Artikkelen gir meg bare en litt rar magefølelse..

Edit: endret litt

Skrevet

Nei, jeg betviler ikke tingenes tilstand, er ikke det jeg stusser over. Mer at artikkelen fremstår mer som en reklame for Charlottes enn en artikkel om omplasseringshunder, og også endel uttalelser jeg synes er rare. Jeg synes hun skjønnmaler den voksne omplasseringshunden veldig mye her. Det har vel tidvis vært ganske mye mumling om akkurat denne omplasseringstjenesten også, også her inne på forumet. Artikkelen gir meg bare en litt rar magefølelse..

Edit: endret litt

Hvem og hva er det IKKE mumles om da? Er det noe folk bare ELSKER så er det å sladre. Ett feiltrinn, og en fjær blir til 945 høns. Det er alltid noen som er misfornøyde, skuffet, har vært uheldige osv, og nettopp disse vet å ta veldig mye mer plass enn de hundrevis som er fornøyde. Sånn, det var generelt.

Ja, når det kommer til å reklamering, det er søren meg ikke rart dama ikke reklamerer for noen andre enn seg selv, hvor mange flere er det som har tilsvarende erfaring på nakken, for ikke å snakke om antall omplasserte hunder? Hvor mange andre i Norges land kan tilby tilsvarende stabilitet? Det er mange som starter opp, og de fleste gir seg like fort, helt enkelt fordi det å omplassere hunder i seg selv er en meget krevende jobb. Lettere blir det ikke når veldig mange forventer at denne type arbeid er rein veldedighet (joda, mye av en slik jobb går på mange måter til veldedighet. Skulle man fått betalt for alle arbeidstimene man legger i jobben, så skulle man etter kort tid blitt svært rik, noe jeg aldri har erfart som tilfelle noe sted, ved noen organisasjon) og det er mer enn en gang folk har smelt på røret til meg når de oppdager at det å "redde" en hund ikke er gratis.

Jeg synes det er kjempeflott at hun "reklamerer" for seg selv jeg, så kan andre som driver med omplassering sørge for sin egen "reklame". Jeg forstår ikke hva du synes er så rart og hvorfor du får en merkelig magefølelse. For meg høres det mest ut som du reagerer utifra ditt distanserte forhold til "tingenes tilstand".

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns artikkelen var helt ok jeg. Selv vil jeg kanskje protestere på at man ikke bør skaffe valp før barna i famiien er blitt 3 år. Men så innser jeg at jeg og de fleste andre her inne ikke er vanlige hundemennesker. Vi kan helt sikkert skaffe valp mens vi er gravide eller har baby og det går godt for de aller fleste av oss. Men nettopp fordi vi er i overkant normalt interessert i hund. Gjennomsnittsnordmannen har mer enn nok med å ta vare på baby, hus og hjem om de ikke skal ha valp i tillegg.

Skrevet

Jeg føler at det er akkurat slik det er. Jeg synes alle skaffer seg hund for tiden. Ikke bare folk som er litt sånn "typiske" hundefolk, men alle og en hver. Og maaaange blir fort lei og omplasserer.

Og selv om jeg vet hvor mange gleder man har av å ha hund, så er jeg meget forsiktig med å oppmuntre venner osv til å skaffe seg hund. Jeg pleier igrunnen å spørre om de er sikker på at det er så lurt. Partypoopen Sara :hairy:

Det gjør jeg også.

Forteller dem om telling av timer når man er fra dem, om turer i all slags vær, om de økonomiske "plagene", om hodepinen når hunden absolutt ikke gjør som du vil og du må finne på kreative måter å trene den på, om spy, om diarè osv osv...

Alle vet liksom om alle fordelene som kos, hvor glad man blir i dem osv, så jeg er også en partypooper...men det er godt ment altså, så de ikke skaffer seg hund og den havner på omplassering som Chicka gjorde. (jeg er hennes fjerde hjem, og jeg fikk hun da hun var 13mnd... :blink: )

Skrevet

Jeg har vært krisehjem for Charlotte 2 ganger, og jeg var slettes ikke fornøyd med den jobben hun gjorde for oss som stilte opp som krisehjem. Gjesteboka på hjemmesida hennes var den gangen full av sinte innlegg fra folk som lurte på hvorfor de ikke fikk kontakt med henne.

Angående folk som skal skaffe seg hund, så er jeg alltid den som klarer å fortelle hva som kreves, hvor mye det vil koste, både av tid og penger osv.. ..og de må absolutt ikke kjøpe hundefòr på dagligvarebutikker..

Som jeg har sagt mange ganger før...det er en grunn til at jeg ikke er oppdretter.

Det er uhyre få som hadde kommet seg gjennom det trange nåløyet mitt, og fått med seg en valp fra meg.

Når så den hodeløse hundeeieren finner ut at hunden krever mer enn h*n kan gi, så synes jeg det beste er at de sørger for at hunden får komme til et hjem som er tilpasset et godt hundehold. :berner:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...