Gå til innhold
Hundesonen.no

Passeringstrening - Mortensrud/Skullerud


Perro
 Share

Recommended Posts

Vi har nettopp flyttet til et nytt område her i Oslo. Hunden vår har vel slått seg til ro i den nye leiligheten med synes å savne sine gamle kompiser. Avstanden til der vi bodde før er dessverre langt, slik at han ikke får truffet dem så ofte.

Vi har jobbet med passeringer i lang tid og før vi flyttet hadde han blitt ganske så flink. Men nå har ting blitt en god del verre igjen. Grunnen til det er nok litt usikkerhet hos ham, men også en desperasjon etter å få hilse på sine artsfrender.

Så nå lurer jeg på om det er noen der ute som kan hjelpe oss. Er det noen med stødige figuranthunder som kunne hjelpe oss med å trene passeringer? Eller kanskje det er noen andre som sliter med passeringer og som trenger å trene i lag? Det kan jo gå bra med to ivrige eller usikre hunder, hvis bare avstanden er stor nok.

Og - hvis noen har lyst på turkompis blir vi gjerne med :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Mortensrud (i Olasrudveien). :) Vida stiller sikkert opp. Noomi er litt teit for tiden bare. :P

Men litt OBS. Det er en god del hunder med passeringsproblemer her i området jeg bor. Ta høyde for at alle har det under treningene din rett og slett. Samt at folk her er utrolig flinke på å la hunden bestemme alt den skal gjøre (hunden vil ikke gå, eier stopper - hunden vil gå et annet sted, eier følger etter - hunden vil sitte og glo på noe, eier går rundt og rundt hunden i flexiline...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Mortensrud (i Olasrudveien). :) Vida stiller sikkert opp. Noomi er litt teit for tiden bare. :P

Men litt OBS. Det er en god del hunder med passeringsproblemer her i området jeg bor. Ta høyde for at alle har det under treningene din rett og slett. Samt at folk her er utrolig flinke på å la hunden bestemme alt den skal gjøre (hunden vil ikke gå, eier stopper - hunden vil gå et annet sted, eier følger etter - hunden vil sitte og glo på noe, eier går rundt og rundt hunden i flexiline...).

Så flott at dere stiller opp! Har du muligens et forslag på en stor åpen plass der vi kan møtes? Når passer det for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber en uke på og en uke av, så jeg rekker bare i friukene mine.

Utrolig nok er jeg ikke sånn supergodt kjent her, trass i å bodd tre år på Mortensrud. Men nå som badesesongen er over, er jo område ved det den badeplassen utover mot Enebakk med store gresssletter. Der har man veldig god plass å trene på, og det bruker å være lite folk der nå som det ikke bades så mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber en uke på og en uke av, så jeg rekker bare i friukene mine.

Utrolig nok er jeg ikke sånn supergodt kjent her, trass i å bodd tre år på Mortensrud. Men nå som badesesongen er over, er jo område ved det den badeplassen utover mot Enebakk med store gresssletter. Der har man veldig god plass å trene på, og det bruker å være lite folk der nå som det ikke bades så mye.

Vi kommer gjerne dit til badeplassen. Hvis du bare sier fra hva vannet/plassen heter og når det passer for dere, så møter vi opp. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Hei

Jeg har en Rottweiler tispe jeg kunne trenkt å trene på passering av hund med...

Hun har begynt å slå seg litt vrang når vi møter hunder hun ikke får hilse på. Hun er veldig leken, men er ganske voldsom i leken. Noe som eiere av små hunder ikke er så glad i...

Jeg har ikke no erfaring fra sånn trening, så det hadde vært fint med litt hjelp her...

Driver dere med dette enda, og evnt. når driver dere på?

Jeg bor i Vestby, så det er ikke så langt unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, vi trener fortsatt passeringer og det er kjempefint å få nye hunder å trene sammen med.

Slik vi har gjort det til nå er å trene med et stort nok avstand slik at hundene ikke begynner å slå seg vrang, utagerer og lever røver. Hunden ser på den andre hunden, vi belønner og nærmer oss den andre hunden langsomt og i det tempoet som hundene greier. Vi lar ikke hundene leke i første omgang. Men etter noen ganger med slik trening, da hundene har blitt vant med hverandre, kan man gå en liten tur i lag, fortsatt med avstand.

Vi bor jo ikke så langt fra hverandre, så vi kunne finne en plass som passer for slik trening en ettermiddag eller under en helg. Så bare si fra hvis dette kan passe for deg og hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...