Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatter og ormekurer


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Hvor ofte gir dere utekatter ormekurer? Katten vår er en lubben kastrert hunnkatt som er en del ute. Hun har aldri tatt med seg noe bytte hjem, men jeg antar at hun jakter ute likevel. Hun gjør fra seg ute, så får ikke fulgt med på avføringen om hun skulle hatt orm. Burde jeg gi henne ormkur regelmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ormtabletter er blitt reseptbelagt til dyr, og skal kun gis ved påvist orm/parasitter, eller så kan vet. ved noen tilfeller gi resept ved sterk mistanke om dette.

Skal altså ikke brukes unødvendig og kun forebyggende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg forstår motivasjonen for å reseptbelegge slike medisiner, men jeg må bare innrømme at jeg mener det er litt overkill egentlig. Nå i disse dvergbendelormdager spesielt. Jeg mener, en venninne hadde nå nylig en hund med orm, hvor parasitten hang ut halvveis bak. Veterinæren hun da valgte å ringe, mente at det hørtes veeeldig merkelig ut (det har nå vitterlig skjedd på mine egne hunder tidligere, så så fryktelig merkelig kan det da ikke være?) og ville sjekke hunden fra ende til annen, før han kunne skrive ut resept på ormekur. Jeg synes jo det var litt i drøyeste laget.

Likevel, det kan nok svare seg å høre på hva veterinæren måtte mene om behandling av mark hos en voksen katt, som ikke viser tegn på å være parasittinfisert. Selv pleier jeg å gi min voksne, steriliserte katt ormekur ca en gang i året, gjerne litt skjeldnere også, men det gjør jeg fordi jeg VET at hun fanger mus og småfugler, og spiser dem helt opp. (Min voskne HUND får dog kur mye skjeldnere)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre katter får markkur ca hver 6 mnd. eller oftere ved behov. Han ene jakter ikke så mye, men han andre er helt ram på å ta smådyr. alt i fra mus til røyskatt har vi funnet på trappa. Ofte ser vi ikke noe tegn på mark/orm i det hele tatt, andre ganger så tyter det ut foran og bak. Har hatt spolorm et par ganger og bendel? sånne små hvite saker? en hel haug av ganger.

Nå har de røyta så mye at vi kunne stikka genser i sommer og blitt skikkelig sjusk i pelsen og eter som noen hester uten å bli feite så nå er det vel på tide med noe ormkur igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Grunnen til at man ikke skal gi forebyggende er jo fordi ormen kan bli resistent og da vil ikke medisinen fungere.. Jeg ga 1 gang i året ca på vår katt, eller viss jeg så den begynte og bli litt blass i pelsen eller tynn uten grunn.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener dere at dere gir ormekur forebyggende? Når man gir en kur er det jo ikke sånn at den varer et halvt år frem i tid og forbygger all orm som katten/hunden kommer over, gjør den vel? Den virker om katta/hunden har orm den dagen du gir, får de orm dagen etter var kuren meningsløs :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ormkur er ikke forebyggende for fem flate øre. Så å gi det uten at dyret har orm, er helt bortkastet. Du kan gi ormkur den ene dagen, neste dag dreper katta en mus med orm, og får ny orm i seg. Og med mindre katten viser symptomer på at den har orm, så er den jo heller ikke plaget. Blir den tynn, får matt pels, flassete, viser blinkerhinnen, osv osv, SÅ er det greit å gi ormkur. De aller fleste veterinærer er villige til å skrive ut resept om du ber om det.

Ormen er heller ikke smittsom, dvs, den må gjennom en mellomvert (mus, fugl e.l.) før en ny katt kan smittes. Så om en katt blir påvist med orm, er det helt bortkastet å kurere andre katter dersom man har fler i hus.

Hvis man overmedisinerer, og ormene blir resistente, så har vi et MYE større problem - for da har vi ikke noe middel å fjerne dem med. Så det skal brukes med omhu, og når det brukes, er det veldig viktig å gjennomføre hele kuren som anvist, ellers kan egg o.l. overleve. Og det er her hovedrisikoen for resistens ligger - de ormene som overlever halvhjerta ormkurer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...