Gå til innhold
Hundesonen.no

Mannen min vil ikke lenger ha hundene våres og viser det TYDELIG...oppgitt matmor!


Camilla
 Share

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, TS her! Ble helt overveldet av diskusjonen temaet har satt i gang J Må bare si tusen takk for ALLE svar! Synes egentlig alle har hatt gode synspunkter, god jeg kjenner ikke helt igjen mannen

Det høres ikke ut som han har det bra med seg selv. Det er lettere å ta det utover hundene enn å gå inn i seg selv for å se hva det er han ikke trives med. Det siste krever veldig mye, ikke sant. Han

Det KAN faktisk vere så enkelt som at han ikkje har forstått kor sårande det er, og at ein slik "kald skulder" var det han trengte. Slik eg kjenner menn (på meg sjølv ) så er den påfølgjande oppførsla

Jeg ville heller ikke hatt en i livet mitt som heller diskuterte problemet mitt/vårt på et internett-forum fremfor å ta det opp med meg (og ikke gidd å si noe om hvordan det er i langvarige forhold, for jeg er gammel nok til å ha vært i et par av de).

Har han fulgt samme filosofi som deg, så hadde jo ikke dette vært et tema, for møter man motgang, så gjør han det jo heller slutt hvis du oppfører deg slik han ikke vil du skal. For hvis du av en eller annen grunn ikke hadde klart å tatt opp din adferd som har vært uønsket for den andre, så hadde det jo vært kroken på døra uansett kan det virke som. Du trenger ikke engang ha merket at du har blitt (unnskyld utrykket) et hesptre - men da er det altså uansett du som må ta opp din uønsket adferd som du kanskje ikke merker så mye til selv engang.

Så satt på spissen - hvis du har blitt veldig opptatt av hundene i en periode og helt oversett typen og han ikke sier ifra (for dette må vel kun du selv gjøre - utifra deg?) så skal han altså gjøre det slutt pga han ikke vil leve slik.

Nå er jeg ikke perfekt selv, og det er heller ikke min livsledsager. Men merker jeg at hun gjør ting jeg reagerer på, så sier jeg ifra på en konstruktiv måte - samme gjør hun til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke perfekt selv, og det er heller ikke min livsledsager. Men merker jeg at hun gjør ting jeg reagerer på, så sier jeg ifra på en konstruktiv måte - samme gjør hun til meg.

Ntaw, så søt du er når du prøver å sette meg fast :ahappy: Men nei. Poenget er at det ikke er å si fra på en konstruktiv måte at man nægger og bitcher over tid uten å klare å si hva som faktisk plager deg. Det er heller ikke å si fra på en konstruktiv måte at man lager en tråd om samlivsproblemer på et internettforum. Det er faktisk så lite konstruktivt at det ikke vil hjelpe et samliv en pitteliten fjert en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nei. Poenget er at det ikke er å si fra på en konstruktiv måte at man nægger og bitcher over tid uten å klare å si hva som faktisk plager deg. Det er heller ikke å si fra på en konstruktiv måte at man lager en tråd om samlivsproblemer på et internettforum. Det er faktisk så lite konstruktivt at det ikke vil hjelpe et samliv en pitteliten fjert en gang.

Nå kan det virke som du missforstod innlegget. Hvis du er en bitch og ikke oppfatter det slik selv, så mener du han skal gjør det slutt, selv om du ikke har oppdaget at du har endret adferd selv. Si at du (som i eksempel) kun har blitt fokusert hund og glemmer helt familien i det hele. Du driter ikke i familien, men er så fokusert at du rett og slett ikke ser det selv. (altså ikke ille ment fra din side) Typen din tar dette veldig ille opp og ser ikke grunn til forholdet skal fortsette når det er slik. Så utifra det du sier, så skal/bør han bare bryte forholdet istedet for å ta det opp med deg. Her kan det virke som uenigheten vår er - jeg syns han burde tatt det opp med deg.

btw: Det å skrive ned det man føler og der man får partner til å lese det i ettertid kan være veldig konstruktivt det. Gjør man dette på et forum(helst da anonymt) og der man får støtte for sitt syn, så kan det også være bra - hvis partner leser og ser at det ikke bare er hun som syns adferd ikke er akseptabel og/eller for at hun skal få luftet seg (hvis det er vanskelig hjemme)og få andres meninger.

Har selv gjort dette til min partner (ikke forum, men fått henne til å skrive ned følelser og meninger) - vi kommuniserte veldig dårlig verbalt, så vi gjorde det på denne måten. Fikk fram masse med det og kommunikasjonen bedret seg betraktelig og har i maaange år nå vært så og si perfekt. En kjent god metode btw

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan det virke som du missforstod innlegget.

