Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemøter...


simira
 Share

Recommended Posts

De siste dagene har jeg hatt flere hundemøter der jeg har kommet i prat med eier (gjerne på mitt initiativ :P ).

På vei hjem fra jobb i går møtte jeg en med en liten, lang hund, som jeg trodde var en dachsblanding. Den bjeffet på meg og var tydelig utrygg, så jeg ble stående litt å prate med eier og prøve å "ufarliggjøre" meg. Det viste seg at hunden var en havanaise av kanadiske linjer, og ikke en dachsblanding slik jeg først trodde.

2012-08-30%252014.34.24.jpg

(og rett rundt svingen på samme veien hjem møtte jeg verdens skjønneste lille ulldott, en 11 uker gammel sheltie som var helt uinteressert i meg. Hmf!)

I går ettermiddag var jeg på Canis-cup med Odin, og det var jo litt morsomt å treffe flere folk der som jeg kjenner fra andre sammenhenger. Det viste seg å være to fra forrige kurs, en fra sonen, en fra kurs vi gikk hos Hund i Fokus, og en fra pinscherklubben. Sistnevnte kjente jeg overhodet ikke igjen, før jeg gikk bort og spurte om det var ren pinscher. Det viste seg å være helbror til Lucas, som jo bodde her i huset da vi var i England, og Luke møtte jeg jo også før vi flyttet. Luke er veldig mye grovere bygd enn de fleste skandinaviske pinscherene, men absolutt ikke feil. Mer lik de glatthårede østerikske pinscherne f.eks. Utrolig nydelig var han ihvertfall!

Nå har jeg nettopp kommet inn fra joggetur. Hundene var så sløve, så jeg orket ikke å trekke med meg Kovu slik planen var i utgangspunktet. Og det åpner jo litt mer for hilsing på hunder og eiere. :) Første jeg møtte var ei med en riesen/lab-blanding som gikk med gå-pent sele (av typen som går under albuene). Akkurat i det jeg passerte dem kom en løs labrador bort, og de hilste og lekte litt, og blandingen kastet seg rundt i denne selen. Jeg sa til eier at hun måtte være forsiktig så han ikke fikk vonde rykk fra den selen når han lekte med den andre hunden. Men hunden hadde brukt denne siden han var valp, og nå var han 12, så det gikk fint, sa hun...

Nest møte på turen var en hund jeg først trodde var en bc-blanding, men som var en tricolor aussie. Han var kjempefin og god og myk pels, og kjempekosete! 3 år, fra en svensk oppdretter, Dragonlady elns?

Og joggeturen avsluttet med at det stod en dame med en shar pei utenfor porten vår (vi bor ved siden av barnehagen). Ikke hver dag man ser en slik hun her i strøket heller.

Mange hundemøter de siste par dagene, selv til villastrøk å være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...