Hund som har blitt syk - adferdsforandring

[lisa_84]

Er i en litt lei situasjon, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Kort fortalt har den ene hunden endret oppførsel. Hun drikker i perioder MYE, og hun drypper også tiss. Dette varte i 2 uker, men jeg har ikke sett noe til det de siste dagene.

Hun har begynt å vokte maten og vannskålen sin, eller plasser der hun har fått mat (kjøkken/gang) og er aggressiv mot den andre hunden. Det toppet seg for en uke siden, der den andre hunden ikke turde å bevege seg, og vi måtte ha de adskildt. Hun flyr på den andre hunden helt uprovosert, slik at det dessverre har vært et par situasjoner ikke har fått avverget i tide.

Disse hundene har vært bestevenner i 4 år, spist biffstrimler av samme fat, og aldri sloss. Sovet konstant sammen, osv.

I tillegg virker hun generelt veldig stresset. Hun utagerer på hunder på tur. Hun har alltid bjeffet litt på hunder dersom de har kommet nærmt eller kommet rundt en sving "ut av intet", men nå er det helt ekstremt. (Bjeffing/utaggering på hunder ble utløst etter hun ble angrepet av en bokser, det utløste frykt for hunder, men har blitt mye bedre.)

De to siste dagene har hun virket bedre, null bjeffing på hunder på andre siden av gaten, og ikke pesing på tur. Den andre hunden får også lov til å bevege seg innendørs uten at hun begynner å følge etter henne.

Annet er at hun virker "lumsk" i kroppspråket. Lusker rundt og kryper gjerne under sofa og bord. Hun virker ikke glad og spretten slik hun pleier å være.

Mot mennesker er hun helt vanlig, kjærlig og glad. Ingenting spesielt annet at hun kanskje ikke er like kontaktsøkende som før.

Hunden er selvfølgelig til medisinsk utredning, men foreløpig har vi ikke funnet noe annet enn litt høye nyreverdier. Skal inn på ny full utredning hos spesialist nå på tirsdag.

Frykten min er selfølgelig at de ikke finner noe galt med henne.

Hva er det da? Hva gjør jeg?

Hvor lenge lar jeg det gå før jeg eventuelt må la henne slippe?

[Guest lijenta]

Først og fremst adferdsendring kan være et tegn på sykdom. Kom deg først til vetrinæren og få en diagnose. Kan den behandles så kan dette endres fort.

[lisa_84]

Hun er til full utredning. Har foreløpig ikke funnet noe. :/ Hun har tatt blodprøver, urinprøver, ultralyd, røntgen. Ny utredning hos urinveisspesialist på tirsdag.

Jeg håper jo selvsagt at de finner noe som kan behandles. Frykten min er mer om de ikke finner noe. Hva da..

[Arielle]

Hun har ikke hatt løpetid da? Innbilt svangerskap? Oppførselen mindte meg veldig om ei veninnes hund når hun fikk innbildt svangerskap. Det er bare en tanke og jeg tror desverre det ikke er andre enn dyrlegen som kan hjelpe deg.

[lisa_84]

Lenge siden løpetid. Ikke noe tegn på inbildt svangerskap. Pleier ikke å bli aggressiv før/under/etter løpetid.

Nei, skjønner at dere ikke kan hjelpe med en diagnose. Var kanskje mer ute etter om det er helt feil av meg å tenke avliving, dersom veterinær ikke finner noe, og hun ikke blir "normal" i oppførselen igjen.

Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke det. Jeg elsker hunden, og hun betyr så utrolig mye for meg. Likevel er det ikke noe trivlig for meg eller den andre hunden å gå "på tå" tilfelle hun skal klikke, og det er vel ganske åpentlyst at hunden ikke kan ha det bra når hun oppfører seg på den måten.

Det jeg er redd for er at jeg tar avgjørelsen for raskt. Hva om hun hadde blitt bedre om et år, halvt år? Hvor lenge skal jeg "vente og se"?

[Mari]

Får hunden smertestillende mens hun er under utredning? Det høres ut som hun har vondt. Jeg ville definitivt tenkt at hun trenger god smertelindring.

Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet for å i det hele tatt tenke det. Jeg elsker hunden, og hun betyr så utrolig mye for meg. Likevel er det ikke noe trivlig for meg eller den andre hunden å gå "på tå" tilfelle hun skal klikke, og det er vel ganske åpentlyst at hunden ikke kan ha det bra når hun oppfører seg på den måten.

Ingen her inne kan fortelle deg om det er riktig å avlive hunden. Jeg forstår at du tviler, det er en utrolig vanskelig avgjørelse å ta. Men tenk på den kjærligheten du har til henne, det er her avgjørelsen din bunner, ikke sant? I kjærlighet. Jeg tror at når du er så oppriktig glad i hunden din så skal du stole på magefølelsen din. Det er du som kjenner henne best, og det er du som best kan si når tiden er inne. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for tankene dine, ingen av oss skal det i en slik situasjon. Det er både en gave og en forbannelse å tenke disse tankene, vårt ansvar og vår plikt. En helt naturlig del av å være hundeeier.

Jeg er ikke i tvil om at du vil gjøre det som er riktig, og jeg føler med deg i det du går gjennom nå. Klem!

[lisa_84]

Tusen takk for det fine svaret mari. Det hjelper veldig. Jeg vet hva jeg tror er det rette, samtidig er det vanskelig å si helt klart siden hun plutselig har stunder hun er "sitt gamle jeg" igjen.

Takk igjen for svaret.