Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor ofte gir dere utekatter ormekurer? Katten vår er en lubben kastrert hunnkatt som er en del ute. Hun har aldri tatt med seg noe bytte hjem, men jeg antar at hun jakter ute likevel. Hun gjør fra seg ute, så får ikke fulgt med på avføringen om hun skulle hatt orm. Burde jeg gi henne ormkur regelmessig?

Skrevet

Er vel hver 6 mnd de skal ha eller så når de går ute mener jeg..

Lurt å gi regelmessig uanset selvom du ikke ser noe tegn, for plutselig så er det der :)

Men mange sier jo og hver 3 mnd..

Skrevet

Nei, ormtabletter er blitt reseptbelagt til dyr, og skal kun gis ved påvist orm/parasitter, eller så kan vet. ved noen tilfeller gi resept ved sterk mistanke om dette.

Skal altså ikke brukes unødvendig og kun forebyggende.

Skrevet

Ja, jeg forstår motivasjonen for å reseptbelegge slike medisiner, men jeg må bare innrømme at jeg mener det er litt overkill egentlig. Nå i disse dvergbendelormdager spesielt. Jeg mener, en venninne hadde nå nylig en hund med orm, hvor parasitten hang ut halvveis bak. Veterinæren hun da valgte å ringe, mente at det hørtes veeeldig merkelig ut (det har nå vitterlig skjedd på mine egne hunder tidligere, så så fryktelig merkelig kan det da ikke være?) og ville sjekke hunden fra ende til annen, før han kunne skrive ut resept på ormekur. Jeg synes jo det var litt i drøyeste laget.

Likevel, det kan nok svare seg å høre på hva veterinæren måtte mene om behandling av mark hos en voksen katt, som ikke viser tegn på å være parasittinfisert. Selv pleier jeg å gi min voksne, steriliserte katt ormekur ca en gang i året, gjerne litt skjeldnere også, men det gjør jeg fordi jeg VET at hun fanger mus og småfugler, og spiser dem helt opp. (Min voskne HUND får dog kur mye skjeldnere)

  • Like 1
Skrevet

Våre katter får markkur ca hver 6 mnd. eller oftere ved behov. Han ene jakter ikke så mye, men han andre er helt ram på å ta smådyr. alt i fra mus til røyskatt har vi funnet på trappa. Ofte ser vi ikke noe tegn på mark/orm i det hele tatt, andre ganger så tyter det ut foran og bak. Har hatt spolorm et par ganger og bendel? sånne små hvite saker? en hel haug av ganger.

Nå har de røyta så mye at vi kunne stikka genser i sommer og blitt skikkelig sjusk i pelsen og eter som noen hester uten å bli feite så nå er det vel på tide med noe ormkur igjen.

Skrevet

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Skrevet

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Grunnen til at man ikke skal gi forebyggende er jo fordi ormen kan bli resistent og da vil ikke medisinen fungere.. Jeg ga 1 gang i året ca på vår katt, eller viss jeg så den begynte og bli litt blass i pelsen eller tynn uten grunn.
  • Like 1
Skrevet

Hvordan mener dere at dere gir ormekur forebyggende? Når man gir en kur er det jo ikke sånn at den varer et halvt år frem i tid og forbygger all orm som katten/hunden kommer over, gjør den vel? Den virker om katta/hunden har orm den dagen du gir, får de orm dagen etter var kuren meningsløs :P

Skrevet

Man behøver jo ikke se på dritten da, det har ikke jeg tjangs til. Men når pelsen blir matt og flassete så er det på tide, man kan også se mark i ræva på dem hvis man er "heldig" :lol:

Skrevet

Ormkur er ikke forebyggende for fem flate øre. Så å gi det uten at dyret har orm, er helt bortkastet. Du kan gi ormkur den ene dagen, neste dag dreper katta en mus med orm, og får ny orm i seg. Og med mindre katten viser symptomer på at den har orm, så er den jo heller ikke plaget. Blir den tynn, får matt pels, flassete, viser blinkerhinnen, osv osv, SÅ er det greit å gi ormkur. De aller fleste veterinærer er villige til å skrive ut resept om du ber om det.

Ormen er heller ikke smittsom, dvs, den må gjennom en mellomvert (mus, fugl e.l.) før en ny katt kan smittes. Så om en katt blir påvist med orm, er det helt bortkastet å kurere andre katter dersom man har fler i hus.

Hvis man overmedisinerer, og ormene blir resistente, så har vi et MYE større problem - for da har vi ikke noe middel å fjerne dem med. Så det skal brukes med omhu, og når det brukes, er det veldig viktig å gjennomføre hele kuren som anvist, ellers kan egg o.l. overleve. Og det er her hovedrisikoen for resistens ligger - de ormene som overlever halvhjerta ormkurer.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...