Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghunder


Ara
 Share

Recommended Posts

Oscar er min første unghund, han begynner bli kjønnsmoden nå. Jeg har aldri hatt en hannhund i kjønnsmodninga før så vil bare høre litt med dere. Idag så slapp ei dame en hannhund bort til Oscar som var i bånd. Oscar reiste bust og brumma litt, men skvatt unna. Han virker ikke helt ut å skjønne hva han skal gjøre. Men når han så hannhunden var snill så hoppa han rett i lekestilling og ville leke.

Han er jo godt sosialisert og har aldri virka skeptisk ut til hunder, normalt har han ikke brydd seg så veldig om dem om de ikke vil leke. Men nå virker han mer usikker ut, er vel pga kjønnsmodninga tenker jeg. Hva er rett å gjøre i slike situasjoner, så jeg ikke gjør noe helt feil ?

Har sett dette på tur også, om vi møter en hund som boffer litt på ham, så boffer han litt tilbake og reiser bust, men han ser mer skeptisk enn sinna ut. Vil jo ikke gjøre noe feil her så jeg ender opp med et problem. Han har alltid gått overens med alt av hunder, så dette her er litt nytt for meg. Og jeg er litt redd for å trø feil her med en så stor hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder i busealder trenger ikke å hilse på alt i hvertfall.

rio får ikke hilse på noen i bånd, og tuller han når vi skal passere står vi bare stille til han roer seg før vi går videre (altså som vanlig båndtrening? Ikke noe dikkedile. Møter vi på løshunder eller dumme eiere som bare slipper bort hunden sin så slakker jeg båndet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste er vell og ikke lage noen case av det. Begynner du og stresse så er det større sjangs for at han gjør det samme. Lat som de ikke er der og si kom an eller noe med gøyal stemme og belønn kontakt og at han blir med deg videre :) Det samme på avstand, kom igjen så går vi og belønn for kontakt og at han blir med videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn merka vi at Leo ble når han rundet 1 år faktisk. Han tøffer seg i kjeften, men slår over på sutring når vi har passert, og vil bort å hilse da (noe han ikke får lov til) møter vi andre som bjeffer hiver han seg skikkelig på det. Men er han løs og hannhunder kommer har vi ikke opplevd noe tull, og ikke noe lyd heller, så virker som det er mest i bånd på Leo hvertfall.

Vi prøver å ha slakt bånd,men ikke så lett når han bytter på å være super nysgjerrig og boffete :P vi trekker oss litt unna ved passeringer og jobber med kontakt, om vi ikke kan trekke oss unna går vi raskt forbi og prøve å få kontakt på oss.

Og han får ikke lov å stirre! Da girer han seg bare opp.

Merker at han roer seg litt ned og begynner å bli litt mer som før, altså ivrig, nysgjerrig og hilsete. Men fortsatt kan han finne på å tulle av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er mye man kan gjøre og ikke gjøre. Det JEG ville gjort var bare å overse det totalt og helst ikke latt ham hilse på hunder i bånd, en stund fremover. Ikke noe mikkmakk, ikke kjeft, ikke ros, men unngå konfrontasjoner. Gjerne møte andre hunder altså, men ikke i en stresset situasjon som kobbelet medfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får sjelden hilse på hunder i bånd altså, men idag så ble en hund sluppet bort til oss. Når vi går tur får han ikke hilse på fremmede hunder i det hele tatt, men han reiser som sagt litt bust og boffer litt om den andre hunden begynner. Bare da jeg lurte på hva som er lurt å gjøre. Han er ikke slik om vi er med mange hunder, feks på trening. Er helst om vi møter en og en hund. Men er nok best å bare overse å dra ham med seg videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elvis er i samme alderen nå, og jeg har vurdert å bruke gult bånd (http://www.bricksite.com/holdafstandtak/velkommen). Ikke alle som vet om det enda, men prøver å spre det så godt som mulig. Unngår båndhilsing med fremmede hunder, men slipper han fortsatt på hundesletta. Dette har gått bra til nå, men han har jo sine "nykker". Håper det roer seg fort for vi sliter noe veldig med nesa i bakken da det er ganske mange løpetisper rundt Tveita for tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...