Gå til innhold
Hundesonen.no

Slutt på båndtvangen


Taggen
 Share

Recommended Posts

Jeg går veldig mye i skogen med hunden min. Nå når båndtvangen oppheves og jakta starter er det da lurt å merke hunden sånn orange eller gul sak?

Så den blir litt synlig. Vet ikke hvordan det er med disse jakt folka, om de skyter vilt rundt seg, hehe neida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Dette var noe jeg aldri hadde tenkt på før. Altså, det spørs jo litt på hvor du går på turer da. Om du går i skog der du vet det er mange som er på skogsfugljakt el. så vet jeg ikke om jeg ville gått der i den verste jakttiden egentlig. Jegere skal være 120% sikker på bakgrunnen bak dyret de ser før de kan skyte, men ulykker skjer jo. Jeg ville heller gått på turer et annet sted hvor det eventuelt ikke er veldig mange jegere.

Og ellers så skader det jo ikke å bruke litt farger på hunden din. Men jeg vet ikke om jeg hadde gidda. En jeger SKAL se hva det er den ser, før den skyter. Og den vil neppe se at din rottweiler er en hjort, rev eller hare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to jakthalsbånd, slik refleks ting jeg slenger over før de får løpe ville i skogen. Evnt går de med non stop safe halsbåndene som er oransje, med refleks og de kommer seg ut av om de hekter seg i noe.

Jeg har jo fått jegere og drivende hunder midt oppi sporkurs osv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går veldig mye i skogen med hunden min. Nå når båndtvangen oppheves og jakta starter er det da lurt å merke hunden sånn orange eller gul sak?

Så den blir litt synlig. Vet ikke hvordan det er med disse jakt folka, om de skyter vilt rundt seg, hehe neida.

Jaktfolk er ikke hillbillies. Jeg er jeger sjølv.

Sjølv bruker jeg alltid refleksvest på bikkja året rundt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tatt i betrakning at en løs hund altlid skal være under kontroll så er det vel ikke særlig sannsynlig at man blir skutt i skogen eller? En ting er jakthunder som reiser flere hundre meter fra eier - men vanlige hunder drar neppe så langt avgårde - og jegere er forøvrig skjelden ute når hvermansen er ute så sannsynligheten for å bli skutt er ikke akkurat overhengende på noen måte.

Min bror er ivrig jeger, og jeg har bodd så lenge i elgjegerland at jeg vet at det jaktes mest tidlig om morran - og da er det garantert ikke spesielt mange hundeeiere ute å lufter bikkja si i skauen. Selv jeg - som i hele mitt yrkesaktive liv har vært oppe i grålysninga har ikke klart å dra ut å lufte bikkjer om morran før elgjegerne på post har reist hjem for å spise frokost liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror er ivrig jeger, og jeg har bodd så lenge i elgjegerland at jeg vet at det jaktes mest tidlig om morran - og da er det garantert ikke spesielt mange hundeeiere ute å lufter bikkja si i skauen. Selv jeg - som i hele mitt yrkesaktive liv har vært oppe i grålysninga har ikke klart å dra ut å lufte bikkjer om morran før elgjegerne på post har reist hjem for å spise frokost liksom.

Nja, i Bymarka her er det poppis å jakte lør- og søndagsmorran fra ca 05-10, da elgen begynner å flytte seg lenger inn til skogs pga folketrykket (de trekker ned mot bebyggelse om natta). Vi har flere ganger truffet på elgjegere som et øyeblikk har trodd Valpis er elg (ingen har lagt an for skudd altså, så ille har det ikke vært). I morraskjømten er hun "usynlig" selv om hun ikke er mange meterne unna, pga fargen, så etter den første høsten har hun hatt refleksvest på.

