Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette.. Hun er trøtt i trynet når jeg kommer hjem, og av og til kan jeg til og med gå bort i sengen hennes å vekke henne omtrent. Hun ligger å sover når jeg er borte, men den siste timen før jeg kommer hjem da er hun helt spinnvill får jeg høre fra naoen min. Det er så forskjellig fra dag til dag. Og før hun nådde året, så tygget hun på listene igangen, og har laget et stort hull i tapeten på soverommet. Nå i det siste har det gått greit, men det virker som hun har tårer i øynene når jeg kommer hjem. Vet ikke hva det betyr, men jeg får veldig vondt av henne. Hun virker veldig utfor når hun har vært så lenge helt alene, ligger å griner for seg selv. Det e helt forskjellig fra uke til uke! Noen dager e det som jeg sa, jeg kan komme inn døren og hun ligger å halvsover, imens andre dager så er hun helt spinnvill , Hopper opp på meg og får ikke nok av å hilse. Helt spinnvill. I TUSEN! Og det e når hun e så glad for å se meg at hun har tårer i øynene også. Jeg får så vondt av henne, at jeg vil ha en liten tass som kan holde henne med selskap mens jeg er borte.

Hun er også sånn at hun kan ligge å slappe av på gulvet, men i det jeg reiser meg fra sofaen for å lage mat, gå på do, eller noe, så spretter hun opp og rett i hælene på meg. Hun blir til og med med meg i dusjen. Men det er litt min feil, for fra hun var liten av så har jeg lært henne at det ikke er farlig å dusje, vi er alltid på masse tur, og hun blir alltid gjørmete, og dermed så må hun i dusjen og skylle av seg hver kveld. Så det hender hun vil være med en ekstra gang. Tror hun egentlig bare liker det veldig godt. Hun pleier å sitte med øynene igjen og bare slappe av.

Skrevet

Basert på ditt siste innlegg så tror jeg du legger alt for mye menneskelige følelser i din tolkning av hunden ;) Selv om de har det helt fint alene så er de jo selvfølgelig glad for og se eieren sin når den kommer hjem. En annen ting er jo at hennes reaksjon i det du kommer hjem garantert påvirkes av din reaksjon, enten du er vill og glad eller har dårlig samvittighet. At unghunder gnager på lister o.l. er ikke uvanlig. Og enig med Line, ikke la henne fotfølge deg over alt.

Ikke fordi at det er noe galt i og ha flere hunder, men jeg tror ikke du behøver og ha så dårlig samvittighet ovenfor den du har nå :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Tror jeg ikke har fått med meg alt men jeg tror ikk at hun trenger en hund til selskap. Det bråket kan jo faktisk være hunden som får lekeraptus. Ikke umulij når dem er i den alder. Foreslår som lenger opp her at du filmer og blir litt bevist på det kropsspråket ditt forteller hunden. Det kan hende du ser "tårer" når du er sliten eller lignende.

Skrevet

Tusen takk for kjempe fine svar. Er mer rolig på det nå som jeg forstår at sålenge hun klarer å slappe av og faktisk sove mens jeg er borte, så er det mer min dårlige samvittighet som sier at jeg må få en hund til.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...