Nei, det tror jeg ikke. Jeg syns fortsatt det er svært usympatisk av noen å være ufin med sine nærmeste bare fordi man har litt problemer inni seg. Dette er tydeligvis noe som har foregått over tid, og det er mye mulig vedkommende ikke veit at man er en bitch når man oppfører seg sånn:

I det siste har det derimot blitt mye verre. Han klager flere ganger om dagen om disse «drittbikkjene». Han sier alltid «disse bikkjene DINE» for å presisere at han fraskriver seg ansvar. Jeg må gå tur, jeg mater, jeg bader, jeg leker og koser.

Når hundene kommer bort til ham når han sitter i sofaen eller når han lager mat så skriker han til de «Gå vekk ***** drittbikkje!» og «sparker» etter de (ikke hardt, men sånn skyve bort type) slik at de løper vekk.

Han sender meg også SMS når jeg er ute med meldinger som er typisk «Til info så hater jeg bikkjene dine», «bikkjene dine er utrolig irriterende!» og «***** bikkjene er i veien HELE tiden!»

Men da har vel vedkommende litt manglende sjeleevner? (Det er forøvrig mine uthevninger og understreking). Jeg kan love deg at om jeg var så stort - for å bruke ditt ord - hespetre, så hadde jeg vært klar over det selv, og sannsynligvis prøvd å ordne opp selv, eller i det minste forsøkt å få i gang en samtale. Det er nettopp det som er poenget her, ikke sant? At han kompenserer for sine manglende kommunikasjonsevner ved å være et hespetre, og at det går utover en uskyldig tredjepart i tillegg til å gjøre partneren hans drit lei seg.

Jeg har også skrevet til mine samboere når jeg føler at jeg ikke får forklart hva jeg mener eller når frem muntlig, men jeg skriver det til vedkommende det gjelder, ikke på et internettforum. Det er en stor forskjell der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det tror jeg ikke. Jeg syns fortsatt det er svært usympatisk av noen å være ufin med sine nærmeste bare fordi man har litt problemer inni seg. Dette er tydeligvis noe som har foregått over tid, og det er mye mulig vedkommende ikke veit at man er en bitch når man oppfører seg sånn:

Nettopp - så om du kun er opptatt av hund og driter i forhold/fam, så bør det bli tatt opp av partner. Ikke bare gjøre det slutt pga den andre ikke ser seg selv i det hele. Den som er glad i sin partner møter utfordringene, løser de og går styrket utav det er som sagt min mening.

Men da har vel vedkommende litt manglende sjeleevner? (Det er forøvrig mine uthevninger og understreking). Jeg kan love deg at om jeg var så stort - for å bruke ditt ord - hespetre, så hadde jeg vært klar over det selv, og sannsynligvis prøvd å ordne opp selv, eller i det minste forsøkt å få i gang en samtale. Det er nettopp det som er poenget her, ikke sant? At han kompenserer for sine manglende kommunikasjonsevner ved å være et hespetre, og at det går utover en uskyldig tredjepart i tillegg til å gjøre partneren hans drit lei seg.

Man er forskjellig - du har ikke trengt å se at du kun er fokusert hund og driter i partner/fam - noe som for andre enn deg kan være minst like alvorlig. Andre igjen tilter bare for at de ikke hver dag får oppmerksomhet via kos/komplimenter. Man er så forskjellig.

Nå har jeg prøvd å holde meg mest mulig til generell mening om forhold i det jeg har uttalt.(for å presisere)

I selve saken til TS er det vanskelig å uttale seg noe bastant, til det kjenner vi saken alt for dårlig og hører bare den enes oppfatning av den. Men utifra hva TS skriver, så skulle nok kommunikasjonen ha blitt prioritert for en god stund siden. Men er de glad i hverandre, så er det aldri for sent hvis man vil jobbe med utfordringene. Å som sagt før - slik situasjonen kan se ut som den er idag, så er ingen av de tjent med den. Hvem sin skyld det er, er ikke et tema for meg - det er framover man bør se. For ev å klare det, så må ting bli tatt opp og løst - uansett hvem som tar det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp - så om du kun er opptatt av hund og driter i forhold/fam, så bør det bli tatt opp av partner. Ikke bare gjøre det slutt pga den andre ikke ser seg selv i det hele. Den som er glad i sin partner møter utfordringene, løser de og går styrket utav det er som sagt min mening.

Man er forskjellig - du har ikke trengt å se at du kun er fokusert hund og driter i partner/fam - noe som for andre enn deg kan være minst like alvorlig. Andre igjen tilter bare for at de ikke hver dag får oppmerksomhet via kos/komplimenter. Man er så forskjellig.

