Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor ofte gir dere utekatter ormekurer? Katten vår er en lubben kastrert hunnkatt som er en del ute. Hun har aldri tatt med seg noe bytte hjem, men jeg antar at hun jakter ute likevel. Hun gjør fra seg ute, så får ikke fulgt med på avføringen om hun skulle hatt orm. Burde jeg gi henne ormkur regelmessig?

Skrevet

Er vel hver 6 mnd de skal ha eller så når de går ute mener jeg..

Lurt å gi regelmessig uanset selvom du ikke ser noe tegn, for plutselig så er det der :)

Men mange sier jo og hver 3 mnd..

Skrevet

Nei, ormtabletter er blitt reseptbelagt til dyr, og skal kun gis ved påvist orm/parasitter, eller så kan vet. ved noen tilfeller gi resept ved sterk mistanke om dette.

Skal altså ikke brukes unødvendig og kun forebyggende.

Skrevet

Ja, jeg forstår motivasjonen for å reseptbelegge slike medisiner, men jeg må bare innrømme at jeg mener det er litt overkill egentlig. Nå i disse dvergbendelormdager spesielt. Jeg mener, en venninne hadde nå nylig en hund med orm, hvor parasitten hang ut halvveis bak. Veterinæren hun da valgte å ringe, mente at det hørtes veeeldig merkelig ut (det har nå vitterlig skjedd på mine egne hunder tidligere, så så fryktelig merkelig kan det da ikke være?) og ville sjekke hunden fra ende til annen, før han kunne skrive ut resept på ormekur. Jeg synes jo det var litt i drøyeste laget.

Likevel, det kan nok svare seg å høre på hva veterinæren måtte mene om behandling av mark hos en voksen katt, som ikke viser tegn på å være parasittinfisert. Selv pleier jeg å gi min voksne, steriliserte katt ormekur ca en gang i året, gjerne litt skjeldnere også, men det gjør jeg fordi jeg VET at hun fanger mus og småfugler, og spiser dem helt opp. (Min voskne HUND får dog kur mye skjeldnere)

  • Like 1
Skrevet

Våre katter får markkur ca hver 6 mnd. eller oftere ved behov. Han ene jakter ikke så mye, men han andre er helt ram på å ta smådyr. alt i fra mus til røyskatt har vi funnet på trappa. Ofte ser vi ikke noe tegn på mark/orm i det hele tatt, andre ganger så tyter det ut foran og bak. Har hatt spolorm et par ganger og bendel? sånne små hvite saker? en hel haug av ganger.

Nå har de røyta så mye at vi kunne stikka genser i sommer og blitt skikkelig sjusk i pelsen og eter som noen hester uten å bli feite så nå er det vel på tide med noe ormkur igjen.

Skrevet

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Skrevet

Jeg får spørsmål fra alle jeg har gått til om når min katt fikk ormekur sist og slikt.. Så jeg mener man skal ta det forebyggende..

Blir for dumt at katten/hunden skal få orm og plangene det følger, før den skal få tilbud om noe medisin..

Nei jeg vil anbefalle å gi det forebyggende.. :)

Grunnen til at man ikke skal gi forebyggende er jo fordi ormen kan bli resistent og da vil ikke medisinen fungere.. Jeg ga 1 gang i året ca på vår katt, eller viss jeg så den begynte og bli litt blass i pelsen eller tynn uten grunn.
  • Like 1
Skrevet

Hvordan mener dere at dere gir ormekur forebyggende? Når man gir en kur er det jo ikke sånn at den varer et halvt år frem i tid og forbygger all orm som katten/hunden kommer over, gjør den vel? Den virker om katta/hunden har orm den dagen du gir, får de orm dagen etter var kuren meningsløs :P

Skrevet

Man behøver jo ikke se på dritten da, det har ikke jeg tjangs til. Men når pelsen blir matt og flassete så er det på tide, man kan også se mark i ræva på dem hvis man er "heldig" :lol:

Skrevet

Ormkur er ikke forebyggende for fem flate øre. Så å gi det uten at dyret har orm, er helt bortkastet. Du kan gi ormkur den ene dagen, neste dag dreper katta en mus med orm, og får ny orm i seg. Og med mindre katten viser symptomer på at den har orm, så er den jo heller ikke plaget. Blir den tynn, får matt pels, flassete, viser blinkerhinnen, osv osv, SÅ er det greit å gi ormkur. De aller fleste veterinærer er villige til å skrive ut resept om du ber om det.

Ormen er heller ikke smittsom, dvs, den må gjennom en mellomvert (mus, fugl e.l.) før en ny katt kan smittes. Så om en katt blir påvist med orm, er det helt bortkastet å kurere andre katter dersom man har fler i hus.

Hvis man overmedisinerer, og ormene blir resistente, så har vi et MYE større problem - for da har vi ikke noe middel å fjerne dem med. Så det skal brukes med omhu, og når det brukes, er det veldig viktig å gjennomføre hele kuren som anvist, ellers kan egg o.l. overleve. Og det er her hovedrisikoen for resistens ligger - de ormene som overlever halvhjerta ormkurer.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...