Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er litt drøyt å legge denne tråden i dette forumet, men det var vel det som passet sånn noenlunde best. Tror ikke bikkja er syk, direkte, men tenkte jeg skulle lufte det for dere allikevel:

Det romler i valpemagen! Og da mener jeg ROMLER! I går kveld trodde jeg seriøst det var vesla som dreiv å brekte seg bak oss (for valpen lå jo stille i armkroken). Måtte snu meg og se at hun også lå og sov før jeg skjønte at det var magen til valpis. Romlingen og magelydene har vedvart i et par-tre dager. De første dagene hadde han antydning til løshet i magen (langt fra diare), men i går var han helt normal. Han fiser litt riktignok, så er nok rett og slett luft i tarmene - men oh.my.god. Denne romlingen?

Han spiser normalt, V&H, har ikke fått spes mye godbiter, bare litt pølse. Men vi har lekt mye da. Og han har hatt noen maniske tyggerunder på evighetsballene sine. Sluker han rett og slett luft under lek? Og i såfall, er dette noe jeg bør være bevisst på? Tenker fare for magedreining etc?

Skrevet

Hvis det er så kort siden, så vil jeg ikke tro at det er det.

Noen romler mer enn andre, uten at det er noe fare. Ene tispen min knirket det og romlet så høyt i magen at jeg våknet om natten ;)

Gikk over etterhvert. Som du sa, det er godt mulig at han sluker en del luft.

Skrevet

Den forrige hunden min romlet det veldig i magen på om han var sulten. Hvis det romlet i magens hans når vi la oss så klarte jeg ikkeå sovne, for jeg ble så sulten selv :P

Hmm... Ja, kanskje det? Har gått ned til å fore 3 ggr/dag. Mulig jeg må holde på i hvert fall 4 litt til. Takk for tipset!

Skrevet

Det er litt drøyt å legge denne tråden i dette forumet, men det var vel det som passet sånn noenlunde best. Tror ikke bikkja er syk, direkte, men tenkte jeg skulle lufte det for dere allikevel:

Det romler i valpemagen! Og da mener jeg ROMLER! I går kveld trodde jeg seriøst det var vesla som dreiv å brekte seg bak oss (for valpen lå jo stille i armkroken). Måtte snu meg og se at hun også lå og sov før jeg skjønte at det var magen til valpis. Romlingen og magelydene har vedvart i et par-tre dager. De første dagene hadde han antydning til løshet i magen (langt fra diare), men i går var han helt normal. Han fiser litt riktignok, så er nok rett og slett luft i tarmene - men oh.my.god. Denne romlingen?

Han spiser normalt, V&H, har ikke fått spes mye godbiter, bare litt pølse. Men vi har lekt mye da. Og han har hatt noen maniske tyggerunder på evighetsballene sine. Sluker han rett og slett luft under lek? Og i såfall, er dette noe jeg bør være bevisst på? Tenker fare for magedreining etc?

Kan godt være han er litt sulten som nevnt over :) Ellers kanskje luft.

Hunden min har også hatt masse romling i magen før, men har gått over da han har fått maten sin :) Vil også anbefale deg Zoolac til å gi ham da han har litt løs mage, det er en slags krem som du bare gir så balanserer den bakteriefloraen i magen. Hunden min spiser det som godbiter så er tydeligvis godt ;) Dette får du kjøpt på dyrebutikker og hos dyrelegen!

Tror forresten ikke du skal bekymre deg noe særlig om dette, men har hørt at det ikke er bra å fore hunden rett før tur og andre store aktiviteter!

Skrevet

Hmm... Ja, kanskje det? Har gått ned til å fore 3 ggr/dag. Mulig jeg må holde på i hvert fall 4 litt til. Takk for tipset!

Ja, eventuelt fôre mer per måltid? :) Kroppen min reagerte ihvertfall umiddelbart med sultfølelse (selv om jeg i utgangspunktet ikke var sulten) når magen hans romlet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...