Gå til innhold
Hundesonen.no

Feig utendørs - gjør vi det riktige?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Men hvorfor styre med det? Asti har sin nemesis i ett villsvin hjemme, har ikke lagd noe nummer ut av det. Han passerer og jeg skal da ikke leke med villsvinet uansett.

Fordi jeg hadde lyst til at han skulle bli helt trygg på den, ikke 'bare passere'. Men nå har jeg ikke sagt noen plass at det er noe man må gjøre. Det var det jeg gjorde :) Men når man har en hund som er helt fritert mellom øra på slike ting så vil man vell jobbe med det og når målet mitt er at han skal bli helt trygg på alt han synes er skummelt så ble det sånn, og hjulpet har det, nå er han bare trygg og go på alt :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Veldig interessant lesing - dette er latterlig likt slik jeg jobbet med unghesten min da jeg fikk henne. Ikke at det på noen måte kan overføres, så ulike dyreslag, men uansett. Jeg kjørte Mene-stil. Jeg gikk foran, så ikke på henne og dillet ikke. Jeg var trygg og munter og glad (jeg sang endel - kjekt at man vanligvis ikke går tur med pånniser midt i byer :lol:). Hun fikk ikke kikke allverdens, for dyr som av natur er litt skeptiske og som får lov til å kikke rundt seg finner jo gjerne ut at det og det og DET også prøver å spise en, men fikk lov til å pruste og bråke seg frem til skumle ting (morderisk postkassestativ) og lukte på det til slutt. Vi gjorde akkurat som Mene sier, kortet ned på turene og kravene, og jobbet med at hun skulle finne ut av ting selv på en måte som økte selvtilliten. Sorry, dette ble en digresjon, jeg ble bare så innmari fascinert av å lese Mene sine kloke innlegg (vurdert å trene lettkokte røde pånnifrøkner Mene?).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo legge til noe jeg syntes var litt interessant. Idag måtte vi stoppe mens vi kjørte pga. han så ut som han måtte bæsje (han gjør det i bilen av og til). Da ruslet vi litt i et helt ukjent nabolag, og han hadde ikke snev av samme "opprørthet" som han mange ganger har om vi går til venstre ut av gata. Han var mer nysgjerrig på husene og porter osv. Kanskje det er noe lukt eller hund borti der han reagerer veldig på? Eller er det teit å tro?

Han er forresten helt super med det meste annet :). Går veldig fint i bånd, men blir litt glad når det er morsomme ting som mennesker og hunder rundt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

N

Veldig interessant lesing - dette er latterlig likt slik jeg jobbet med unghesten min da jeg fikk henne. Ikke at det på noen måte kan overføres, så ulike dyreslag, men uansett. Jeg kjørte Mene-stil. Jeg gikk foran, så ikke på henne og dillet ikke. Jeg var trygg og munter og glad (jeg sang endel - kjekt at man vanligvis ikke går tur med pånniser midt i byer :lol:). Hun fikk ikke kikke allverdens, for dyr som av natur er litt skeptiske og som får lov til å kikke rundt seg finner jo gjerne ut at det og det og DET også prøver å spise en, men fikk lov til å pruste og bråke seg frem til skumle ting (morderisk postkassestativ) og lukte på det til slutt. Vi gjorde akkurat som Mene sier, kortet ned på turene og kravene, og jobbet med at hun skulle finne ut av ting selv på en måte som økte selvtilliten. Sorry, dette ble en digresjon, jeg ble bare så innmari fascinert av å lese Mene sine kloke innlegg (vurdert å trene lettkokte røde pånnifrøkner Mene?).

Haha, nå leste jeg innlegget ditt og jada, har vært borti i en og annen lettkokt både ponni og stor hest... også.... ;) Hun ene var i tillegg autist, og helt fantastisk på å lese sinnstemmning.... :) Tok du i henne så eksploderte hun, gikk du bare foran og var dønn kul i hodet så oppførte hun seg som en døl.... :) Fine hestene *savner*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
    • Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!
    • Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳  14 mnd gammel
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...