Nettopp hva da? Siste setningen i første avsnittet hang sammen første setningen i avsnittet under quoten, quoten var en forklaring på at når man oppførte seg sånn (som i quoten), så var man enten klar over det sjøl, eller så hadde man manglende sjeleevner. Er man klar over det sjøl, burde man være voksen og moden nok til å vite at det var noe som plaget deg og ta det opp med rette vedkommende, er man ikke klar over det sjøl, så oppfører man seg svært barnslig og umodent, og helt klart ikke et godt forbilde for barn.

Nå har jeg prøvd å holde meg mest mulig til generell mening om forhold i det jeg har uttalt.(for å presisere)

I selve saken til TS er det vanskelig å uttale seg noe bastant, til det kjenner vi saken alt for dårlig og hører bare den enes oppfatning av den. Men utifra hva TS skriver, så skulle nok kommunikasjonen ha blitt prioritert for en god stund siden. Men er de glad i hverandre, så er det aldri for sent hvis man vil jobbe med utfordringene. Å som sagt før - slik situasjonen kan se ut som den er idag, så er ingen av de tjent med den. Hvem sin skyld det er, er ikke et tema for meg - det er framover man bør se. For ev å klare det, så må ting bli tatt opp og løst - uansett hvem som tar det opp.

Mens jeg svarte det jeg svarte fordi at jeg sånn generelt mener at folk som lar sitt dritthumør gå utover dyr over tid, mangler noe helt essensielt psykisk. Det er ikke hva jeg ville kalle et godt forbilde, og helt klart ikke noe jeg syns at barn trenger å lære seg - at når ting går trått og er vanskelig, så er det bare å trakassere partneren din og uskyldige tredjeparter helt til noen tvinger deg til å takle problemene dine på en mer konstruktiv måte. Det er vel her uenigheten Mari etterlyste ligger - jeg syns ikke vedkommende er et godt forbilde, punktum. Jeg siterer fra første innlegg igjen:

I det siste har det derimot blitt mye verre. Han klager flere ganger om dagen om disse «drittbikkjene». Han sier alltid «disse bikkjene DINE» for å presisere at han fraskriver seg ansvar. Jeg må gå tur, jeg mater, jeg bader, jeg leker og koser.

Når hundene kommer bort til ham når han sitter i sofaen eller når han lager mat så skriker han til de «Gå vekk ***** drittbikkje!» og «sparker» etter de (ikke hardt, men sånn skyve bort type) slik at de løper vekk.

Han sender meg også SMS når jeg er ute med meldinger som er typisk «Til info så hater jeg bikkjene dine», «bikkjene dine er utrolig irriterende!» og «***** bikkjene er i veien HELE tiden!»

Hvis/når noen gidder å legge så mye energi i å være passiv-aggressiv, så forpestes hele hjemmets atmosfære. Avsenderen er tydeligvis svært misfornøyd med noe, og mottakeren blir selvsagt lei seg. Det er ikke et sunt miljø for et barn å vokse opp i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skriver jo også:

Edit: Må bare legge til at han andre dager er veldig hyggelig med de og sier hei til de når han kommer hjem fra jobb og koser med de, leker med de og noen ganger spør om de kan få sove i senga vår på kvelden.

men det er ikke noe mot meg eller sønnen vår...er bare blitt lat og grinete...gammal "gubbe" rett og slett...YSJ!

Nå høres det ut som om han bare er merkelig 100% av tiden da, men må få si at han er super mann på mange måteer ellers! hjelper til i huset go med ungen og kjører og henter, handler og styrer...bygger og snekrer og skifter og bærer...dog må jeg be ham om det og litt ptrotest er det, men det blir gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp hva da?

Nettopp - da tar den andre det opp. Da lærer barnet at slik gjør man ikke, selv om man er mor/far heller - denne oppførselen er ikke akseptabel. Man lærer det at man kanskje ikke ser feilen selv og man må tåle konstruktiv kritikk og lære av det. Barnet lærer at man man møter utfordringen, løser og kommer styrket utav det. Barnet lærer at man ikke skal bare stikke av fra ubehageligheter, men møte den.

Hvis man da ikke får løsning og bedring, så går man til andre skritt.

Slik situasjonen kunne virke idag utifra hva TS skriver, så er det ikke noe fint forbilde hverken mor eller far. Men det er heller ikke noe godt forbilde å stikke hodet i sanden og tro utfordring forsvinner og hvis det ikke gjør det, så skal man bare stikke av. Personlig syns jeg barnet lærer dårlig vaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik situasjonen kunne virke idag utifra hva TS skriver, så er det ikke noe fint forbilde hverken mor eller far. Men det er heller ikke noe godt forbilde å stikke hodet i sanden og tro utfordring forsvinner og hvis det ikke gjør det, så skal man bare stikke av. Personlig syns jeg barnet lærer dårlig vaner.

I rest my case.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei, TS her!

