Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal skaffe hund nr. 2 og vil gjerne høre fra dere med erfaringer med Jack Russell Terrier.

Har fra før en 4 år gammel engelsk springer spaniel, en feminin og veldig mild hannhund.

Ønsker en hund med mindre pelsstell og ikke mer krav til aktivitet enn springeren, som ikke brukes på jakt men til markaturer og leik.

Let me know...

Skrevet

Mitt inntrykk av rasen er at de krever en god del. Blir fort mye stressing og lyd hvis de ikke får det de skal. Og blir de for stresset,så hører de ikke etter om du snakker til de. De virker også utømmelig fulle av energi :P

Men flotte hunder! Jeg har alltid hatt lyst på rasen,men ikke nå lengre :P Jeg har bare vært litt uheldig med de jeg har hatt med å gjøre tror jeg .

Skrevet

Nå er min JRT litt annerledes enn det som blir beskrevet her (og ja, jeg har møtt den typen også)..

Milla er 4 år nå og jeg har hatt henne i 2 år. JRT trenger å bli brukt - som alle andre raser. Det er en rase som tilpasser seg etter hvilket energinivå eierne har, man kan godt ha en JRT til timesturer i fjellet hver dag men det er også nok med vanlige turer, lek og litt mental trening. Får de ikke utløp for energien sin blir de stresset og urolig og det er vanskelig å nå frem til de. Jeg syns nok en Jack kan passe godt til dere jeg (uten at jeg vet noe om dere annet enn det du har skrevet her), jeg tok imot min når jeg hadde ei 8 år gammel Tibetansk Spaniel tispe og det går helt fint :) Det som er veldig viktig er å velge rett oppdretter og en hund av gode linjer. Det er noen jeg vet av som hadde blitt helt forelska i Milla og hvor rolig og søt hun er, og de bestemte seg derfor for å skaffe seg en Jack Russel Terrier de også. Den hunden er helt ustyrlig og sitter ikke i ro i to sekunder. Hun blir også så stresset i div situasjoner at hun tisser inne og/eller napper og biter i buksebeinet til folk. Hun var fra et valpekull uten registrerte foreldre og litt slik "inne-i-låven-oppdrett" opplegg. (Nå kan ikke jeg uttale meg om det er "oppdrettet" sin feil, eller om de rett og slett ikke passer til en JRT)

Poenget mitt er at JRT er en super rase, morsom, energirik og herlig å ha med å gjøre, hvis du finner rett hund :) Pga av at rasen er så populær, så finner man mye rart der ute.

Lykke til! Og vi blir gjerne med å går en tur en gang (ser du er fra Trondheim), hvis du vil møte Milla og med din evnt. fremtidige JRT valp! :)

  • Like 1
Skrevet

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Skrevet

De to jeg kjenner er vidt forskjellige på alle måter. Den ene er et arbeidsjern og trenger ganske mye mental og fysikk trening for ikke og bli helt tulling. Hun er veldig sint på hunder hun ikke kjenner og angriper gjerne hunder som er 10 ganger hennes størrelse. Hun er generelt en usikker hund, som er redd for mye. Blant annet plastposer, kjøkkenutstyr osv. Hun har også et ekstremt jaktinstinkt og stikker av gårde så fort hun får sjangsen. Mennesker er hun helt uinteressert i, med mindre de har leker, innkludert eieren. Mat spiser hun omtrent ikke, og er grusomt tynn.

Den andre jeg kjenner, er super trivelig, et matvrak uten like, elsker alt og alle, men er relativt daff og ikke særlig treningsvillig. Hun stikker ikke og har minimalt med jaktinstinkt.

Disse to bor sammen og har hatt samme oppvekst.

Uff, ja dette var nyttig info...båda fra Tone og turbo, - dette kan jo bli helt bingo og det kan jeg ikke ta sjansen på! Ser jo at du ikke helt vet hva du får. Det har vel her som i de fleste tilfeller at mye avhenger av opphavet, men det er jo ingen garanti for at du ikke får en hund som en av disse "skrekkeksemplene", og så blir du jo glad i den allikevel og du kvitter deg ikke med den sånn uten videre...her må jeg gjøre et grundig forarbeid, ser jeg, men det er jeg forberedt på. Brukte 2 år på å komme frem til at springer var hunden for oss og har aldri, aldri angret på det, her er det også variasjoner, men ikke SÅ mye... her er det bare å "brette opp ermene" og "get to work" :D

Skrevet

Har en på 14 år som nå er omplassert til x-svigers pga allergi hos guttungen.

Han er akkurat sånn som man vil at en jrt skal være. Trygg , lite lyd , snill og rasende festlig.

Han var mer krevende som valp og unghund enn noen av de andre jeg har hatt , men så var han første hund også.

Han går greit overens med andre hannhunder , så lenge de underkaster seg ham , og det gjør de som oftest. Han bråker aldri for å bråke, igjen ignorerer gjerne bråkete unghunder totalt , men blir han først sur så gir han seg aldri .

Han er en rasetypisk jrt på godt og vondt , desverre finnes det få slike igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...