Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som kjenner igjen dette? Har akkurat hatt Malle inne hos veterinæren for egentlig å ta bakterieprøve siden øynene hennes ikke ville slutte å være irriterte/betennte, men endte opp med ny operert hund . Han skrapet altså bort alle kulene dere kan se på bildet. Men, jeg fikk ikke med meg hva han kalte det.. Noen som vet?

post-10128-13452093321386_thumb.jpg

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Vansklig å se hvordan det sitter på det bildet, men cherry eye? Kirsebærøye?

Skrevet
Vansklig å se hvordan det sitter på det bildet, men cherry eye? Kirsebærøye?

Nei, for det var det eneste jeg spurte han om, og det var det altså ikke sa han.

Skrevet

Litt dumt spørsmål kanskje, men kan jo hende du bare ikke har tenkt over det. Men fikk du ikke med veterinærattest hjem, til forsikringen? Der står det jo hva hunden er behandlet for.

Skrevet

Det er altså bare å klikke på bildet for å få det større.

Litt dumt spørsmål kanskje, men kan jo hende du bare ikke har tenkt over det. Men fikk du ikke med veterinærattest hjem, til forsikringen? Der står det jo hva hunden er behandlet for.

Nei, jeg tenkte nemlig å ikke bruke forsikringen på dette, for jeg har egenandel som er bare hundre kroner mindre enn selve behandlingen, så jeg fikk heller ikke med attesten/kvitteringen.. Teite meg.

Skrevet

Lurer på om det er det samme som jeg husker vi opererte et par hunder for på mid 80-tallet.. Sånne "nupper" på innsiden av blunkehinnen?

Irriterer noe veldig, men etter å ha skrapt de bort så blir det bra (resten av livet).

Husker det var flere enn meg som opplevde det DA, det var slett ikke uvanlig, men har jo ikke hørt om det siden.

Snodig hvis det er det samme - hvorfor hører man ikke om det lenger på min rase?

Susanne

Skrevet

Nå husker jeg ikke det medisinske navnet, men nuppene er en reaksjon på bakterier, og kommer nesten bare på valper/unghunder (de har jo ikke fullt immunforsvar). Veldig irriterende for øyet, men ufarlig, og som SusanneL sier, når det er skrapt bort kommer det ikke tilbake. Miniarr, kan man kanskje kalle dem?

Øyet har ikke trengt å være betent for at nuppene skal oppstå, det er bare en overreaksjon på noe "ufarlig".

Skrevet

Lurer på om det er det samme som jeg husker vi opererte et par hunder for på mid 80-tallet.. Sånne "nupper" på innsiden av blunkehinnen?

Irriterer noe veldig, men etter å ha skrapt de bort så blir det bra (resten av livet).

Husker det var flere enn meg som opplevde det DA, det var slett ikke uvanlig, men har jo ikke hørt om det siden.

Snodig hvis det er det samme - hvorfor hører man ikke om det lenger på min rase?

Susanne

Det er akkurat slik, ja! Husker du hvor lang tid det tok før hundene ble bra igjen? Altså, før øyet ikke lenger var sårt og hovent?

Nå husker jeg ikke det medisinske navnet, men nuppene er en reaksjon på bakterier, og kommer nesten bare på valper/unghunder (de har jo ikke fullt immunforsvar). Veldig irriterende for øyet, men ufarlig, og som SusanneL sier, når det er skrapt bort kommer det ikke tilbake. Miniarr, kan man kanskje kalle dem?

Øyet har ikke trengt å være betent for at nuppene skal oppstå, det er bare en overreaksjon på noe "ufarlig".

Jeg greier altså ikke å finne det medisinske navnet selv, noen idè om hva jeg skal google?

Skrevet (endret)

Mener a huske at det var bra pa kort tid (noen dager).. Men salve og sann i de sedvanlige 10 dagene, da.

Lurer pa om ikke katten var hadde det samme, na nar jeg jeg tenker tilbake pa det.

Susanne

(Edit - fjernet de kryptiske kodene for de siste tre boksatavene i alfabetet..)

Endret av SusanneL
Skrevet

Ring/stikk innom klinikken og be om epikrisen. Det er sikrere enn å be oss gjette.

Jada, det er planen også det, men med tanke på at den er stengt frem til mandag, og soniser som regel vet svaret på det meste, så tok jeg en sjangs, jeg.

Follicular Conjunctivitis har jeg googlet meg frem til.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...