Ble helt overveldet av diskusjonen temaet har satt i gang J

Må bare si tusen takk for ALLE svar! Synes egentlig alle har hatt gode synspunkter, god jeg kjenner ikke helt igjen mannen min i noen beskrivelser. Men det har vel noe å si med at dere ikke kjenner HELE situasjonen J Her stiller jeg jo bare det ene problemet i lyset, dere kjenner jo ikke til hvordan han er når han er…ja, la oss i normal J

Han er en herlig mann på mange måter. Får meg ofte til å føle meg helt spesiell. Han er flink til å gi komplimenter, han er veldig flink med sønnen vår. Nesten så jeg blir litt sjalu til tider fordi han koser og duller sånn med barnet vårt ;) ;) Fryder meg rett og slett når jeg ser de smmen.

Men tilbake til tema….han ER vanskelig å leve med til tider – det viste jeg for mange år siden og det har jeg akseptert…det var bare at dette var helt spesielt…ja veldig sært og merkelig og sårende. Og ja, som det nevnes her så hører dere bare en side av saken…jeg er helt sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg jeg oppfører meg hvertfall ikke slik mot mannen min.

Det var en her som sa at det nesten virket som om han var ute etter å «ta meg», og ja,…det føles nesten slik noen ganger, og det gjør vondt langt inn i hjerterota. Jeg lurer litt på hvordan en mann kan gjøre sånn med sin kone…men samtidig så tror jeg ikke han skjønner at han gjør det…

Ikke for å unnskylde ham på noen måte, for det er feil oppførsel, men alikevel…han virker helt uviten om at det sårer…nesten sånn at jeg lurer på om han mangler empati til tider…at det faktisk feiler ham noe psykisk…nei, bare spekulasjoner før man har snakket med en 3 part. …

Problemet er mer det at han IKKE vil snakke med en 3 part. Jeg har foreslptt det før, og jeg tror han ser på det som et nederlag. Sier jeg gjerne kan dra…men det er jo nyttesløst.

Status i dag er mye roligere…har faktisk ikke hørt et eneste negativt ord om bikkjene på mange dager…ja, nesten siden dagen jeg postet innlegget her , minus et par dager.

Vi snakket aldri om det under en dyp samtale, men jeg ble litt følelsesmessig-kald en dag og bare sa rolig «Jeg skjønner at du ikke liker bikkjene MINE, men jeg hadde satt pris på om du sluttet å informere meg om det hele tiden, jeg er ikke glemsk og jeg har skjønt det- nå er det nok»

Og da kom han med noen utsagn om at «de pisser og driter» «røyter» «er i veien» «masete» etc. Og da kunne jeg ikke dy meg men sa spøkefullt «høres nesten ut som deg jo…» også lo vi litt.

Vil jo ikke skyve problemet under teppet heller, men han har faktisk ikke nevnt noe stygt om de siden. Nesten mer i positiv retning vært. Her om dagen hadde han kammet og gredd dem i nesten 40 minutter og virkelig stelt pelsen. Og han lurte på om han ikke skulle kjøpe noe spesial- sjampo siden hun ene flasser litt – og at hun ville bli mye finere i pelsen. Og her om dagen hadde han gått kveldstur med de før jeg kom hjem fra jobb sånn at jeg skulle slippe å gjøre det etter en lang dag…Ja, schizofreni følelsen kommer snikenes…

Merker jeg ikke har lyst til å sette meg ned å «skrape» på det nå, men heller se hvordan det går…kanskje det var en fase…jeg vet ikke…

Igjen tusen takk for alle innlegg! Over ALL forventning! Og jeg vet at om dette kommer tilbake enten via hundene eller noe annet så må man sette seg ned å prate og finne ut av ting…og ja, jeg er VELDIG klar over at vi har en sønn som følger med…og jeg ville aldri «vært sammen for barna sin skyld»- for akkurat det tror jeg bare er tull. Jeg er ikke gift med en kar bare for å være gift..men jeg skiller meg heller ikke bare fordi vi møter noen daler…J

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schizofreni følelsen kommer snikenes, skriver du.

Jeg mistenker at du nok heller mener Multiple Personality Disorder, en lidelse som er mye mer sjelden enn schizofreni. Og Schizofreni, det er kort fortalt en sterkt forvrengt virkelighetsforståelse er altså sentralt. Vrangforestillinger, hallusinasjoner, usammenhengende tale, katatoni og redusert følelsesuttrykk. Dette er vanlige symptomer på schizofreni.

Ellers håper jeg dere finner ut av det, og at det "bare var en fase".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det KAN faktisk vere så enkelt som at han ikkje har forstått kor sårande det er, og at ein slik "kald skulder" var det han trengte. Slik eg kjenner menn (på meg sjølv :P) så er den påfølgjande oppførsla med ekstra dulling og slikt noko vi gjer når det går opp for oss at vi har drite litt på stader ein ikkje skal drite, og skal hente oss inn att :teehe: .

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...