Gå til innhold
Hundesonen.no

Har en rottweiler tispe på 1,5 år, og tenker på å skaffe meg en dvergpinscher på 4 år. Hva mener dere?


MarenMelissa
 Share

Recommended Posts

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette.. Hun er trøtt i trynet når jeg kommer hjem, og av og til kan jeg til og med gå bort i sengen hennes å vekke henne omtrent. Hun ligger å sover når jeg er borte, men den siste timen før jeg kommer hjem da er hun helt spinnvill får jeg høre fra naoen min. Det er så forskjellig fra dag til dag. Og før hun nådde året, så tygget hun på listene igangen, og har laget et stort hull i tapeten på soverommet. Nå i det siste har det gått greit, men det virker som hun har tårer i øynene når jeg kommer hjem. Vet ikke hva det betyr, men jeg får veldig vondt av henne. Hun virker veldig utfor når hun har vært så lenge helt alene, ligger å griner for seg selv. Det e helt forskjellig fra uke til uke! Noen dager e det som jeg sa, jeg kan komme inn døren og hun ligger å halvsover, imens andre dager så er hun helt spinnvill , Hopper opp på meg og får ikke nok av å hilse. Helt spinnvill. I TUSEN! Og det e når hun e så glad for å se meg at hun har tårer i øynene også. Jeg får så vondt av henne, at jeg vil ha en liten tass som kan holde henne med selskap mens jeg er borte.

Hun er også sånn at hun kan ligge å slappe av på gulvet, men i det jeg reiser meg fra sofaen for å lage mat, gå på do, eller noe, så spretter hun opp og rett i hælene på meg. Hun blir til og med med meg i dusjen. Men det er litt min feil, for fra hun var liten av så har jeg lært henne at det ikke er farlig å dusje, vi er alltid på masse tur, og hun blir alltid gjørmete, og dermed så må hun i dusjen og skylle av seg hver kveld. Så det hender hun vil være med en ekstra gang. Tror hun egentlig bare liker det veldig godt. Hun pleier å sitte med øynene igjen og bare slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basert på ditt siste innlegg så tror jeg du legger alt for mye menneskelige følelser i din tolkning av hunden ;) Selv om de har det helt fint alene så er de jo selvfølgelig glad for og se eieren sin når den kommer hjem. En annen ting er jo at hennes reaksjon i det du kommer hjem garantert påvirkes av din reaksjon, enten du er vill og glad eller har dårlig samvittighet. At unghunder gnager på lister o.l. er ikke uvanlig. Og enig med Line, ikke la henne fotfølge deg over alt.

Ikke fordi at det er noe galt i og ha flere hunder, men jeg tror ikke du behøver og ha så dårlig samvittighet ovenfor den du har nå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tror jeg ikke har fått med meg alt men jeg tror ikk at hun trenger en hund til selskap. Det bråket kan jo faktisk være hunden som får lekeraptus. Ikke umulij når dem er i den alder. Foreslår som lenger opp her at du filmer og blir litt bevist på det kropsspråket ditt forteller hunden. Det kan hende du ser "tårer" når du er sliten eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...