Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendring hos hund


Schæferhund
 Share

Recommended Posts

Jeg har en schæfertispe som har vist stor adferdsendring. Jeg trenger hjelp til å få noen nye innfallsvinkler, hvordan jeg kan jobbe med dette...(hvis jeg kan jobbe med dette) Tispa det er snakk om er 1,5 år...

Like før siste løpetid forandrer hun seg, ikke interessert i å leke med den faste kompisen sin. Bare snusing...Jeg kjenner igjen symptomer fra forrige løpetid og tenker ikke noe mer på det. Løpetiden kommer, hun blir mer og mer reservert. I møte med den beste lekekompisen trekker hun seg unna, han kommer løpende og hun smyger seg inntil meg, med halen mellom bena...hormoner for jeg høre, sånn er det med løpetisper! Ettersom det varer så lenge blir jeg tipsa om at hun muligens er innbillt svanger...da er det ikke unvanlig å oppføre seg sånn. Det kan vare opp til 2 mnd etter løpetid. I mellomtiden unngår vi i stor grad turer med andre hunder, hun er mer seg selv når hun bare er blant mennesker. De gangene vi går turer med kompisen hennes, prøver jeg å skjerme henne. Så hun kan prøve å nyte turen. Så sier en noe jeg har tenkt litt på..og det er at hun muligens har vondt og at hun skal passe på benet sitt. Det går opp et lys og jeg tenker at det er OCD`n hennes som har blitt verre. Hun halter lite, og viser lite tegn til smerte. Det jeg ikke skjønner er at hun gjerne leker med mennesker...hun løper avgårde etter en ball, kongle eller jager måker. Det er bare i møte med andre unge hunder som er litt ivrige. En dag vi går tur møter vi en annen hanhund som er av de faste hilsehundene...han er på vei til å hoppe opp, men FØR han gjør det piper hund, drar halen mellom bena og kommer til meg. Det får meg til å tro at hun nå assosierer hunder med noe som er vondt (smerte i kne, som hun kan ha fått ved lek).....Hun reagerer annerledes på eldre rolige hunder...Jeg vet ikke om denne teorien holder mål, og om det er tilfelle! I så måte blir det veldig vanskelig for meg å skille mellom snørr og bart...altså når har hun faktisk vondt, og når hun tror hun skal få vondt??

Jeg har prøvd en uke med smertestillende for å se om hun forandrer seg,, men har ikke sett store forandringer...Tanker eller innspill?? Litt langt og kronglete innlegg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlært atferd (hundelek = smerter) trenger mer enn en uke på forandres. Men hvorfor er ikke hunden på konstant smertelindring om den har OCD? Er/skal hunden opereres?

Det har ikke vært aktuelt å operere ettersom det ikke er løse biter, og hun halter lite. Før dette har hun vist lite tegn til smerte/ubehag, og det var vell bare ved en tilfeldighet at vi fant ut av det. Skal bestille ny time til vet neste uke for å utelukke alt annet, og ta opp problemstilling med de. Mulig annen type smertelindring. Jeg er usikker på hvor lang tid det vil ta å lære henne at lek med andre hunder er ok..og har vurdert adferdspesialist til dette...

Red: Hun har også artrose, så det er ikke så mye å gjøre med kirurgisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Eller kanskje hun skal få slippe å leke med andre hunder og heller lære seg at det er ok å være rundt andre hunder og bli trygg på at hun får være i fred selv om de er der? Da må du ta ansvar og stoppe andre hunder fra å leke med henne/herje på henne. Gå heller båndturer sammen med andre hunder hvor de er sammen uten å leke. Hvorfor skal hun måtte leke? Det vil ta tid å lære henne at det er ok å være nær dem og at du sørger for at ingen kommer bortpå henne, men ikke lag noen stor sak ut av det. Bare sørg for at hun får slippe at de kommer tett på henne og gå turer sammen i bånd, så erfarer hun det selv etterhvert.

Og ja, selvfølgelig tur til veterinær og evt operasjon eller smertelindring om hun har vondt. Men la det være for at hun skal slippe å gå rundt og ha vondt, ikke for at hun skal leke med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje hun skal få slippe å leke med andre hunder og heller lære seg at det er ok å være rundt andre hunder og bli trygg på at hun får være i fred selv om de er der? Da må du ta ansvar og stoppe andre hunder fra å leke med henne/herje på henne. Gå heller båndturer sammen med andre hunder hvor de er sammen uten å leke. Hvorfor skal hun måtte leke? Det vil ta tid å lære henne at det er ok å være nær dem og at du sørger for at ingen kommer bortpå henne, men ikke lag noen stor sak ut av det. Bare sørg for at hun får slippe at de kommer tett på henne og gå turer sammen i bånd, så erfarer hun det selv etterhvert.

Og ja, selvfølgelig tur til veterinær og evt operasjon eller smertelindring om hun har vondt. Men la det være for at hun skal slippe å gå rundt og ha vondt, ikke for at hun skal leke med andre hunder.

Det viktigste for meg er at hunden min har det bra! Om det innebærer leking eller ikke...Før denne adferdsendringen elsket hun å løpe og leke. Hvis det er hennes personlighet så synes jeg det er leit om hun ikke tørr, men har lyst. Man vil jo ha en hund som fungerer i alle situasjoner. Deriblant møte med andre hunder, uansett om det er lek eller ikke...i dag går turen til vet, og er spent på utfallet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...