Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghunder


Ara
 Share

Recommended Posts

Oscar er min første unghund, han begynner bli kjønnsmoden nå. Jeg har aldri hatt en hannhund i kjønnsmodninga før så vil bare høre litt med dere. Idag så slapp ei dame en hannhund bort til Oscar som var i bånd. Oscar reiste bust og brumma litt, men skvatt unna. Han virker ikke helt ut å skjønne hva han skal gjøre. Men når han så hannhunden var snill så hoppa han rett i lekestilling og ville leke.

Han er jo godt sosialisert og har aldri virka skeptisk ut til hunder, normalt har han ikke brydd seg så veldig om dem om de ikke vil leke. Men nå virker han mer usikker ut, er vel pga kjønnsmodninga tenker jeg. Hva er rett å gjøre i slike situasjoner, så jeg ikke gjør noe helt feil ?

Har sett dette på tur også, om vi møter en hund som boffer litt på ham, så boffer han litt tilbake og reiser bust, men han ser mer skeptisk enn sinna ut. Vil jo ikke gjøre noe feil her så jeg ender opp med et problem. Han har alltid gått overens med alt av hunder, så dette her er litt nytt for meg. Og jeg er litt redd for å trø feil her med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder i busealder trenger ikke å hilse på alt i hvertfall.

rio får ikke hilse på noen i bånd, og tuller han når vi skal passere står vi bare stille til han roer seg før vi går videre (altså som vanlig båndtrening? Ikke noe dikkedile. Møter vi på løshunder eller dumme eiere som bare slipper bort hunden sin så slakker jeg båndet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vell og ikke lage noen case av det. Begynner du og stresse så er det større sjangs for at han gjør det samme. Lat som de ikke er der og si kom an eller noe med gøyal stemme og belønn kontakt og at han blir med deg videre :) Det samme på avstand, kom igjen så går vi og belønn for kontakt og at han blir med videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn merka vi at Leo ble når han rundet 1 år faktisk. Han tøffer seg i kjeften, men slår over på sutring når vi har passert, og vil bort å hilse da (noe han ikke får lov til) møter vi andre som bjeffer hiver han seg skikkelig på det. Men er han løs og hannhunder kommer har vi ikke opplevd noe tull, og ikke noe lyd heller, så virker som det er mest i bånd på Leo hvertfall.

Vi prøver å ha slakt bånd,men ikke så lett når han bytter på å være super nysgjerrig og boffete :P vi trekker oss litt unna ved passeringer og jobber med kontakt, om vi ikke kan trekke oss unna går vi raskt forbi og prøve å få kontakt på oss.

Og han får ikke lov å stirre! Da girer han seg bare opp.

Merker at han roer seg litt ned og begynner å bli litt mer som før, altså ivrig, nysgjerrig og hilsete. Men fortsatt kan han finne på å tulle av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er mye man kan gjøre og ikke gjøre. Det JEG ville gjort var bare å overse det totalt og helst ikke latt ham hilse på hunder i bånd, en stund fremover. Ikke noe mikkmakk, ikke kjeft, ikke ros, men unngå konfrontasjoner. Gjerne møte andre hunder altså, men ikke i en stresset situasjon som kobbelet medfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får sjelden hilse på hunder i bånd altså, men idag så ble en hund sluppet bort til oss. Når vi går tur får han ikke hilse på fremmede hunder i det hele tatt, men han reiser som sagt litt bust og boffer litt om den andre hunden begynner. Bare da jeg lurte på hva som er lurt å gjøre. Han er ikke slik om vi er med mange hunder, feks på trening. Er helst om vi møter en og en hund. Men er nok best å bare overse å dra ham med seg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis er i samme alderen nå, og jeg har vurdert å bruke gult bånd (http://www.bricksite.com/holdafstandtak/velkommen). Ikke alle som vet om det enda, men prøver å spre det så godt som mulig. Unngår båndhilsing med fremmede hunder, men slipper han fortsatt på hundesletta. Dette har gått bra til nå, men han har jo sine "nykker". Håper det roer seg fort for vi sliter noe veldig med nesa i bakken da det er ganske mange løpetisper rundt Tveita for tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...