Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens beste pelsball er til salgs


Arielle
 Share

Recommended Posts

Desverre har tiden kommet for at min lille herlige pelsball må fortsette livets reise som noen andres følgesvenn. Situasjonen min og min mormor har forandret seg drastisk og vi er begge enige om at det er det beste for hunden at han kommet til noen andre. Han er født og oppvokst hos oss, etter min egen tispe(som desverre aldri klarte seg gjennom fødselen) og etter en hannhund som jeg kjenner veldig godt. Han er av rasen tibbetansk spaniel og er sort og hvit. Han er 3 år gammel.

Er snill og grei hund som elsker kos og oppmerksomhet. Kan han ligge i armene dine og bli kost med så er han verdens lykkeligste. Han er veldig glad i turer og klarer fint å gå tur i skog og mark i mange timer til dager. Vi ønsker at han kommer til et hjem for kan tilby masse turer og som ser på han som en hund som krever tur og morsjon i steden for å tro at han er en "sofa hund". Han trives i buret og legger seg deg på kveldene. Er vandt med å være i bur på natten og når vi er borte men de siste 2 årene har han ikke vært mye alene på dagtid siden min mormor har vært hjemme stort sett utenom byturer og handling. Har ikke noen problemer med å være hjemme alene. Han er vandt med andre hunder men litt usikker de første minuttene, men da trekker han seg unna og finner ikke på noe tull. Er vandt men katt men ser det at han kan finne på å jage katter som ikke ser like ut som våres katt men dette er noe jeg er sikker på at går seg til hvis dere har katt.

Han er høyt elsket og er min lille pelsvenn. Han har bodd hos min mormor(er salgs fôr avtale) å vært hennes følgesvenn siden han ble født. Han har vært hos meg når hun har vært bortreist og ellers så har han vært med meg på lange turer flere ganger i uken sammen med mine hunder. Det er svært, svært viktig for oss begge to at han kommer til et godt hjem og vi vil bruke den tiden som trengs for å være sikker på at det rette hjemmet dukker opp. Vi ønsker at de som eventuelt skal ha han kommer på besøk for å hilse på både hunden og oss før både vi og dere tar en avgjørelse. Han må hentes her hos oss, eventuelt kan han gjerne leveres i Bergens området men da må vi ha fått hilse på dere først. Han selger med alt av utstyr.

Send meg gjerne en mail hvis du/dere lurer på noe, eller ring meg. Pga. sykdom er det ikke alltid jeg er i stand til å svare men da ringer jeg opp igjen.

mail: [email protected]

mob: 93884154

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...