Jegere er stort sett forsiktige og nøyaktige mennesker, men det ER vådeskudd på både bikkje og menneske hvert eneste år. Og slike idioter: http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1720025.ece

EDIT: vi gikk faktisk på en fjorårsokse tirsdag kveld, sånn ca kl 2130. Han flytta seg ikke før vi var rundt 20 meter unna (vi visste det var noe i nærheten, for Oabba og Balder gikk på overvær, og Valpis ville spore noe). I teorien, om spes Valpis el Balder hadde løpt etter, og en jeger sto på post rette stedet, kunne de blitt tatt for å være årskalv i farta. Og da KUNNE det gått slik: http://www.adressa.no/nyheter/moreromsdal/article1488818.ece

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke bruke refleksdekken for sikkerhetsskyld?

Jeg bruker det alltid når jeg er i jaktland. Det er ikke bare elg det jaktes på i skogen, tar rett og slett ikke sjansen jeg. Det er så enkelt og billig å slenge på dem et eller annet i neonfarge før vi går ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker refleksdekken bare for sikkerhetsskyld. Jeg har stor respekt for flinke jegere, men er alle så flinke som de skal være? Når man hører at det har skjedd, at de har skutt en fjording med rytter, og tilogmed vært så uheldig å treffe hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk så respekt for jegeren og deres hobby at jeg holder meg på tydelige stier første tiden i jakt sesongen og holder med unna der jeg vet jegere har poster og det er mye trekk av dyr,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Evt. - de aller fleste jegere er ordentlige folk. Jeg vanker i jegermiljø, og har aldri møtt noen som ikke tar jakt og sikkerhet seriøst og alvorlig.

Nja, de aller fleste er jo det, men det er hvert år rapporter om jegere som har skutt hest, hverandre eller hunder. At det er mange idioter som går rundt i skogen med våpen på høsten, det er jeg ikke i tvil om. Selv om jegere flest selvfølgelig er veldig ålreite folk. Det eneste som kreves for å jakte er en bitteliten enkel prøve og noen steder en del penger... Og selv fornuftige, ålreite folk kan ha uhell.

Jeg putter refleksdekken el. på bikkja på tider og steder jeg tror det kan være jegere i skogen ja. Jeg kan godt se for meg at terven kan forveksles med et rådyr i farta for en spent jeger (med et par knerter innabords...)

Jeg har faktisk så respekt for jegeren og deres hobby at jeg holder meg på tydelige stier første tiden i jakt sesongen og holder med unna der jeg vet jegere har poster og det er mye trekk av dyr,

Jeg har også så stor respekt for at jeg selv har like stor rett til å bruke skogen at jeg ikke går bare på stier hele høsten. De er jo over alt. Vet jeg om en post, så går jeg selvfølgelig ikke akkurat dit, men de kan ikke forvente å ha hele skogen for seg selv hele høsten (selv om jeg har møtt jegere som mener jeg ikke har noen rett på å gå i skogen de skal jakte...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, de aller fleste er jo det, men det er hvert år rapporter om jegere som har skutt hest, hverandre eller hunder. At det er mange idioter som går rundt i skogen med våpen på høsten, det er jeg ikke i tvil om. Selv om jegere flest selvfølgelig er veldig ålreite folk. Det eneste som kreves for å jakte er en bitteliten enkel prøve og noen steder en del penger... Og selv fornuftige, ålreite folk kan ha uhell.

Ja, så klart, uhell kan skje. Og det finnes nok en del "idioter" rundt omkring i de norske skoger, men synes bare ikke at de skal bli representative for alle jegerne i Norge :)

Alkohol og jakt hører ikke sammen, og jeg har heller ikke vært borti folk som tar seg en dram på jakt.

Men... dette blir jo litt OT :P

Og glemte så klart å skrive det i forrige innlegg at jeg slenger på hundene mine refleks i skogen. Nå ser jo de kanskje ut som noen små rever i fart, så syns det er ganske så greit å slenge på dem det ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid på refleksvest på hundene mine om de skal være løs i jakttiden. Her i Bergensområdet er det stort sett bare hjortejakt, men det er fort gjort at en eller annen er litt kjapp på triggeren.

Da er det greit at de ser at det er noe gult med reflekser på som kommer. Er ikke så mange hjort med refleksvest der ute ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...